trinesblogg

Vi snakker ofte om å være en god rollemodell for barna våre. Det er jo veldig viktig og noe foreldre absolutt må ta på alvor. En annen ting som stadig vekk dukker opp er barn som ikke får kontakt med foreldrene sine, fordi de er opptatt med mobil eller nettbrett. Jeg må bare jobbe litt, skal bare si ifra om noe, må bare sjekke noe, skal bare se ferdig noe – er ofte svaret når barna prøver å få kontakt med foreldrene sine.

Er du da en god scrollemodell?

Hvis vi er så opptatt av at barna må være mindre på mobil og nettbrett – så er det ganske viktig at vi selv kan legge fra oss mobilen og svare når barna vil ha kontakt og snakke med oss. Det samme gjelder hvilken reaksjonstid vi som foreldre forventer av barna når vi tar kontakt med dem. Er det et gjennomgående mønster hos begge parter? Det kan være fint å snakke med barn om dette, slik at dere sammen kan ha en formening om hvordan dere ønsker å ha, det slik at unødvendig irritasjon og følelsen av å bli avvist kan unngås.

Problemstillingen opptar meg da det faktisk er en påstand jeg hører veldig ofte hos barn jeg møter. De sier de sliter med å få kontakt med foreldrene sine fordi de er opptatt med mobilen.

Til tross for at du som forelder er i samme rom som barnet ditt, betyr det nødvendigvis ikke at du er «tilstede». Barnet oppfatter deg som opptatt og fraværende når du er opptatt med mobil eller nettbrett.

Når barn har behov for kontakt er det viktig at de faktisk får det. Når de inviterer til kontakt, er det viktig at du er der og har tid til å se dem inn i øynene, snakke med dem og være der for dem. I noen situasjoner vil det være vanskelig å svare dem umiddelbart, det er fullt forståelig.  Da kan det være fint å gi dem et lite øyeblikks oppmerksomhet og si på en vennlig måte at du er opptatt nå og at du gjerne vil snakke med dem når du er ferdig med det du gjør.

Denne problemstillingen gjelder ikke bare i forhold til barn. Det er like viktig med dine andre relasjoner sånn som for eksempel kjæresten, venner, kolleger, familie – med andre ord i en hver sosial interaksjon med andre mennesker.

Derfor (også note to self):

En god scrollemodell legger bort mobilen når man er i en sosial sammenheng med andre mennesker, hvor det fordrer et tydelig kroppsspråk og direkte kontakt.

Trine ♥

Trenger du hjelp og noen å snakke med om barnet eller ungdommen din sin selvfølelse og ønsker påfyll til din egen verktøykasse som forelder. Ta kontakt HER!

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt med meg.

Selv har jeg vært heldig å ha noen gode rollemodeller i min oppvekst, spesielt mamma og pappa (pappa og meg på bildet).

Trine ♥

Trenger du hjelp og noen å snakke med om barnet eller ungdommen din sin selvfølelse og ønsker påfyll til din egen verktøykasse som forelder?

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse.

Jeg har sett mange barn ha det vondt fordi de blir eller har blitt mobbet. En konsekvens av å ha blitt utsatt for mobbing kan være at de mister gleden og tryggheten til å være seg selv og føle glede. En annen kan være at de slutter å blomstre og begynner å slite med søvn, negativt selvsnakk, vonde følelser, konsentrasjon, sinne, skolevegring eller andre utfordringer.

Mobbing kan være så mangt og oppleves så forskjellig både for den som blir mobbet og den som mobber. For at mobbing i det hele tatt skal eksistere, så må det skje en eller annen verbal eller non-verbal kommunikasjon eller tilnærming. Etter å ha jobbet med og analysert mange barn som mobber eller blir mobbet, så ser jeg at behovet for å styrke sosial kompetanse både hos dem som mobber og dem som blir mobbet (og alle rundt) er viktig å anerkjenne og gjøre noe med ASAP.

Barn blir daglig utsatt for forskjellige miljøer i klassen, skolen, idrett, fritid og familie. Det setter krav til å være i stand til å ha god omgang med folk rundt seg. Barn har behov for å vite hvordan de skal kommunisere godt med andre for å evne å ha god sosial kompetanse. Et annet viktig element er å gi næring til og bygge opp selvfølelsen, slik at barnet aksepterer seg selv fullt og helt.

Barn trenger også å forstå og akseptere at alle er forskjellige, med ulike egenskaper, talenter, holdninger, verdier, overbevisninger og hvilke troer de har. Dette er essensielt for å få bukt med mobbing og krenking i skolene. Det hjelper ikke å bare si at dette er en mobbefri skole! Det må jobbes systematisk over lang tid med et godt klasse og skolemiljø, samtidig som det formidles kunnskap som gjør hver enkelt elev i stand til å ha god selvfølelse og sosial kompetanse i hverdagen.

Det kan imidlertid være for sent å vente med dette arbeidet til ungdoms- og videregående skole. Jeg mener dette bør formidles og jobbes med allerede fra første skoledag. Da vil det etter min mening være enklere å ta til seg læring i andre fag også, som bidrar til at barn finner en mening med å gå på skole. Det bør selvsagt også stilles meget høye krav til sosial kompetanse og god selvfølelse hos alle som jobber med barn og ungdom.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er forfatter av denne bloggen og har lang erfaring som barne- og ungdomscoach. Hun er også gründer av Diameta og Go´nok. Diameta tilbyr foredrag og kurs for både elever og ansatte i skoler. Diameta bidrar også med kompetanseheving på område selvfølelse og livsmestring til skole og barnehageansatte. Diameta tilbyr èn til èn samtaler med barn og ungdom. https://www.diameta.no/om-diameta/

Hvilken følelse er den beste du vet spurte jeg min yngste sønn Samuel for noen år siden. Han svarte «jeg liker å være glad jeg, mamma».

