trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

10. oktober 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Noen refleksjoner rundt sykepleie vs helsepleie!

Noen refleksjoner rundt sykepleie vs helsepleie!

I anledning Verdensdagen for psykisk helse vil jeg reflektere litt rundt noe av det jeg mener påvirker både vår psykiske og fysiske helse.

Vi lever i et samfunn som for meg virker mer opptatt av sykepleie enn helsepleie. Den generelle mentaliteten kan ofte være at vi venter til det har oppstått et problem, for så å stå i kø for å få hjelp. Eller med andre ord så føler jeg det er mer vanlig med brannslukking og rehabilitering, fremfor å lære barn og voksne hvordan de kan ha en god psykisk og fysisk helse med livskvalitet og mening.

Så lenge jeg kan huske har det vært reklame for usunne matvarer, godterier og ikke minst brus. Det er det fortsatt og det er mange som lar seg påvirke av reklame. Spesielt barn og ungdom. Reklamen gjør at vi forbinder disse helseskadelige produktene med det vi ser og stort sett er det glade, friske, sunne og sporty mennesker som fremmer disse produktene. Reklamen sniker seg inn på de utroligste steder og uten at vi en gang vet det kan vi bli påvirket til å spise/drikke for mye og for ofte av dette som påvirker helsen negativt. På den måten kan det utvikle seg til å bli en dårlig vane eller avhengighet. 

For en del år siden var det også helt vanlig at foreldre røkte innendørs, i bilen, på flyet, i restauranten etc. og både voksne og barn ble utsatt for passiv røyking. Det har heldigvis blitt forbudt med røyking mange steder nå. Til tross for det er det fortsatt mange som røyker. Jeg har opplevd å miste en i nær familie, der årsaken var røyking – så jeg kan forstå at det kan være vanskelig å slutte med noe så avhengighetsskapende som det. Desto større grunn, og det finnes mange som kan hjelpe til med røykeslutt. I min verden burde det være forbudt å røyke og utsette seg selv og sine barn for det. Tenk så mye vi kanskje kunne spart i helsebudsjettet, som forøvrig nå i 2021 er på 239,7 milliarder kroner. 

På bakgrunn av det jeg skriver i de to foregående avsnittene, så er det mye vi blir utsatt for daglig som påvirker helsen vår negativt helt fra vi er barn. Vanene våre når det gjelder kosthold og andre avhengighetsskapende midler betyr mye for helsen. Ekspertene sier at 80 % av hvordan kroppen din fungerer / ser ut handler om maten du spiser. Livsstilssykdommer har i dagens samfunn dessverre nesten blitt helt vanlig, så det er opplagt at ikke alle er klar over, tenker over eller bryr seg så mye om det.

Jeg opplever at vi lever i et samfunn som fokuserer mer på sykepleie enn helsepleie. 

I min ideelle verden burde vi klare å gjøre begge deler. Både pleie de syke og pleie helsen. Så klart vi skal hjelpe de som har blitt syke av forskjellige årsaker, det er det helsevesenet vårt er eksperter på. Jeg savner bare litt mer fokus på hvordan folk kan ta vare på helsen, da det er viktig å forstå at alt henger sammen før de utvikler livsstilssykdommer eller andre plager.

Jeg skal ikke påberope meg å være en kostholdsekspert. Det jeg kan si er at dette er en stor interesse for meg og jeg har gjennom hele voksenlivet gjort egne studier og tilegnet meg en del kunnskap om hva som betyr noe for folks helse både fysisk og psykisk. Det er lite som tilsier at ikke levevanene våre når det gjelder mat og drikke betyr noe, og at det ikke er en fasit for alle er jeg overbevist om. Ikke la deg lure av all verdens slanketips, finn heller helsetips tilpasset deg – og for all del ikke la deg lure av reklamen. 

Forebygging gjennom å lære hvordan du kan pleie egen helse er en investering i befolkningens generelle folkehelse. Dette har stor betydning for folk flest og generasjonene som kommer. Fysisk og psykisk helsepleie bør være på grønn resept og enda mer lavterskel å få tilgang til enn det det er i dag.

Trine 

#verdensdagen #psykiskhelse #følgopp

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok har flere tilbud for å hjelpe mennesker til en god psykisk helse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

24. september 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Det er helt vanlig å ha utfordringer, det er hva du gjør med dem som avgjør din livskvalitet!

