trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

7. mars 2017
av Trine
2 kommentarer

Det er TØFT å være gründer

Jeg holdt et foredrag om å være gründer for 10. trinn på en skole i Oslo, der jeg fortalte om hvor fint det er å være gründer og få lov til å holde på med noe jeg selv har skapt – og det er jo TØFT, men det var også viktig å fortelle dem at det ER tøft.

Jeg er en gründer innenfor sosialt entreprenørskap, som har startet noe for meg selv, i Norge!!!

Norge er et rikt land med mange muligheter for vi har jo tross alt olja, NAV og Innovasjon Norge.

Allikevel opplever jeg som mange andre, utfordringer med å drive for meg selv. Det er rett og slett altfor dårlige rammebetingelser for gründere (synes jeg). Jeg har hittil hatt et enkeltpersonforetak noe som i seg selv er en stor risiko. Jeg har hverken rett på sykepenger (fra dag 1) uten å betale en formue i forsikringer eller dagpenger om jeg skulle risikere å ikke lykkes med det jeg gjør.

Når firmaet vokser og man trenger flere mennesker, så er det altfor stor risiko å ansette noen i et enkeltpersonforetak. Derfor er man nødt til å starte et AS. Dette gjør ting veldig raskt MYE mer komplisert og det koster MYE mer å drive et AS enn et Enkeltpersonforetak. Der er det arbeidsgiveravgift, OTP, feriepenger, regnskapsfører, revisor, forsikringer, avtaler, vedtekter, stiftelsesdokumenter og gud vet ikke hva annet man skal passe på. Bare jobben med å passe på alt dette tar alt for mye tid.

Jeg skulle virkelig ønske at det var lettere å starte for seg selv i Norge. Resultatet av bedre rammebetingelser for gründere blir forhåpentligvis at man ikke trenger å satse hus og hjem, ta opp ekstra lån, få inn investorer eller støtte fra Innovasjon Norge (det å få støtte fra Innovasjon Norge er i seg selv et kunststykke). I Tyskland får man visst seks år skattefritak hvis man starter for seg selv fikk jeg høre her forleden, og ikke vet jeg om det er sant, men DET hadde vært noe det kjære politikere. Da hadde man kanskje ikke trengt å ta opp lån, nei vent litt – det får man jo ikke som gründer for gründervennlige banker finnes ikke. Man hadde i hvert fall sluppet (i en startfase) å betale tilbake halve inntekten til ”systemet” som ikke bidrar til trygghet og gode rammebetingelser for enkeltpersonforetak i hvertfall. Det ER faktisk ikke rart folk ikke TØR å bli gründere i Norge.

Jeg har skapt noe som jeg vet kan gjøre en forskjell for andre menneskers liv, det kalles å være en sosial entreprenør og dette er noe jeg virkelig liker å gjøre. Jeg brenner så mye for det jeg driver med at jeg til tider blir ganske sliten, men det er prisen man må betale for å være en gründer med voksesmerter og tro på produktet sitt. Jeg er privilegert som har funnet mitt kall her i livet, det er jeg veldig takknemlig for og jeg storkoser meg i jobben min. Jeg skulle bare ønske det var mer trygghet for gründere som tør å satse, og jeg vet jeg snakker for flere enn meg selv. Enda mer utfordrende er det å være en sosial entreprenør, da effekten av for eksempel forebygging som vi holder på med ikke viser seg samfunnsmessig før om mange år. Her bør det ses mer på hvilken verdi det skaper for enkeltmennesket, er min mening. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg enten kunne trylle eller at politikerne tar gründerne og ikke minst sosiale entreprenører mer på alvor!

Til slutt: En gründer kan ikke vite og kunne alt selv. Da er det fint å få hjelp fra andre til rådgivning, mentoring, coaching, veiledning og strategi tenking. Jeg er så takknemlig for dere som allerede har bidratt og kommer til å bidra i oppbyggingen og videreutviklingen av Diameta og Go´nok. Det hadde ikke gått uten deres hjelp. Ønsker meg like god hjelp i fremtiden. 🙂

Trine ♥

Bilder Guri2

11. april 2016
av Trine
0 kommentarer

Hvorfor er det slik at alle fag teller like mye på vitnemålet?

