trinesblogg

Hvor ofte sier du det til folka rundt deg?

Min yngste sønn er et av de menneskene jeg vet som er flinkest til å uttrykke hva han føler for dem rundt seg. Det gjør at jeg også blir enda flinkere til å si hva jeg føler. Han sier VELDIG ofte ”mamma – jeg elsker deg” eller «mamma – jeg er såååå glad i deg at hjertet mitt nesten eksploderer” eller «mamma – når jeg ser på deg så får jeg glitter i øynene”. Jeg kjenner at hver gang, selv om han sier det ofte, så gjør det noe med mine følelser. Jeg føler meg elsket og det å føle seg elsket er i hverfall en av de beste og viktigste følelsene jeg vet om.

Jeg vet at mange barn ønsker og trenger mer omsorg og kjærlighet. Mer gode ord som handler om den de er og ikke bare hva de kan eller hvor fine klær de har på. Mange barn ønsker og trenger å føle at de er gode nok som den de er, de trenger ikke kommentarer som trykker dem ned som fører til at de selv ikke føler seg gode nok. Det viktigste er at de føler seg elsket. Du som forelder kan bidra til at barnet ditt føler seg mer elsket bare ved å si: ”Jeg er glad i deg”.  Det er kun fem små ord, som ikke tar lang tid å si og som betyr så uendelig mye. Vi trenger mer kjærlighet! Kjærlighet som medisin kan brukes både forebyggende og rehabiliterende. Det er helt gratis, har ingen bivirkninger og kan redde liv.

I tillegg vil jeg oppfordre både barn og voksne til å begynne og si flere gode ord til folka rundt deg som handler om hvem de er som person. 

Her er noen forslag:

Jeg er glad i deg

Jeg elsker deg

Jeg liker deg

Jeg er stolt av deg

Du er en fin person

Jeg liker humoren din

Du er en god venn

Jeg synes du er omsorgsfull og snill

Du er morsom å være sammen med

Det er alltid så fint å være sammen med deg

Du er bare helt herlig

Du er unik og en fantastisk person

Du er god nok akkurat som du er

Du har en bra måte å være på

Du er verdifull

Du er smart

Du er snill mot vennene dine

Du har mange gode meninger

Du er tøff

Du er modig

Jeg blir motivert av å være med deg

Du sprer så mye glede rundt deg, jeg blir glad av å være sammen med deg

Du er klok

Du er alltid blid og glad

Du er fin

Jeg har et ønske om at flere mennesker vil se personen bak alt det ytre og ikke nødvendigvis bare det de har på seg eller hvor flinke de er. Det er når vi snakker til egenskapene bak den man er at vi styrker selvfølelsen. God selvfølelse er viktig for å ha det bra.

Definisjon selvfølelse: Det du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er. Har du god selvfølelse så vil du akseptere deg selv (og andre) som den du er, føle deg verdifull og god nok som den du er med dine egenskaper og talenter.

Definisjon selvtillit: Den enkeltes tro på sin evne til å prestere.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

Påstand: Barn som mobber har det ikke godt inni seg. Forskere sier at barn som mobber kan få store problemer senere i livet.

Ta vare på den som blir mobbet og hjelp barnet med hvordan det skal håndtere mobbingen og det som har skjedd. Lav selvfølelse er en av konsekvensene ved å bli mobbet, så det å styrke selvfølelse er viktig og en vesentlig del av oppfølgingen til barnet. Barn som blir mobbet skal ikke under noen omstendigheter straffes for at de blir mobbet ved å måtte bytte skole, sitte utenfor rektors kontor, være inne i friminuttet eller lignende. Dette er brannslukking.

Forslag til håndtering av mobbesaker i skolen: Når noen blir ertet eller plaget over tid defineres det som mobbing. Hjelp den som mobber! Så fort mobbing blir avdekket, skal det settes inn ressurser på den som mobber og han eller hennes familie. En person fra den instansen som er riktig skal ta kontakt med familie og dra på hjemmebesøk. Det kan for eksempel være skole, barnevern eller BUP. Dette er såpass viktig forebyggende arbeide at det gjerne kan opprettes egne stillinger til denne type jobb. På hjemmebesøket skal det kartlegges årsak til mobbing. En av årsakene kan være at barnet har lav selvfølelse, forsøker å hevde seg selv eller vil ha oppmerksomhet. En annen årsak kan være at det er familiære forhold som ligger til grunn for at barnet ikke har det godt. Det kan være utallige andre grunner til at barn mobber, og det er derfor viktig å finne årsak. På den måten vil barnet få best mulig hjelp. Aktuelle tiltak skal settes i verk både ovenfor barnet og i familien.