Det er helt vanlig å ha utfordringer, det er hva du gjør med dem som avgjør din livskvalitet!

De fleste jeg møter i jobbsammenheng har en eller annen utfordring/problem og et ønske om å få det bedre. Det er noe i deres liv som ikke fungerer optimalt, ergo noe må endres. Noen er veldig motivert for å gjøre endringene som skal til og andre er ikke helt klare enda. Begge er helt ok. Alt til sin tid. 

I min jobb som coach, så er det helt avgjørende at de som kommer til meg er klare og motiverte for endring – det er faktisk et krav hos meg. Først da kan jeg gjøre jobben min på en god og konstruktiv måte. Jeg har stor respekt for at noen ikke er klare enda, og i de tilfellene vil jeg anbefale andre dyktige hjelpere i mitt nettverk som kan hjelpe vedkommende der de er. Det er viktig å få den hjelpen man trenger, der hvor man er i livet. 

Tre faser:

  1. Det er forskjellig utgangspunkt for hvorfor folk trenger hjelp og det er faktisk ingen skam å få litt hjelp av og til. Jeg pleier å si det sånn: Når du har feid nok ting (problemer) under teppet, så begynner du å snuble i dem. Da er det på tide å ta dem frem og få litt hjelp med å sortere ut og legge tingene der de hører hjemme. Dette gjelder både barn, ungdom og voksne. 
  2. Når vi kommer til selve utfordringen, så kan det noen ganger være ganske likt hos folk. Med det så mener jeg hvordan utfordringen oppleves hos den enkelte. For eksempel så er det veldig vanlig å kjenne på følelsen av å ikke være god nok. Tankespinn og følelsessvingninger er også helt vanlig. At livet føles meningsløst kan også dukke opp i slike prosesser. Dårlig søvn, stress, prestasjonspress, angst og nedstemthet er også helt normalt. Årsaken til disse utfordringene er det ikke alltid folk er klar over derimot, og det kan i mange tilfeller være fint å forstå.
  3. Veien ut av dette kan være veldig forskjellig. Derfor er det viktig å være i en prosess der man jobber mot et mål, samtidig som man er åpen for å justere og forstå underveis. Motivasjon for å gjøre endring er vesentlig sammen med egeninnsats – da er det lettere å nå målet. 

Jeg opplever at de fleste som kommer til meg første gang, skulle ønske de visste hvor lite farlig det er og at spesielt voksne skulle ønske de hadde gjort det tidligere. Barn og ungdom lurer ofte på hvorfor de ikke lærer noe av dette på skolen. Det forstår jeg. Det kunne de godt ha gjort, for da kunne deres mentale verktøykasse vært større på livets reise samtidig som viktige temaer i oppveksten kunne blitt avmystifisert, snakket om og forstått. Det å tilegne seg strategier for hvordan du takler livets mange forskjellige faser av utfordringer, kan være noe av det viktigste du lærer – og det vil mest sannsynlig øke livskvaliteten til veldig mange mennesker. Helst i ung alder og heller sent enn aldri. 

Trine

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

28. august 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Hvis jeg skal være helt ærlig…

Hvis jeg skal være helt ærlig…

Jeg tror jeg må være litt ærligere om hvilke historier jeg har blitt fortalt over flere år fra foreldre og uskyldige barn, som fortvilet bare prøver å komme seg gjennom skolehverdag og fritid. Barn og ungdom ønsker helst å være med venner, ha det bra med familien, delta på fritidsaktiviteter og ha det bra har jeg blitt fortalt.

Historiene fra alle disse foreldrene over mange år er ganske like dessverre. De forteller om et system som ikke fungerer optimalt for deres barn. De forteller at for at barnet deres skal få den hjelpen de sårt trenger på skolen, så må de søke hjelp i det offentlige hjelpeapparatet. Der blir de stort sett etter hva jeg har blitt fortalt møtt med en diagnosejakt. Mye verdifull tid blir brukt på å finne en diagnose, ellers får ikke barnet ekstra ressurser på skolen. Det er mye fortvilelse, bekymringer, irritasjon og håpløshet som ligger bak mange av disse historiene.