Først og fremst – et fag som absolutt burde bli satt inn på timeplanen allerede fra første klasse, men som ikke burde måles i karakter er selvfølelse. Hvem er jeg, hva føler jeg om meg selv, mestring, motivasjon, vennskap, kommunikasjon, verdier, holdninger, empati, følelser, tanker, psykisk helse, fysisk helse, følelsesmestring, konflikthåndtering, gode verktøy i hverdagen, mestring av livet etc. Dette kaller jeg grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning for videre utvikling og læring.

Alle barn og ungdom skal lære seg basiskunnskaper på skolen og basisfag er viktige. Når det gjelder fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og diverse valgfag så er det veldig viktig å lære seg dette for dannelsen av hele mennesket, men ikke i alle sammenhenger avgjørende for om du klarer deg videre i livet. Endel av disse fagene er også basert på talent. Noen mennesker er rett og slett ikke så musikalske som andre eller har et talent innen idrett.

I følge folkehelserapporten 2014 så er det mellom 150 til 200 000 barn og unge som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Hvis vi topper dette med alle dem som stresser med karakterpress, så blir nok tallet betydelig større.

Kunnskapsløftet 2006: Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Det som er viktig for videre utvikling og læring er forskjellig fra et menneske til et annet. Det vil også evnen til å få gode karakterer i alle fag som teller p.t. for å komme seg videre i livet. Det er ikke alle som klarer å få 5 i kroppsøving. Det er veldig leit for en elev som ”må ha” 5 i kroppsøving for å komme seg inn på skolen han/hun vil gå på, og som ikke får det til. Hva gjør det med mestringsfølelsen til eleven? For noen er det mer enn nok å mestre alt som skal læres i basisfagene som matte, norsk, engelsk og samfunnsfag. Alle disse ungdommene skal finne sin vei i livet, de skal utvikle seg til selvstendige individer som skal finne sin retning innenfor arbeidslivet. Ja, vi skal lære mye på skolen for å få et godt grunnlag for et godt liv, MEN:

Hvorfor må alle fag telle like mye på vitnemålet?

Dersom en ungdom kommer på skolen uten et godt fundament eller en god selvfølelse, så kan det være en stor utfordring å konsentrere seg, lære nye ting, være en god venn eller oppføre seg bra mot andre. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten

16. desember 2015
av Trine
0 kommentarer

Jeg er glad i deg…

Hvor ofte sier du det til folka rundt deg?

Min yngste sønn er et av de menneskene jeg vet som er flinkest til å uttrykke hva han føler for dem rundt seg. Det gjør at jeg også blir enda flinkere til å si hva jeg føler. Han sier VELDIG ofte ”mamma – jeg elsker deg” eller «mamma – jeg er såååå glad i deg at hjertet mitt nesten eksploderer” eller «mamma – når jeg ser på deg så får jeg glitter i øynene”. Jeg kjenner at hver gang, selv om han sier det ofte, så gjør det noe med mine følelser. Jeg føler meg elsket og det å føle seg elsket er i hverfall en av de beste og viktigste følelsene jeg vet om.

Jeg vet at mange barn ønsker og trenger mer omsorg og kjærlighet. Mer gode ord som handler om den de er og ikke bare hva de kan eller hvor fine klær de har på. Mange barn ønsker og trenger å føle at de er gode nok som den de er, de trenger ikke kommentarer som trykker dem ned som fører til at de selv ikke føler seg gode nok. Det viktigste er at de føler seg elsket. Du som forelder kan bidra til at barnet ditt føler seg mer elsket bare ved å si: ”Jeg er glad i deg”.  Det er kun fem små ord, som ikke tar lang tid å si og som betyr så uendelig mye. Vi trenger mer kjærlighet! Kjærlighet som medisin kan brukes både forebyggende og rehabiliterende. Det er helt gratis, har ingen bivirkninger og kan redde liv.

I tillegg vil jeg oppfordre både barn og voksne til å begynne og si flere gode ord til folka rundt deg som handler om hvem de er som person. 

Her er noen forslag:

Jeg er glad i deg

Jeg elsker deg

Jeg liker deg

Jeg er stolt av deg

Du er en fin person

Jeg liker humoren din

Du er en god venn

Jeg synes du er omsorgsfull og snill

Du er morsom å være sammen med

Det er alltid så fint å være sammen med deg

Du er bare helt herlig

Du er unik og en fantastisk person

Du er god nok akkurat som du er

Du har en bra måte å være på

Du er verdifull

Du er smart

Du er snill mot vennene dine

Du har mange gode meninger

Du er tøff

Du er modig

Jeg blir motivert av å være med deg

Du sprer så mye glede rundt deg, jeg blir glad av å være sammen med deg

Du er klok

Du er alltid blid og glad

Du er fin

Jeg har et ønske om at flere mennesker vil se personen bak alt det ytre og ikke nødvendigvis bare det de har på seg eller hvor flinke de er. Det er når vi snakker til egenskapene bak den man er at vi styrker selvfølelsen. God selvfølelse er viktig for å ha det bra.