Barn skal vokse opp til å bli selvstendige individer og det er derfor viktig å lære dem at deres handlinger har konsekvenser. Sånn er det når vi er voksne også. Dersom en arbeidstaker mobber en annen arbeidstaker kan han eller hun få oppsigelse. Dersom noen truer slik at det fremkaller frykt hos andre mennesker kan føre til politianmeldelse. Det er derfor veldig viktig at man håndterer mobbesaker på en proff og lik måte i hele samfunnet vårt. Alle barn skal vite hva som skjer dersom de mobber andre. I dag er det helt tilfeldig hva som skjer og hvilke rutiner hver enkelt skole forholder seg til og hvilke tiltak de setter i gang.

Jeg oppfordrer deg som leser til å dele videre, vi må få bedre rutiner for å følge opp mobbing og ikke minst for å få slutt på mobbing. Min påstand er at det ikke er så mange hverken foreldre eller barn som vil ha hjemmebesøk fordi barnet deres eller de selv har mobbet andre. Jeg tenker dette er en fin måte å forebygge, samt avdekke forhold hos barn som ikke har det godt.

Trine ♥

En deilig og lang sommerferie er forbi for barn, ungdom og foreldre. Late, opplevelsesrike, spennende, koselige, deilige dager der man stort sett kan gjøre som man vil er snart slutt. I sommerferien kan man sove lenge, leke med venner, være med familie, legge seg sent, spise masse is, nyte skolefri, leksefri, ha frihet til å gjøre (nesten) det man vil og være med foreldre og føle seg god nok som den man er. Det er nesten som en drømmeverden for mange barn og unge. 🙂

Noen gruer seg til skolestart, akkurat som du som forelder noen ganger kan grue deg til å starte på jobb igjen. Vi voksne har ofte ubevisste strategier for å håndtere overgangen, også er det nok av råd på nett om hvordan komme raskt i gang på jobb etter ferien. Alt dette er lett tilgjengelig for oss voksne.

Barn og ungdom derimot kan i noen tilfeller grue seg uten å si det til noen. Det er ikke alltid så lett å snakke med noen heller da de voksne ofte kan si: «jammen, tenk hvor deilig det blir å komme tilbake på skolen og møte venner», eller: «slapp av det kommer til å gå fint», eller: «herregud, slutt å klag – nå har du hatt en lang og fin ferie».

Spør om barnet ditt er glad for eller gleder seg til å begynne på skolen igjen. Se hvilken reaksjon du får og er det en bekymringsfri reaksjon (legg merke til kroppsspråk), så er nok det et tegn på at barnet virkelig ser frem til å starte igjen.

Ser du tegn til bekymring og gruing, så ta barnet på alvor. Spør hva barnet tenker på og føler og anerkjenn følelsen. Hvis følelsen handler om å for eksempel grue seg (uten noen spesiell grunn), si at du godt kan forstå følelsen og at det er helt greit å grue seg til skolestart. Det er mange andre barn som også gruer seg, og hvis du selv gjorde det da du var liten så kan du fortelle litt om det. Da slipper barnet å tro at hun eller han er den eneste i verden som gruer seg til å starte på skolen igjen. Dette gjør også noe med følelsen av å bli sett og tatt på alvor. Dersom barnet har noe konkret å grue seg til, som dere trenger å rydde opp i, eventuelt snakke med lærer/helsesøster om – så er det viktig å ta barnet på alvor og bidra med det du kan og få hjelp til å finne løsninger.