Jeg har jobbet i skolen selv, både med skolemiljø og enkelt elever og sett mange barn falle mellom to stoler. Barn som med litt ekstra ressurser fra fagpersoner innenfor mental helse kunne gjort underverker for både barnet, klassemiljø og ikke minst lærer. Det er mange barn som ikke trenger en diagnose, det er jeg ganske sikker på.

Med denne måten å hjelpe barn, så kan vi risikere å bidra til flere syke voksne. Mange trenger BUP, så det er ikke det jeg vil frem til nå. Mitt poeng er at en del kunne fått lavterskel hjelp.

BUP står for Barne- og ungdomspsykiatri. De tilbyr utredning og behandling til barn og unge under 18 år med psykiske lidelser eller problemer og deres familier, der det foreligger psykisk lidelse og hvor det er nødvendig med tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kilde: Ahus

Min påstand er at ikke alle som får beskjed (via støtteapparatet) om å ta kontakt med BUP burde ha et stort behov for å gjøre det. Det bør være rom for å få inn ekstra ressurser i skolen, uten å involvere en offentlig hjelpeinstans som har som hovedoppgave å hjelpe de med psykiske lidelser. Det kan i verste fall føre til feil bruk av et viktig tilbud til noen som sårt trenger hjelpen BUP kan gi, og det skaper enda lengre køer i det offentlige hjelpeapparatet.

Mange barn og ungdom som har kommet til oss, har etter å ha vært hos BUP over en periode (noen ganger flere år) etterlyst flere verktøy. De sier til sin mor og far, sitat: «det eneste jeg gjør hos BUP er å fylle ut spørreskjemaer og prate om problemene. Nå er jeg lei av det – jeg vil heller ha noen konkrete verktøy». De unge etterlyser selv verktøy!!! Det syns jeg vitner om kloke barn og ungdom. De er løsningsorienterte og sier ifra at nå er det nok prat, nå vil jeg lære noe mer.

Min erfaring etter å ha jobbet med barn, ungdom og foreldre i mange år er at det er nettopp det de trenger. Flere verktøy for å hjelpe seg selv og ha gode relasjoner. Barn og ungdom er faktisk veldig opptatt av hvordan de kan ha det bra, det har jeg sett gang på gang når jeg underviser i Diameta sin verktøykasse.

Konklusjonen er at barn og ungdom trenger å lære mer om sin egen mentale helse. Dette er lavterskel og primærforebygging, dette bør komme inn via skolen som ekstra ressurser og dette må gjøres av fagpersoner. I tillegg så bør alle barn i Norge undervises i faget folkehelse og livsmestring av enten lærere som kan dette faget eller fagpersoner innenfor mental helse. Til slutt så du ikke misforstår meg. Jeg mener ikke at alt om dette temaet skal legges utelukkende over på barn og ungdom. Det er også svært viktig at foreldre og støtteapparatet rundt et barn vet hvordan man kan støtte oppunder barnets selvfølelse og livsmestring.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

30. april 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Den 2 mai 2021 fyller jeg 50 år…

Den 2 mai 2021 fyller jeg 50 år…

Det kvalifiserer for noen ord…

Jeg skulle egentlig ha en skikkelig 50-års bursdagsfest, men måtte dessverre avlyse som så mange andre i denne rare tiden. Jeg fikk ihvertfall gleden av å planlegge den. 🙂 Det blir allikevel litt feiring, om ikke med så mange jeg hadde ønsket på en gang, så over flere dager med mindre grupper av familie og venner.

Hvordan føles det å bli sååå gammel? har jeg fått spørsmål om i det siste… 

Akkurat i disse dager symboliserer tallet 50 et jubileum og det er jo litt ekstra stas. Tallet i seg selv betyr at jeg har mange års trening på være meg. Det gjør det mulig å ha det så bra som mulig i hverdagen, både i medgang og motgang. Den kunnskapen hadde jeg ikke da jeg fylte 20, 30 eller 40. Forskjellen nå er også mer ro, tilstedeværelse og bevissthet rundt hvem jeg er og hva som gir mening for meg. Det at jeg står stødig i meg selv med mine verdier, betyr også at jeg tar valg (både gode og dårlige) basert på det jeg står for. 