Definisjon selvfølelse: Det du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er. Har du god selvfølelse så vil du akseptere deg selv (og andre) som den du er, føle deg verdifull og god nok som den du er med dine egenskaper og talenter.

Definisjon selvtillit: Den enkeltes tro på sin evne til å prestere.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

14. oktober 2015
av Trine
0 kommentarer

Forslag til håndtering av mobbesaker i skolen!

Påstand: Barn som mobber har det ikke godt inni seg. Forskere sier at barn som mobber kan få store problemer senere i livet.

Ta vare på den som blir mobbet og hjelp barnet med hvordan det skal håndtere mobbingen og det som har skjedd. Lav selvfølelse er en av konsekvensene ved å bli mobbet, så det å styrke selvfølelse er viktig og en vesentlig del av oppfølgingen til barnet. Barn som blir mobbet skal ikke under noen omstendigheter straffes for at de blir mobbet ved å måtte bytte skole, sitte utenfor rektors kontor, være inne i friminuttet eller lignende. Dette er brannslukking.

Forslag til håndtering av mobbesaker i skolen: Når noen blir ertet eller plaget over tid defineres det som mobbing. Hjelp den som mobber! Så fort mobbing blir avdekket, skal det settes inn ressurser på den som mobber og han eller hennes familie. En person fra den instansen som er riktig skal ta kontakt med familie og dra på hjemmebesøk. Det kan for eksempel være skole, barnevern eller BUP. Dette er såpass viktig forebyggende arbeide at det gjerne kan opprettes egne stillinger til denne type jobb. På hjemmebesøket skal det kartlegges årsak til mobbing. En av årsakene kan være at barnet har lav selvfølelse, forsøker å hevde seg selv eller vil ha oppmerksomhet. En annen årsak kan være at det er familiære forhold som ligger til grunn for at barnet ikke har det godt. Det kan være utallige andre grunner til at barn mobber, og det er derfor viktig å finne årsak. På den måten vil barnet få best mulig hjelp. Aktuelle tiltak skal settes i verk både ovenfor barnet og i familien.

Barn skal vokse opp til å bli selvstendige individer og det er derfor viktig å lære dem at deres handlinger har konsekvenser. Sånn er det når vi er voksne også. Dersom en arbeidstaker mobber en annen arbeidstaker kan han eller hun få oppsigelse. Dersom noen truer slik at det fremkaller frykt hos andre mennesker kan føre til politianmeldelse. Det er derfor veldig viktig at man håndterer mobbesaker på en proff og lik måte i hele samfunnet vårt. Alle barn skal vite hva som skjer dersom de mobber andre. I dag er det helt tilfeldig hva som skjer og hvilke rutiner hver enkelt skole forholder seg til og hvilke tiltak de setter i gang.

Jeg oppfordrer deg som leser til å dele videre, vi må få bedre rutiner for å følge opp mobbing og ikke minst for å få slutt på mobbing. Min påstand er at det ikke er så mange hverken foreldre eller barn som vil ha hjemmebesøk fordi barnet deres eller de selv har mobbet andre. Jeg tenker dette er en fin måte å forebygge, samt avdekke forhold hos barn som ikke har det godt.

Trine ♥

childs buillying little kid

25. august 2015
av Trine
3 kommentarer

Drømmen min….

Trinesblogg har vært nedprioritert en god stund. Jeg (Trine Øfsti Bråten) har jobbet, jobbet, jobbet og jobbet for å få drømmen min til å gå i oppfyllelse. Drømmen er å gjøre det jeg brenner for. Nemlig å hjelpe barn og ungdom til en god selvfølelse slik at de har det bra med seg selv.