Du kan også spørre om barnet har lyst til å snakke om det, bare det kan være til stor hjelp. Prøv å få barnet til å se det positive ved å gå på skolen. Spør: Hva er positivt for deg ved å gå på skolen? Hva er gøy med å gå på skolen? Er det noe du gleder seg til ved å gå på skolen? Hva tror du er grunnen til at du går på skolen? Fortell gjerne at på skolen lærer du masse som er viktig for å kunne finne deg en jobb du trives i og for å kunne fungere godt og klare deg når du blir voksen. Snakk med barnet på det nivået de er, sånn at budskapet blir lett å forstå. Barnet har behov for å forstå hvorfor det er viktig å gå på skole og hvilke fordeler det har. Dette vil ofte bidra til økt motivasjon der barnet finner en mening med å gå på skolen istedenfor å bruke tid på å grue seg. Husk også at du er en rollemodell for barnet ditt, så dine holdninger til både din egen jobb og skole har mye å si.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten som skriver på trinesblogg.no er gründer av DIAMETA – totalleverandør av kurs for god selvfølelse og Go´nok organisasjonen.

Akkurat som voksne, så trenger barn og ungdom også verktøy for å håndtere hverdagslige utfordringer og/eller oppgaver de står overfor om det er på skolen eller i fritiden. Det er viktig å ha god selvfølelse for å ha det godt med seg selv. DIAMETA har kurs for barn, ungdom, foreldre og støtteapparatet rundt med fokus på å bygge og opprettholde en god selvfølelse.

Hvis du kan velge: Vil du at barna dine som voksne skal ringe deg hver gang de lurer på noe, gå rett i kjelleren hver gang de møter en utfordring, være usikker på om de tar riktige valg, lure på hvorfor de ikke fikk veiledning til å ordne opp for seg selv, ha problemer med å takle endringer, tenke at de har gått glipp av viktig læring eller føle at de ikke klarer noe.

Eller vil du at barna dine som voksne skal stole på seg selv, ha med seg erfaringer og verdifull læring, være selvstendige, takle utfordringer, være løsningsorientert, tenke at de klarer seg fint på egen hånd, være verdifulle akkurat sånn som de er og føle godt om seg selv?

Det som er meningen når vi setter et barn til verden slik jeg ser det er at vi som foreldre skal gi dem ubetinget kjærlighet og oppdra dem til å bli selvstendige individer.

Da bør du:

• La være å sy puter under armene på barna dine
• Slutte å koste veien for barna dine
• La helikopteret stå på bakken istedenfor å fly det inn hver gang
• Kanskje viktigst av alt – barn bør ikke få viljen sin i ett og alt

Noen ganger må barna være med på noe som de tilsynelatende ikke vet om de liker engang. Noen ganger kan de ikke sitte inne å spille dataspill hele dagen. Noen ganger må de ta konsekvensene når de har gjort noe de ikke fikk lov til. Noen ganger må de ordne opp på egen hånd. Noen ganger må de vente til bursdagen sin for å få det de ønsker seg. Noen ganger kan de ikke grine seg til å få det som de vil. Noen ganger må du som forelder sette ned foten.

Barn kan ikke bestemme eller få viljen sin hele tiden, de har ikke forutsetning for å ta voksne valg og de klarer mest sannsynlig ikke å se det store bildet på hva som er bra for seg selv på sikt. Det skal du lære barna dine. Barn kan bestemme ting som er på deres nivå for å lære seg å ta valg, men det er stor forskjell på det at barn styrer en hel familie og får viljen sin hele tiden.

Du sitter kanskje og tenker at det blir en konflikt mellom å bli et selvstendig individ og det at barn ikke skal få bestemme eller velge alt selv. Det er bra at barn kommer med innspill, utfordrer oss voksne og lærer seg å argumentere for hva de mener er riktig. Noen ganger har barn rett og det er klart vi skal lytte til det. Når det gjelder at de ikke skal bestemme hele tiden, så mener jeg at barn trenger veiledning og oppdragelse for å ta gode valg. Dersom de hele tiden får viljen sin, så kan dette gå utover deres sosiale omgang med andre barn og voksne. Kanskje de etter hvert sliter med å takle nederlag, endringer og utfordringer i livet. Barn må takle å få et nei, for å bli robuste nok til å leve i et samfunn der motgang og nei er endel av hverdagen.

Poenget mitt med å skrive om dette er for å bevisstgjøre foreldre. Vær en tydelig forelder, med grenser, solide rutiner, naturlige konsekvenser, god kommunikasjon og oppdra barna dine til å bli selvstendige individer som klarer å hjelpe seg selv. Da vil barna dine forhåpentligvis vokse opp til å bli voksne mennesker som har det godt, er trygge i seg selv og klarer å ta egne og selvstendige valg i livet sitt.