Det er mye enklere å leve på den måten syns jeg. Omfavne alderen, være glad, tilfreds og rar, sette grenser, vite hva jeg skal bruke tiden min på, hvem jeg skal bruke tiden min med og ikke minst hva som er viktig for meg. Jeg sier dette med ydmykhet og takknemlighet, fordi jeg har vært heldig og fått muligheten til å lære av så mange flotte mennesker jeg har møtt over flere tiår, samt hatt gode rollemodeller i oppveksten. I tillegg kan jeg takke meg selv, da jeg har nysgjerrighet og vitebegjær som personlige egenskaper. De har alltid vært en del av meg fra da jeg var liten.

Kort oppsummert, det føles bra å bli 50.

Med den erfaringen og læringen jeg har opparbeidet meg hittil, er et av de viktigste målene mine å leve et godt liv med god helse. På reisen videre ønsker jeg også å dele noe av kunnskapen jeg har med mine coachingkunder og dem som er interessert. 

Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av hvordan ha en god psykisk og fysisk helse, og bruker mye tid på å studere og lære mer om disse temaene. Det blir viktigere og viktigere jo eldre man blir. Jeg tror det er noe av det viktigste vi mennesker kan lære noe om, for at vi skal ha det så bra som mulig og holde oss friske og glade. Jeg tror også det vil variere fra person til person hva god helse innebærer for den enkelte, derfor mener jeg det er vel så viktig å lære seg å lytte innover.

Takk for at du tok deg tid til å lese noen ord om det å bli 50 🙂

Det gledes! 🙂

Trine ♥

12. mars 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Hvorfor er selvfølelse så viktig også på arbeidsplassen?

Hvorfor er selvfølelse så viktig også på arbeidsplassen?

Selvfølelse handler om hva du føler om deg selv, hvor verdifull du føler deg og at du for det meste føler deg god nok som den du er. God selvfølelse er derfor viktig for å ha det bra og takle det livet byr på både på jobb og fritid. 

På generelt grunnlag er det svært viktig både for deg og din arbeidsgiver at du har god selvfølelse. Det skaper bedre trivsel og resultater på arbeidsplassen og reduserer sykefraværet. God selvtillit er bra det og… det kommer ofte som et resultat av god selvfølelse når vi er trygge på oss selv og vet hva vi har lyst til å drive med, være gode til og bli bedre på.

Hvordan finner jeg ut om jeg tapper eller gir næring til selvfølelsen på jobben min?

Uansett om du jobber med mange eller få mennesker, så vil du alltid måtte kommunisere med folk på jobb både digitalt og fysisk. Hvordan dere kommuniserer med hverandre påvirker selvfølelsen. Reflekter litt over dette neste gang du er på jobb. Hvem gir deg en god følelse? Hvem gir deg en dårlig følelse? Kommer du ofte i konflikter? Hvordan møter du andre? Hvilken følelse gir du andre? 

Har du en leder som er bevisst det å kommunisere godt med andre, så er sjansen større for at hele teamet har det gøy på jobb og leverer gode resultater. 

En annen ting som er viktig for at selvfølelsen skal blomstre på jobb er at du er rett person – på rett sted. Det vil si at du for det meste trives med arbeidsoppgavene dine. Gjør du ikke det, så er det ganske ødeleggende for selvfølelsen. Det å bruke store deler av dagen på å gjøre noe du ikke liker spesielt godt, gir ikke den næringen du trenger for å gjøre en god jobb. Det kan derfor ha flere negative ringvirkninger og gjør at du kanskje etterhvert går på akkord med hvem du er som menneske. I så tilfelle – vær åpen med sjefen din om at du kan tenke deg noen andre oppgaver. Har du en leder som ikke forstår deg eller ikke kommuniserer bra? Kanskje er tiden inne for å finne deg en annen jobb. Kanskje kan du løfte problemstillingen til et høyere nivå, slik at det er mulig å ta tak i hvordan dere kommuniserer i bedriften slik at alle vil nyte godt av det.

Anerkjennelse, ros, respekt, mestring og motivasjon er viktig for å gi næring til selvfølelsen og det er viktig for å føle glede, engasjement og mening. Du bruker mye av tiden din på jobb og «arbeids»livet er for kort til å pine deg gjennom dagen. 