Jeg har det siste ¾ året lært opp folk med et like brennende engasjement som meg til å holde Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Jeg har nå 43 kursholdere og flere skal det bli. Jeg har 23 nye som kommer i høst og enda et kull som kommer etter nyttår. Disse fantastiske menneskene som nå er kursholdere ser det samme som jeg ser. Et enormt behov for forebygging. Vi må ut å styrke de viktigste skapningene som finnes, nemlig barna og ungdommene våre. Bedre mental helse/psykisk helse vil også gagne samfunnet på sikt, så si velkommen til forebygging.

En av de aller vanligste tilbakemeldinger jeg får fra både foreldre og kursholdere er: ”Jeg skulle ønske det fantes et slikt kurs da jeg var barn”. Det har jeg tenkt på selv mange ganger også.

  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg natt etter natt var redd for at jeg ikke skulle få nok søvn, og da selvsagt ble liggende våken i timevis
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg hadde så innmari lyst til å bli kjent med en jeg ikke kjente, men lot være fordi jeg var redd for å bli avvist
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg skulle lese til en prøve og tankene bare vandret bort, og jeg ikke fikk med meg en dritt av det jeg leste
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg egentlig hadde lyst til å tro på meg selv, men tenkte at alle andre var mye bedre

Jeg kunne sikkert skrevet mange slike til, men poenget er at nesten alle mennesker (om ikke alle) har et eller annet de trenger hjelp til, det er helt normalt og det er en av grunnene til at jeg har utviklet disse kursene.

Det har vært en helt fantastisk reise det siste ¾ året. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker og reisen har akkurat startet.

Jeg er overveldet over alle de positive tilbakemeldinger jeg får fra folk og de er nesten utelukkende positive vil jeg si. TUSEN TAKK!!! Noen grinebitere og skeptikere er det jo der ute, men jeg lurer egentlig på: Hvem kan si noe negativt om det å bygge barn fremfor å reparere voksne?

Bli med å ønske forebygging velkommen du også, og følg oss gjerne på Facebook HER eller HER. 🙂

Trine ♥

3. august 2015
av Trine
0 kommentarer

Skolestart for barn og ungdom – gleder eller gruer de seg?

En deilig og lang sommerferie er forbi for barn, ungdom og foreldre. Late, opplevelsesrike, spennende, koselige, deilige dager der man stort sett kan gjøre som man vil er snart slutt. I sommerferien kan man sove lenge, leke med venner, være med familie, legge seg sent, spise masse is, nyte skolefri, leksefri, ha frihet til å gjøre (nesten) det man vil og være med foreldre og føle seg god nok som den man er. Det er nesten som en drømmeverden for mange barn og unge. 🙂

Noen gruer seg til skolestart, akkurat som du som forelder noen ganger kan grue deg til å starte på jobb igjen. Vi voksne har ofte ubevisste strategier for å håndtere overgangen, også er det nok av råd på nett om hvordan komme raskt i gang på jobb etter ferien. Alt dette er lett tilgjengelig for oss voksne.

Barn og ungdom derimot kan i noen tilfeller grue seg uten å si det til noen. Det er ikke alltid så lett å snakke med noen heller da de voksne ofte kan si: «jammen, tenk hvor deilig det blir å komme tilbake på skolen og møte venner», eller: «slapp av det kommer til å gå fint», eller: «herregud, slutt å klag – nå har du hatt en lang og fin ferie».

Spør om barnet ditt er glad for eller gleder seg til å begynne på skolen igjen. Se hvilken reaksjon du får og er det en bekymringsfri reaksjon (legg merke til kroppsspråk), så er nok det et tegn på at barnet virkelig ser frem til å starte igjen.

Ser du tegn til bekymring og gruing, så ta barnet på alvor. Spør hva barnet tenker på og føler og anerkjenn følelsen. Hvis følelsen handler om å for eksempel grue seg (uten noen spesiell grunn), si at du godt kan forstå følelsen og at det er helt greit å grue seg til skolestart. Det er mange andre barn som også gruer seg, og hvis du selv gjorde det da du var liten så kan du fortelle litt om det. Da slipper barnet å tro at hun eller han er den eneste i verden som gruer seg til å starte på skolen igjen. Dette gjør også noe med følelsen av å bli sett og tatt på alvor. Dersom barnet har noe konkret å grue seg til, som dere trenger å rydde opp i, eventuelt snakke med lærer/helsesøster om – så er det viktig å ta barnet på alvor og bidra med det du kan og få hjelp til å finne løsninger.