Les her for forskjellige foreldretyper: Curlingforeldre, helikopterforeldre eller speilforeldre.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, sertifisert DNCF coach og mental trener. Gründer av Diameta – totalleverandør av kurs for god selvfølelse og organisasjonen Go´nok.

Når vi skal finne ut hvordan det står til med selvfølelsen til et barn/ungdom eller en voksen så kan vi spørre følgende spørsmål. På en skala fra en til ti hvor ti er best hvilket tall på skalaen har du i forhold til din selvfølelse? Det er ikke alle som vet hva selvfølelse er, så la meg forklare det først.

Selvfølelse handler om hva du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er.

Dersom du skal spørre barnet (les: barn og ungdom) dette spørsmålet, (og i noen tilfeller vil barnet svare 10 fordi barnet tror at det er riktig svar) da kan du som forelder spørre litt mer utdypende. ”Hvilke gode følelser har du om deg selv”? ”Hva er det som er verdifullt med deg”? ”Hva er det som er bra med deg”? Spør alltid ”hva mer” på disse spørsmålene slik at du får en bekreftelse på at barnet føler gode ting om seg selv. Dersom barnet har vanskelig for å svare på dette, kan det være at tallet egentlig skal være litt lavere. Be da barnet tenke seg om en gang til og forklar igjen hva det betyr å ha ti på skalaen.

Dersom barnet svarer for eksempel fem, spør så barnet ”hva er det som skal til for at du kommer lengre opp på skalaen og at du får bedre følelser om deg selv”? ”Hva mer”? Hva er det du trenger for å føle deg mer verdifull? Hva mer? Her kan du med litt tålmodighet komme frem til det som kan være en eller flere utfordring for barnet. Kanskje føler barnet at det ikke har nok venner, kanskje føler ikke barnet at hun eller han får til noe, kanskje synes barnet at hun eller han er altfor mye sint, kanskje føler barnet at hun eller han ikke klarer å snakke med andre, kanskje føler barnet at det trenger mer oppmerksomhet, kanskje føler barnet at det tenker for mye negative tanker etc. Det kan være mange mange grunner til at et barn ikke har god selvfølelse.

Felles for alle, selv de som egentlig har god selvfølelse – er at selvfølelse er ferskvare. Det er noe som fort kan få seg en knekk, og derfor er det viktig å ha gode verktøy for å opprettholde en god selvfølelse. Det er også slik at alle barn, ungdom og voksne mennesker egentlig vil ha god selvfølelse som fører til at de kan ha det bra i livet sitt.

«Se og respekter barnet for den det er, ikke for den du tror eller vil at det skal være» – Trine Øfsti Bråten

Det er ikke alltid voksne mennesker, foreldre eller lærere rundt et barn eller ungdom vet hva selvfølelse er eller har god selvfølelse selv. Hvordan skal det da være mulig å bygge god selvfølelse hos et barn eller en ungdom dersom de rundt barnet har dårlig selvfølelse selv og ikke vet hva de skal gjøre?

Vi trenger forebyggende kurs og aktiviteter slik som Barnekurs for god selvfølelse og Ungdomskurs for god selvfølelse, fordi det er et supplement og en hjelp for barna/ungdommene og foreldrene til barna/ungdommene. Dette er noe vi som holder på med dette ser og får bekreftelse på hver gang vi holder kurs. Barna synes det er kjempegøy, lærerikt, de vil på flere kurs fordi de blir sett, de vil at vennene skal lære dette, de får verktøy og da føler de seg viktige i sitt eget liv. Det er bedre å bygge barn eller å reparere voksne er det et ordtak som sier, og det er jeg helt enig i.

Trine ♥

Barnekurs for god selvfølelse hadde besøk av VG i November. Reportasjen sto i VG Helg den 10.januar. Akkurat samme dag som Diameta startet opplæring av nye kursholdere som skal holde dette kurset rundt omkring i Norge. Et bra sammentreff syntes jeg 🙂

Her er teksten som sto om Barnekurs for god selvfølelse.

Åtte par barneføtter tramper i utakt. Foran dem, på gulvet i det lille undervisningsrommet på Eterfabrikken på Bogerud i Oslo, står Trine Øfsti Bråten. – Femti. Femtien. Femtito. Hvor mange klarer vi?, spør hun entusiastisk. Bråten er coach i den alternative psykoterapiformen nevrolingvistisk programmering (NLP), og har nettopp forklart hvordan koordinasjonsøvelsen barna er i gang med, kryssgang, kobler venstre og høyre hjernehalvdelen sammen. Da skjerpes konsentrasjonen.