En leder med manglende kommunikasjonsferdigheter sammen med meningsløse arbeidsoppgaver går på selvfølelsen løs. Bruk stemmen din og fortell hvordan du har det. Det kan til og med bidra til at arbeidsplassen blir bedre for andre, men husk å si ifra på en god måte. Kanskje det kan skape enda flere arbeidsplasser med trivsel, vekst og glede. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

9. februar 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Det er mange som sliter mye om dagen…

Det er mange som sliter mye om dagen…

Det kommer frem flere og flere følelsesreaksjoner på situasjonen vi lever i, som er bekymringsfullt. Vi mennesker er alle ulike og har ulike måter å takle utfordringer. Det viser tiden vi lever i. Vi som nasjon har vi gått fra aksjon stå på vilje, dugnadsånd og å vise solidaritet til reaksjon sorg, sinne, apati og meningsløshet.

Til en viss grad er vi alle alene og ensomme individer, spesielt om vi sitter med tankene og følelsene våre uten å dele de med andre. Da lever vi i ensomhet og det er lettere tenke at det er bare jeg som har disse tankene og det er sikkert bare jeg som er:

  • lei denne pandemien
  • lei meg over å ikke treffe mine nære og kjære
  • frustrert og usikker på hva livet vil bringe
  • i sorg over å ha mistet jobb og livsgrunnlag
  • frustrert og lei meg over å miste ungdomstiden
  • reaktiv og ikke orker noe som helst
  • savner venner og sosiale sammenkomster
  • savner å føle glede
  • savner å være en del av noe
  • føler livet er helt meningsløst
  • redd for fremtiden
  • føler en altoppslukende frykt

Disse tankene er faktisk helt normale å ha etter å ha levd så lang tid i en krisesituasjon og det er helt normalt å være lei og oppleve tiltakstretthet nå.

Siden tanker og følelser henger tett sammen, så vil det du tenker bli det du føler og din indre tilstand blir påvirket av nettopp det. Ha det i bakholdet, alltid.

Jeg liker metaforer, og pleier ofte å snakke om det å skyve ting under teppet. I prinsippet mener jeg at det å skyve ting under teppet betyr å unngå å ta tak i problemer. Når du har skjøvet nok ting under teppet, så vil det bli en liten/større eller stor bulk i teppet. Når bulken blir stor nok, så begynner du å snuble i den. Det samme skjer om du unnlater å ta tak i problemer, da blir de enten bare liggende der uløst eller de bli til større problemer som du møter om igjen. 

Noen ganger er det også tankene våre som bidrar til at noe blir et større problem enn det egentlig er. Da kan en strategi være å snakke med noen som kan hjelpe deg å balansere ut tankene. Hvis du merker at personen du snakker med bidrar til å forsterke problemet eller gjøre deg motløs, er det lurt å finne en annen samtalepartner. En som gir deg påfyll av det du trenger for å løse problemene. 

Hvor mange problemer har du under teppet ditt nå? Hva kan du gjøre annerledes for å ta tak i det du har liggende der? 

Et tips til problemløsning: Skriv ned hva du tenker på som bekymrer deg eller er et problem, så du har oversikt. Ikke prøv å løse alle problemer på en gang, men gå mer systematisk til verks. Når du har oversikt kan du kanskje rangere problemene fra viktigst, nest viktigst osv. samtidig som du også noterer deg om det går an å løse det eller om det må vente litt. Noen problemer kan ikke løses umiddelbart, så ikke bruk altfor mye energi på disse – bruk heller energien på det du kan løse. Ofte så kan det være lurt å lage en «to do» liste på problemløsning. Når du starter med noe du klarer å løse, så får du også mer energi og motivasjon for å løse neste problem. Et viktig verktøy å merke seg i denne sammenhengen er å ha en god sparringspartner/samtalepartner. Da er det ofte lettere å ta gode valg og du vil føle deg mindre ensom.

Jeg kan også til slutt avsløre en hemmelighet. Folk elsker å hjelpe og folk blir glade for å bli spurt om de kan hjelpe, kanskje hjelperne føler seg verdifulle de også – men vær varsom for å misbruke hjelpen og sørg for å vise takknemlighet.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

4. desember 2020
av Trine
0 kommentarer

Vekt eller helse først?