Du kan også spørre om barnet har lyst til å snakke om det, bare det kan være til stor hjelp. Prøv å få barnet til å se det positive ved å gå på skolen. Spør: Hva er positivt for deg ved å gå på skolen? Hva er gøy med å gå på skolen? Er det noe du gleder seg til ved å gå på skolen? Hva tror du er grunnen til at du går på skolen? Fortell gjerne at på skolen lærer du masse som er viktig for å kunne finne deg en jobb du trives i og for å kunne fungere godt og klare deg når du blir voksen. Snakk med barnet på det nivået de er, sånn at budskapet blir lett å forstå. Barnet har behov for å forstå hvorfor det er viktig å gå på skole og hvilke fordeler det har. Dette vil ofte bidra til økt motivasjon der barnet finner en mening med å gå på skolen istedenfor å bruke tid på å grue seg. Husk også at du er en rollemodell for barnet ditt, så dine holdninger til både din egen jobb og skole har mye å si.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten som skriver på trinesblogg.no er gründer av DIAMETA – totalleverandør av kurs for god selvfølelse og Go´nok organisasjonen.

Akkurat som voksne, så trenger barn og ungdom også verktøy for å håndtere hverdagslige utfordringer og/eller oppgaver de står overfor om det er på skolen eller i fritiden. Det er viktig å ha god selvfølelse for å ha det godt med seg selv. DIAMETA har kurs for barn, ungdom, foreldre og støtteapparatet rundt med fokus på å bygge og opprettholde en god selvfølelse.

 

2. juni 2015
av Trine
0 kommentarer

Virker dagens tilnærming til mobbing mot sin hensikt?

Hvordan kan det ha seg at en gutt på 9 år blir mobbet i to år uten at det blir en slutt på det? Jeg leser om gutten fra Romerike som har blitt mobbet siden 2013, nå er han sykemeldt fra skolen på grunn av mobbingen. Jeg kjenner jeg blir veldig irritert og lei meg på vegne av gutten og hans foreldre.

De sier det er gjennomført en rekke tiltak i saken, jeg skulle veldig gjerne likt å vite hvilke tiltak dette dreier seg om. I en av artiklene står det at gutten har en ordning der han sitter utenfor rektors kontor fram til det kommer ansatte på jobb om morgenen, er dette et av tiltakene? Siden det er gutten som blir mobbet som må sitte der, så kan jeg bare tenke med hva dette gjør med hans selvfølelse. Virker dette da mot sin hensikt? Dette kan i verste fall føre til at han tror det er hans egen skyld at han blir mobbet. Han blir sparket og slått og til slutt sykemeldt, det er han som igjen må bort fra situasjonene på skolen. At han har uttrykt lettelse er ikke rart, men er det riktig at det er han som skal fjernes?

Jeg stiller spørsmål til hvordan mobbesaker blir håndtert og ikke minst hvor lang tid det tar før det blir iverksatt tiltak. Er det prosedyrer på dette? Er disse prosedyrene riktige? Er det personavhengig/skoleavhengig/ressursavhengig om en mobbesak blir løst? Er det riktig at det er gutten som mobbes som skal ha to assistenter på seg hele skoledagen? Hva med de som mobber? Hvilke tiltak blir gjort der? Vet lærerne hvordan de skal håndtere konflikter i skolen?

Jeg kjenner jeg også blir trist og lei meg på vegne av de som mobber. Dette er også barn, og veldig ofte er det barn som ikke har det så godt. Se for deg et barn som er blid, glad og leker med venner i friminuttet. Er det sannsynlig at dette barnet plutselig går bort og mobber et annet barn og begynner å sparke og slå? Eller en situasjon der det oppstår en konflikt. Barnet er vanligvis blid og glad og omgås lett andre barn. Vil den første reaksjonen til dette barnet (om det får en negativ kommentar) være å slå ned og sparke et annet barn? Nei, jeg tror ikke det. Barn som generelt har det bra, vil veldig sjelden være en mobber. Dette må få mer fokus. I denne saken vet jeg ikke hva som har blitt gjort for mobberne, men i og med resultatene uteblir, så kan det i hvert fall ikke være gjort nok. Her bør hele familien til den som mobbes få hjelp, slik at foreldrene også vet hvordan de skal forholde seg på hjemmebane. Barn må også lære at handlinger gir konsekvenser. Hvis vi som voksne mennesker går på gaten og slår ned og sparker en annen, så ringer noen politiet: – er det den som blir slått ned som blir buret inne eller den som slår? Barn må også forstå at det er konsekvenser for deres handlinger. Er det ikke da naturlig at de som mobber skal sitte utenfor rektors kontor eller følges av assistenter, eller rett og slett bli tatt vekk fra klassen inntil de finner en løsning slik at hverdagen blir bra?