Bråten, som også er miljøarbeider, arrangerer det hun kaller Barnekurs for god selvfølelse. På det seks timer lange helgekurset VG Helg besøker noen uker før nyttår, lærer barna i alderen åtte til 13 å sette seg mål, motivere seg til skole, tenke positivt og mestre sinne. Med lukkede øyne blir barna bedt om å beskrive farge og form på en vanskelig følelse de har hatt. Er den rund eller firkantet? Hvor i kroppen er den plassert? Deretter skal barna se for seg at de flytter følelsen ut av kroppen og kvitter seg med den.

Totalt har Bråten hatt over 300 barn på kurs, og presiserer at hensikten ikke er å coache barn.  – Dette er overføring av verktøy som barna kan bruke for å håndtere hverdagslige utfordringer. Det er på ingen måte terapi. Barn med traumer eller psykiske problemer henvises direkte tilpsykolog. – Jeg vil at barna skal gå ut herfra med en trygghet en visshet om at de har ressursene til å hjelpe seg selv. De skal sitte igjen med følelser av glede, mestring, trygghet og positivitet, sier Bråten.

Kamilla Glomsrud Hill har fulgt sønnen Storm (8) på kurs. Hun er en av to foreldre som følger undervisningen fra bakerste rad. – Jeg ble nysgjerrig på hva kurset kan gi gutten min. Han trenger også å få bedre selvfølelse. Han kan ofte si: ”Jeg er ikke god på det og det”, forklarer hun. – Det viktigste jeg håper han kan ta med seg fra denne helgen, er å vite at han er bra nok, akkurat sånn som han er. Det er nok å bare være Storm.

Cathrine Lie Strand fra Sandvika har fulgt datteren sin, Marthe (9) på kurs denne helgen. Selv sitter hun i et rom ved siden av for å ta unna litt jobb. Som mange andre har jeg brukt lang tid på å finne ut at jeg er god nok akkurat som jeg er. Hvis Marthe kan lære seg det litt før jeg gjorde, så er det helt topp. Hvis hun tidlig kan oppleve å ha flere muligheter, så tror jeg hun blir modigere og tøffere.

PÅ BOGERUD har Trine Øfsti Bråten stilt barna et stort spørsmål. Hva er viktig for deg? På tavlen har hun tegnet en stor sirkel. Både venner, familie, skole, trening og leking har fått sinplass i sirkelen, sammen med barnas innspill om hva som er viktig for at de skal ha det bra på de ulike arenaer. – Denne øvelsen er kjempefin å gjøre hjemme. Da viser dere foreldrene deres hva som er viktig for dere. Bråten tror kursene hennes ikke bare er viktig for det enkelte barnet, men at det vil gagne samfunnet på sikt. – Kanskje kan vi få færre ungdom som dropper ut av videregående skole, færre folk på attføring og flere folk jobb.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk telefonen fra journalist Torhild Ribe i VG, det var jo litt skummelt, men mest av alt veldig gøy. Nå skal vi gjøre alt i vår makt for å lære bort verktøy til barn for å styrke selvfølelsen. Vi søker enda flere kursholdere da vi har mange barn som venter på kurs. SE HER! Jeg mener alle barn kan nyte godt av å gå på kurs, ikke bare de med utfordringer. Ringvirkningene vil bli mye større dersom alle går på kurs, det vil nok til og med ha en positiv effekt på foreldrene. 🙂 Jeg mener ikke at barn skal lære foreldre, men tilbakemeldingene jeg får fra foreldre er: ”det er ofte lettere at barnet mitt hører og lærer fra andre enn meg”. Jeg er også opptatt av at foreldre skal ha verktøy for å hjelpe barna sine og derfor tilbyr vi også Minikurs for foreldre en forlengelse av Barnekurs for god selvfølelse. Foreldrene er viktige rollemodeller i et barns liv.

Etter mye pågang fra foreldre med barn under aldersgruppen 9 – 13 år, så vil vi endre aldersfordelingen på kurset. Den nye aldersfordelingen vil bli 7 – 9 og 10 – 13 år.

Trine ♥