Det finnes utallige «mirakelkurer» på markedet for å gå ned i vekt, og for mange er vekt og utseende den aller viktigste motivasjonen når man kjøper inn mat og drikke.

“Så lenge man kan holde vekten, så er ikke helsa så viktig der og da”, er en tankegang jeg ofte registrerer.

Problemstillingen vekt, blir barn og ungdom formelig bombardert med fra tidlig alder, og i mange sammenhenger. Barn helt ned i 10-11 års alder, og kanskje også enda yngre, tenker – og bekymrer seg – for vekt og utseende.

Det barn og ungdom derimot ikke tenker på, er hva de risikerer ved å ha et usunt forhold til dette. Det være seg om de ikke får i seg nok mat, eller bare får i seg mat som holder dem slanke og ikke nødvendigvis bidrar til god helse. Mange av dem er for unge til å kunne forstå konsekvensen av dette. Og kanskje enda mer alvorlig er det at mange voksne ikke tar dette innover seg. Hvordan skal vi da forvente at barn kan eller vil ta dette på alvor?

Jeg har fått en rekke henvendelser om dette viktige temaet, med ulike vinklinger. La meg ta ett konkret eksempel.

Barn kan komme til meg og fortelle at det oppfattes som trendy å si at man ikke har spist noe i dag, og/eller at man ikke har med seg matpakke på skolen. Dette får man med andre ord anerkjennelse for blant medelever. Jeg reagerer sterkt på dette, da det rett og slett er alarmerende. Spesielt fordi det går utover så mange sentrale kroppslige funksjoner hos et barn, som konsentrasjon, hormoner, hukommelse, fordøyelse, immunforsvar, generell vekst og utvikling osv.

Det å misbruke helsen på denne måten, både ved å enten få i seg for mye usunn mat og drikke, eller for lite/ingen mat i det hele tatt, så går det selvsagt ut over helse og livskvalitet. Dessverre er dette allerede et stort samfunnsproblem.

Folkehelse bør derfor gis en ny dimensjon og vinkling, der vi tydelig uttrykker forventning om at man tar vare på helsen sin.

Problemet vil uansett angå oss alle, mye fordi samfunnet må bruke stadig større andel av helsebudsjettene på rehabilitering og reaktiv behandling, når ikke folk vet eller anerkjenner hvor viktig det er å være proaktiv og ta vare på seg selv og barna sine.

En liten digresjon…; – Hva er viktig for deg for å ha god livskvalitet?

Mange vil kanskje svare kjærlighet, samhold, trening, reiser, gode stunder, venner, familie, hobby osv.

Det er absolutt veldig viktig med alt dette, men det er også en annen ting som er viktig å huske på: – Hvis du av forskjellige årsaker får redusert helse på grunn av dårlig kosthold og livsstil, så vil du dessverre oppleve å ha lite eller intet overskudd til alle de positive og stimulerende aktiviteter og tiltak som faktisk gir deg livskvalitet.

Å ha god helse – både fysisk og mentalt – er så viktig at det bør stå øverst på alle menneskers liste over hva som er viktigst for deg i livet ditt.

Dette har mye med kunnskap og bevisstgjøring å gjøre. Et skritt på veien kan være å flytte god helse til en topp prioritert verdi i din tilværelse. Tenk deg en situasjon der du plutselig mister helsen, som du sikkert “tar for gitt” i dag…. – Hva sitter du igjen med? – Hvilken livskvalitet har du da? – Hvordan blir det for familien din? – Hva mister du? – Hvorfor er god helse viktig for deg?

La derfor det å ta vare på helsen din bli mer attraktivt for deg enn å bare tenke på vekt og utseende.

Hva trenger du av kunnskap for å ta bedre vare på helsen din? Tenk deg hvilke ringvirkninger dette vil ha for deg, menneskene rundt deg, og ikke minst arbeidsplassen din. Tenk deg hvor mye mer overskudd og glede det vil gi, om du bevisstgjør deg og endrer dine prioriteringer og verdier på dette området.

God helse handler nemlig om 4 grunnleggende forhold i vår tilværelse:

  • Sunt kosthold
  • Fysisk aktivitet
  • Nok søvn
  • Mental trening.

Ingen kan – eller bør – si seg uenig i dette.