En ting er sikkert de trenger hjelp, flere ressurser og nye prosedyrer.

Jeg holder en knapp på forebygging og fokus på hvordan vi vil ha det. Jeg har bygget opp konseptet Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Nå har vi kurs i store deler av Norge. Vi vil være med å gjøre en forskjell i barns liv ved å gi de verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet. Vi vil bygge selvfølelse som er så essensielt viktig for at et barn skal ha det godt. Glade og lykkelige barn gir et godt klassemiljø som igjen gir et godt skolemiljø. 

Trine ♥

Lonely woman

 

9. april 2015
av Trine
1 kommentar

Syr du puter under armene på barna dine?

Hvis du kan velge: Vil du at barna dine som voksne skal ringe deg hver gang de lurer på noe, gå rett i kjelleren hver gang de møter en utfordring, være usikker på om de tar riktige valg, lure på hvorfor de ikke fikk veiledning til å ordne opp for seg selv, ha problemer med å takle endringer, tenke at de har gått glipp av viktig læring eller føle at de ikke klarer noe.

Eller vil du at barna dine som voksne skal stole på seg selv, ha med seg erfaringer og verdifull læring, være selvstendige, takle utfordringer, være løsningsorientert, tenke at de klarer seg fint på egen hånd, være verdifulle akkurat sånn som de er og føle godt om seg selv?

Det som er meningen når vi setter et barn til verden slik jeg ser det er at vi som foreldre skal gi dem ubetinget kjærlighet og oppdra dem til å bli selvstendige individer.

Da bør du:

  • La være å sy puter under armene på barna dine
  • Slutte å koste veien for barna dine
  • La helikopteret stå på bakken istedenfor å fly det inn hver gang
  • Kanskje viktigst av alt – barn bør ikke få viljen sin i ett og alt

Noen ganger må barna være med på noe som de tilsynelatende ikke vet om de liker engang. Noen ganger kan de ikke sitte inne å spille dataspill hele dagen. Noen ganger må de ta konsekvensene når de har gjort noe de ikke fikk lov til. Noen ganger må de ordne opp på egen hånd. Noen ganger må de vente til bursdagen sin for å få det de ønsker seg. Noen ganger kan de ikke grine seg til å få det som de vil. Noen ganger må du som forelder sette ned foten.

Barn kan ikke bestemme eller få viljen sin hele tiden, de har ikke forutsetning for å ta voksne valg og de klarer mest sannsynlig ikke å se det store bildet på hva som er bra for seg selv på sikt. Det skal du lære barna dine. Barn kan bestemme ting som er på deres nivå for å lære seg å ta valg, men det er stor forskjell på det at barn styrer en hel familie og får viljen sin hele tiden.

Du sitter kanskje og tenker at det blir en konflikt mellom å bli et selvstendig individ og det at barn ikke skal få bestemme eller velge alt selv. Det er bra at barn kommer med innspill, utfordrer oss voksne og lærer seg å argumentere for hva de mener er riktig. Noen ganger har barn rett og det er klart vi skal lytte til det. Når det gjelder at de ikke skal bestemme hele tiden, så mener jeg at barn trenger veiledning og oppdragelse for å ta gode valg. Dersom de hele tiden får viljen sin, så kan dette gå utover deres sosiale omgang med andre barn og voksne. Kanskje de etter hvert sliter med å takle nederlag, endringer og utfordringer i livet. Barn må takle å få et nei, for å bli robuste nok til å leve i et samfunn der motgang og nei er endel av hverdagen.

Poenget mitt med å skrive om dette er for å bevisstgjøre foreldre. Vær en tydelig forelder, med grenser, solide rutiner, naturlige konsekvenser, god kommunikasjon og oppdra barna dine til å bli selvstendige individer som klarer å hjelpe seg selv. Da vil barna dine forhåpentligvis vokse opp til å bli voksne mennesker som har det godt, er trygge i seg selv og klarer å ta egne og selvstendige valg i livet sitt.

Les her for forskjellige foreldretyper: Curlingforeldre, helikopterforeldre eller speilforeldre.