De siste fem årene har jeg gjort mitt eget lille forskningsprosjekt der jeg har spurt mange barn og ungdom det samme spørsmålet.

Hittil har jeg bare fått like svar.

De svarer noe sånn som; «den beste følelsen er når jeg er glad» eller «jeg liker å være glad».

Når jeg spør hva som gjør dem glad, så kommer ofte svar som; å bare være sammen med mamma og pappa, venner, besteforeldre er veldig fint eller å gjøre noe de liker som å spille fotball, håndball, dataspill, leke, synge, tegne eller lignende.

Jeg har ikke fått et eneste svar som handler om å få voldsomme gaver eller andre materielle ting.

Hvis jeg skal tolke tilbakemeldingene om hva som gjør dem glad, så virker det som om barn gjerne ønsker å ha mer kvalitetstid sammen med folka sine, og de krever heller ikke at det skal gjøres så spektakulære ting. Ordtaket det enkle er ofte det beste, holder i massevis virker det som. Jeg vet det er viktig at vi foreldre er gode rollemodeller og viser dem at vi også setter pris på det enkle i livet og det som gjør oss glade. Barn og ungdom vil helst være glade, det er jeg ganske sikker på og det får de ved å være sammen med folk som betyr noe for dem og ved å gjøre noe de liker. Barn liker å se at foreldrene er glade og foreldre liker å se at barna er glade.

Hva som gjør akkurat deg glad, det er det bare du som vet. En ting er sikkert – du vet hvordan glede føles og hvor den følelsen kjennes i kroppen din. Vet du hvilke tanker og handlinger som gir deg den følelsen? Det å være bevisst hva du bruker tenke tiden din på, og hvilke valg du gjør på bakgrunn av den som bidrar til de følelsene du føler er viktig for å få mer av de tankene og følelsene du ønsker. Et lite tips: Tenk på hva du tenker på som gir deg de følelsene du føler. Tenk mer på det som gir deg gode følelser.

Kort fortalt: Det du tenker fører til det du føler. Velg med omhu!

Trine ♥

Samuel og mamma (Trine Øfsti Bråten). Det å ha folk rundt seg som viser omsorg, kjærlighet og som bidrar til glede – gir trygge og glade barn og ungdom.

Det er merkelig nok sjeldnere og sjeldnere jeg ser barn som leker i gata nå for tiden, hverken på ettermiddagene eller i helgene. Nå som det er sommer/sol/varme/ burde det vel strengt tatt vært flere ute… Hvor blir det av dem mon tro?

Joda, jeg har en idé om hvor de befinner seg til vanlig når det ikke er sommerferie…

En del barn har andre aktiviteter som for eksempel fotball, svømming, tennis, tae kwon do, sang, korps, håndball, hockey, dans, mm. Både i ukedager og i helger. For ikke å snakke om spillverden, en helt egen verden det nesten er umulig å komme seg ut av.

Det som kanskje har blitt endret de siste årene i forhold til aktiviteter er at det har blitt vanligere at en del barn deltar på mellom to til fire aktiviteter hver uke. Det er nok muligens en av årsakene til at vi ikke ser så mange barn i gatene lenger (tror jeg da). Isteden for så er de opptatt på hver sin kant med hver sine aktiviteter og har nok å henge fingrene i. I kjølvannet av dette, så er det dessverre noen barn som klager over at de er stresset og ikke får nok tid og ro til å gjøre lekser eller leke med skolevenner (har selv hørt dette hos barn) – men det er ikke så lett for et barn å si nei når anledningen til å delta på alle de gøyale aktivitetene byr seg og alle de andre også har mellom to eller fire aktiviteter. Da blir det liksom det som er vanlig og ”innafor”. Full forståelse for det sett fra barneøyne, de liker jo å ha det gøy. 🙂

Det å lære barn i tidlig alder at det vanlige er å ha flest mulig aktiviteter på en uke, er noe jeg lurer på om egentlig er bra for barna våre? Sett fra et press/stress perspektiv. Jeg har ikke hverken forsket på eller snakket med nok folk til å ta et standpunkt om dette enda  – men er veldig interessert i å vite mer om temaet og hva det gjør med den enkelte, lokalsamfunnet og samfunnet som helhet. Skriv gjerne i kommentarfeltet om du har noen fornuftige og konstruktive tanker rundt dette. Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på noen, det er mer en undring rundt akkurat denne trenden som er årsaken. 

Dette er helt sikkert ikke en sannhet for alle heller, det er sikkert mange steder barn er ute og leker – så dette blir jo bare min observasjon og opplevelse. Uansett hva det handler om – det er vi voksne som må sette grenser og sende barna ut for å leke isteden for at de sitter klistret foran skjermen og kanskje må vi til og med sette noen grenser for hvor mange aktiviteter det er forsvarlig å ha.

En ting vi vet helt sikkert er at frilek er viktig for å bygge og opprettholde god sosial kompetanse, fantasi og kreativitet. Det å være ute i det fri og bruke kroppen bidrar også til bevegelse og god helse både fysisk og psykisk.

Trine ♥