Derfor blir svaret det åpenbare: – helsen først!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

3. oktober 2020
av Trine
0 kommentarer

Dine indre verdier: – lever du etter dem?

Er du klar over dine gode indre verdier?

  • Det som gjør deg til den du er og vil være
  • Det som styrer det som er viktig for deg

Lever du i tråd med dine gode verdier eller er det noe du trenger å endre på som vil hjelpe deg til å etterleve dem?

Det å være klar over hvilke verdier du har er viktig. Verdier er som en indre GPS for å navigere og ta riktige valg for deg selv. Hvis du velger noe på bakgrunn av hva andre mener du burde gjøre, så kan det hende du ikke tar dine egne verdier på alvor. Når du tar valg på bakgrunn av dine egne verdier, så påvirker det hva du står for, hva du gjør, hvem du er sammen med og hvordan du oppleves – og du kan oppleve mer harmoni i deg selv.

Dine verdier blir påvirket av hva hjernen din tar til seg av inntrykk, så vær bevisst hva du bruker tiden din på. Det kan fort bli din virkelighet.

Jeg anbefaler å lytte til denne podcasten om verdier, den oppsummerer temaet godt. On Purpose nr.172. Klikk HER for å komme til podcasten.

I denne podcasten snakker han om høyere og lavere verdier som han lærte om fra sin tid som munk. Høyere verdier har en oppløftende virkning i retning av lykke, mening og oppnåelse. Lavere verdier driver deg mot angst, depresjon og lidelse.

Her er en oversikt over høyere verdier:

  • Fryktløshet
  • Renhet I sinnet
  • Takknemlighet
  • Nestekjærlighet
  • Aksept
  • Selvoppofrelse
  • Grundige studier
  • Redelighet
  • Nøysomhet
  • Ikke vold
  • Veldedighet
  • Ærlighet
  • Fravær av sinne
  • Forsakelse
  • Perspektiv
  • Medfølelse med alle levende vesener
  • Unngå å lete etter feil
  • Tilfredshet
  • Godhet
  • Integritet
  • Målrettethet

Lavere verdier:

  • Grådighet
  • Begjær
  • Sinne
  • Ego
  • Illusjoner
  • Misunnelse

I løpet av dagen, vær bevisst på hva som påvirker deg negativt (vær ærlig med deg selv) og hva som påvirker deg positivt. Prøv så langt det lar seg gjøre å bruke mindre tid på det som påvirker deg negativt og mer tid på det du tror kan påvirke deg positivt. Det kan være alt fra det du gjør til hvem du tilbringer tid med. Gjør endringer underveis om noe ikke virker som det skal. Ta deg tid til å få klarhet i hva som er dine verdier, det vil hjelpe deg til å leve ditt liv, gjøre det som er riktig for deg, finne flokken din og stå imot påvirkninger utenfra.

Trine ♥

10. juli 2020
av Trine
0 kommentarer

Hvorfor er folk misunnelig?

Jeg snakket med en veldig hyggelig dame som minte meg på at misunnelse dessverre fortsatt er svært utbredt, kanskje mye mer enn vi er klar over.

Jeg liker å fundere og reflektere over hvorfor ting skjer og i dette tilfelle – hvorfor folk er og blir misunnelig? Jeg tror det har en sammenheng med hvor godt vi har det med oss selv sånn innerst inne. Det er nok ikke alle som er bevisst på at de er misunnelig, da dette kan være et mønster vi har utviklet som det er utfordrende å komme ut av. Hvis folk føler seg mindre verdt enn andre, så kan det gi grobunn for misunnelse.

For å unngå dette er det viktig med selvinnsikt, selverkjennelse og det å jobbe opp en god selvfølelse (og selvbilde) som gir nok indre trygghet til å være deg selv.

Åpenbar misunnelse forekommer i praksis på flere måter. For eksempel: baksnakking, falske rykter, stygge blikk, utestenging, ekskludering, manglende inkludering, erting og mobbing. Det du kan risikere ved å vise misunnelig adferd er å drive folk bort fra deg i tillegg til at du faktisk gjør livet vondt for andre. Klarer du ikke å dy deg, vel da er kanskje nye adferdsstrategier verdt å vurdere og etablere.