Trine ♥

Trine

Trine Øfsti Bråten, sertifisert DNCF coach og mental trener. Gründer av Diameta – totalleverandør av kurs for god selvfølelse og organisasjonen Go´nok.

 

17. mars 2015
av Trine
1 kommentar

Selvfølelse på en skala fra en til ti….

Når vi skal finne ut hvordan det står til med selvfølelsen til et barn/ungdom eller en voksen så kan vi spørre følgende spørsmål. På en skala fra en til ti hvor ti er best hvilket tall på skalaen har du i forhold til din selvfølelse? Det er ikke alle som vet hva selvfølelse er, så la meg forklare det først.

Selvfølelse handler om hva du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er.

Dersom du skal spørre barnet (les: barn og ungdom) dette spørsmålet, (og i noen tilfeller vil barnet svare 10 fordi barnet tror at det er riktig svar) da kan du som forelder spørre litt mer utdypende. ”Hvilke gode følelser har du om deg selv”? ”Hva er det som er verdifullt med deg”? ”Hva er det som er bra med deg”? Spør alltid ”hva mer” på disse spørsmålene slik at du får en bekreftelse på at barnet føler gode ting om seg selv. Dersom barnet har vanskelig for å svare på dette, kan det være at tallet egentlig skal være litt lavere. Be da barnet tenke seg om en gang til og forklar igjen hva det betyr å ha ti på skalaen.

Dersom barnet svarer for eksempel fem, spør så barnet ”hva er det som skal til for at du kommer lengre opp på skalaen og at du får bedre følelser om deg selv”? ”Hva mer”? Hva er det du trenger for å føle deg mer verdifull? Hva mer? Her kan du med litt tålmodighet komme frem til det som kan være en eller flere utfordring for barnet. Kanskje føler barnet at det ikke har nok venner, kanskje føler ikke barnet at hun eller han får til noe, kanskje synes barnet at hun eller han er altfor mye sint, kanskje føler barnet at hun eller han ikke klarer å snakke med andre, kanskje føler barnet at det trenger mer oppmerksomhet, kanskje føler barnet at det tenker for mye negative tanker etc. Det kan være mange mange grunner til at et barn ikke har god selvfølelse.

Felles for alle, selv de som egentlig har god selvfølelse – er at selvfølelse er ferskvare. Det er noe som fort kan få seg en knekk, og derfor er det viktig å ha gode verktøy for å opprettholde en god selvfølelse. Det er også slik at alle barn, ungdom og voksne mennesker egentlig vil ha god selvfølelse som fører til at de kan ha det bra i livet sitt.

«Se og respekter barnet for den det er, ikke for den du tror eller vil at det skal være» – Trine Øfsti Bråten

Det er ikke alltid voksne mennesker, foreldre eller lærere rundt et barn eller ungdom vet hva selvfølelse er eller har god selvfølelse selv. Hvordan skal det da være mulig å bygge god selvfølelse hos et barn eller en ungdom dersom de rundt barnet har dårlig selvfølelse selv og ikke vet hva de skal gjøre?

Vi trenger forebyggende kurs og aktiviteter slik som Barnekurs for god selvfølelse og Ungdomskurs for god selvfølelse, fordi det er et supplement og en hjelp for barna/ungdommene og foreldrene til barna/ungdommene. Dette er noe vi som holder på med dette ser og får bekreftelse på hver gang vi holder kurs. Barna synes det er kjempegøy, lærerikt, de vil på flere kurs fordi de blir sett, de vil at vennene skal lære dette, de får verktøy og da føler de seg viktige i sitt eget liv. Det er bedre å bygge barn eller å reparere voksne er det et ordtak som sier, og det er jeg helt enig i.

Trine ♥


Ungdomskurs_851x315 (1)

1. februar 2015
av Trine
0 kommentarer

VG helg reportasje om Barnekurs for god selvfølelse

Barnekurs for god selvfølelse hadde besøk av VG i November. Reportasjen sto i VG Helg den 10.januar. Akkurat samme dag som Diameta startet opplæring av nye kursholdere som skal holde dette kurset rundt omkring i Norge. Et bra sammentreff syntes jeg 🙂

Her er teksten som sto om Barnekurs for god selvfølelse.