Det er tro det eller ei mye hyggeligere å være raus og gi folk ros og støtte og være sammen med folk som er rause og støttende tilbake. Du vinner så mye mer på det både på kort og lang sikt. Det gir til og med glede for begge parter. Vær en som støtter og unner andre å være seg selv og husk at det beste er å være autentisk i forhold til den du er, da blir det mye lettere å være deg. Det samme gjelder i relasjon til andre. Kan du ikke være deg selv i dine relasjoner, så er det noe å tenke over og kanskje gjøre noe med. Innimellom må vi til og med kanskje slå opp med venner som drar oss ned eller får oss til å føle oss dårlige. Lytt til magefølelsen!

Det er dessverre alt for lett å sammenligne seg med andre og bli misunnelig. I dagens SoMe samfunn er det lettere enn noen gang – det er fullt forståelig. Vær selektiv med hva du bruker tiden din på.

Her er tre ting å tenke på og praktisere, som kan gi deg mindre risiko for misunnelse og behov for sammenligning:

  • Ikke mist fokus – husk på hva som er riktig og viktig for deg
  • Vær tro mot din unikhet. Alle har noe de er gode på – finn det og bruk det
  • Vi mennesker er ment å være forskjellige – vær nysgjerrig, raus og ikke dømmende

Trine ♥

18. mars 2020
av Trine
0 kommentarer

Tidenes Wake-up call!

Dette er tidenes Wake-up call!

Dette er ikke en tid for å være ego. Ego-tripping vil bli svært synlig i disse dager, og her vil vi kunne «skille klinten fra hveten», for å bruke det uttrykket. Er du ego eller hel ved, det er spørsmålet nå.

Det er store og omfattende ringvirkninger om dagen, og det er nesten ikke til å tro at et bitte lite virus står i fare for å vippe hele verdensøkonomien av pinnen på denne måten. Det er av dette grunn nok til å spørre seg hvor bærekraftig samfunnet vårt egentlig er, når vi ser risikoen vi nå står overfor.

Samtidig står vi alle i et mediehysteri og tilnærmet «frykt-propaganda» av de sjeldne. Det er ikke rart mange bærer på frykt, og blir skremt og redd. Jeg syns det er viktig at mediene tar litt ansvar for all frykten som nå blir spredd. Dette kommer til å ha store konsekvenser for den psykiske helsen til mange mennesker i lang tid, noe som igjen vil gå utover vår økonomi – både for nasjon, bedrifter og individ. Vi vet at frykt og redsel over tid bringer angst og depresjon. Tenk over det….

Det er lett å bli maktesløs og tilnærmet paralysert nå, men ett grep kan du selv ta: – slutt å lese alt du kommer over av nyheter som sprer slik frykt. Nå i disse dager er det eksempelvis mye hyggeligere stemning på SoMe. Tonen der er stort sett veldig hyggelige og man er rause med hverandre. I tillegg er det en sterk dugnadsånd allerede, som vi ikke skal glemme. Og, tar du turen ut i marka, er det smil og nikk som gjelder. Rett og slett god stemning og vår i luften…

Det som er ganske sikkert nå om dagen er at vi uansett får en mulighet til å ta en pause fra den vanlige hverdagen, og med det bringer mulighet for å reflektere over hva som virkelig betyr noe for oss. Hva er vi egentlig, uten overfloden av materielle ting? Det kan jo hver og en reflektere over hver for seg, i disse tider.

Nå og etterhvert er også tiden inne for mange å tenke nytt, finne løsninger og nye og mer bærekraftige måter å drive business, det offentlige, kommune og stat.

Det vi uansett vet, er at tiden så definitivt er inne for å vise solidaritet ved å samarbeide, følge retningslinjer, vise omsorg og vennlighet.

Og husk å PUSTE med magen! 🖤

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Diameta er opptatt av å styrke og opprettholde god selvfølelse hos barn og ungdom, slik at de blir motstandsdyktige og har styrke og trygghet i seg selv når utfordringer oppstår. Dette er forebygging og dette må læres! Det må helst læres før barnet opplever en traume som setter så dype spor at det får problemer med å delta i samfunnet. Når barnet har nok motstandsdyktighet vil barnet tåle mer. Elsk barnet ditt høyt, og slutt å sy puter under armene – da lærer de seg ikke å bli selvstendige individer.