Åtte par barneføtter tramper i utakt. Foran dem, på gulvet i det lille undervisningsrommet på Eterfabrikken på Bogerud i Oslo, står Trine Øfsti Bråten. – Femti. Femtien. Femtito. Hvor mange klarer vi?, spør hun entusiastisk. Bråten er coach i den alternative psykoterapiformen nevrolingvistisk programmering (NLP), og har nettopp forklart hvordan koordinasjonsøvelsen barna er i gang med, kryssgang, kobler venstre og høyre hjernehalvdelen sammen. Da skjerpes konsentrasjonen.

Bråten, som også er miljøarbeider, arrangerer det hun kaller Barnekurs for god selvfølelse. På det seks timer lange helgekurset VG Helg besøker noen uker før nyttår, lærer barna i alderen åtte til 13 å sette seg mål, motivere seg til skole, tenke positivt og mestre sinne. Med lukkede øyne blir barna bedt om å beskrive farge og form på en vanskelig følelse de har hatt. Er den rund eller firkantet? Hvor i kroppen er den plassert? Deretter skal barna se for seg at de flytter følelsen ut av kroppen og kvitter seg med den.

Totalt har Bråten hatt over 300 barn på kurs, og presiserer at hensikten ikke er å coache barn.  – Dette er overføring av verktøy som barna kan bruke for å håndtere hverdagslige utfordringer. Det er på ingen måte terapi. Barn med traumer eller psykiske problemer henvises direkte tilpsykolog. – Jeg vil at barna skal gå ut herfra med en trygghet en visshet om at de har ressursene til å hjelpe seg selv. De skal sitte igjen med følelser av glede, mestring, trygghet og positivitet, sier Bråten.

Kamilla Glomsrud Hill har fulgt sønnen Storm (8) på kurs. Hun er en av to foreldre som følger undervisningen fra bakerste rad. – Jeg ble nysgjerrig på hva kurset kan gi gutten min. Han trenger også å få bedre selvfølelse. Han kan ofte si: ”Jeg er ikke god på det og det”, forklarer hun. – Det viktigste jeg håper han kan ta med seg fra denne helgen, er å vite at han er bra nok, akkurat sånn som han er. Det er nok å bare være Storm.

Cathrine Lie Strand fra Sandvika har fulgt datteren sin, Marthe (9) på kurs denne helgen. Selv sitter hun i et rom ved siden av for å ta unna litt jobb. Som mange andre har jeg brukt lang tid på å finne ut at jeg er god nok akkurat som jeg er. Hvis Marthe kan lære seg det litt før jeg gjorde, så er det helt topp. Hvis hun tidlig kan oppleve å ha flere muligheter, så tror jeg hun blir modigere og tøffere.

PÅ BOGERUD har Trine Øfsti Bråten stilt barna et stort spørsmål. Hva er viktig for deg? På tavlen har hun tegnet en stor sirkel. Både venner, familie, skole, trening og leking har fått sinplass i sirkelen, sammen med barnas innspill om hva som er viktig for at de skal ha det bra på de ulike arenaer. – Denne øvelsen er kjempefin å gjøre hjemme. Da viser dere foreldrene deres hva som er viktig for dere. Bråten tror kursene hennes ikke bare er viktig for det enkelte barnet, men at det vil gagne samfunnet på sikt. – Kanskje kan vi få færre ungdom som dropper ut av videregående skole, færre folk på attføring og flere folk jobb.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk telefonen fra journalist Torhild Ribe i VG, det var jo litt skummelt, men mest av alt veldig gøy. Nå skal vi gjøre alt i vår makt for å lære bort verktøy til barn for å styrke selvfølelsen. Vi søker enda flere kursholdere da vi har mange barn som venter på kurs. SE HER! Jeg mener alle barn kan nyte godt av å gå på kurs, ikke bare de med utfordringer. Ringvirkningene vil bli mye større dersom alle går på kurs, det vil nok til og med ha en positiv effekt på foreldrene. 🙂 Jeg mener ikke at barn skal lære foreldre, men tilbakemeldingene jeg får fra foreldre er: ”det er ofte lettere at barnet mitt hører og lærer fra andre enn meg”. Jeg er også opptatt av at foreldre skal ha verktøy for å hjelpe barna sine og derfor tilbyr vi også Minikurs for foreldre en forlengelse av Barnekurs for god selvfølelse. Foreldrene er viktige rollemodeller i et barns liv.

Etter mye pågang fra foreldre med barn under aldersgruppen 9 – 13 år, så vil vi endre aldersfordelingen på kurset. Den nye aldersfordelingen vil bli 7 – 9 og 10 – 13 år.

Trine ♥