Hvordan kan det ha seg at en gutt på 9 år blir mobbet i to år uten at det blir en slutt på det? Jeg leser om gutten fra Romerike som har blitt mobbet siden 2013, nå er han sykemeldt fra skolen på grunn av mobbingen. Jeg kjenner jeg blir veldig irritert og lei meg på vegne av gutten og hans foreldre.
De sier det er gjennomført en rekke tiltak i saken, jeg skulle veldig gjerne likt å vite hvilke tiltak dette dreier seg om. I en av artiklene står det at gutten har en ordning der han sitter utenfor rektors kontor fram til det kommer ansatte på jobb om morgenen, er dette et av tiltakene? Siden det er gutten som blir mobbet som må sitte der, så kan jeg bare tenke med hva dette gjør med hans selvfølelse. Virker dette da mot sin hensikt? Dette kan i verste fall føre til at han tror det er hans egen skyld at han blir mobbet. Han blir sparket og slått og til slutt sykemeldt, det er han som igjen må bort fra situasjonene på skolen. At han har uttrykt lettelse er ikke rart, men er det riktig at det er han som skal fjernes?
Jeg stiller spørsmål til hvordan mobbesaker blir håndtert og ikke minst hvor lang tid det tar før det blir iverksatt tiltak. Er det prosedyrer på dette? Er disse prosedyrene riktige? Er det personavhengig/skoleavhengig/ressursavhengig om en mobbesak blir løst? Er det riktig at det er gutten som mobbes som skal ha to assistenter på seg hele skoledagen? Hva med de som mobber? Hvilke tiltak blir gjort der? Vet lærerne hvordan de skal håndtere konflikter i skolen?
Jeg kjenner jeg også blir trist og lei meg på vegne av de som mobber. Dette er også barn, og veldig ofte er det barn som ikke har det så godt. Se for deg et barn som er blid, glad og leker med venner i friminuttet. Er det sannsynlig at dette barnet plutselig går bort og mobber et annet barn og begynner å sparke og slå? Eller en situasjon der det oppstår en konflikt. Barnet er vanligvis blid og glad og omgås lett andre barn. Vil den første reaksjonen til dette barnet (om det får en negativ kommentar) være å slå ned og sparke et annet barn? Nei, jeg tror ikke det. Barn som generelt har det bra, vil veldig sjelden være en mobber. Dette må få mer fokus. I denne saken vet jeg ikke hva som har blitt gjort for mobberne, men i og med resultatene uteblir, så kan det i hvert fall ikke være gjort nok. Her bør hele familien til den som mobbes få hjelp, slik at foreldrene også vet hvordan de skal forholde seg på hjemmebane. Barn må også lære at handlinger gir konsekvenser. Hvis vi som voksne mennesker går på gaten og slår ned og sparker en annen, så ringer noen politiet: – er det den som blir slått ned som blir buret inne eller den som slår? Barn må også forstå at det er konsekvenser for deres handlinger. Er det ikke da naturlig at de som mobber skal sitte utenfor rektors kontor eller følges av assistenter, eller rett og slett bli tatt vekk fra klassen inntil de finner en løsning slik at hverdagen blir bra?
En ting er sikkert de trenger hjelp, flere ressurser og nye prosedyrer.
Jeg holder en knapp på forebygging og fokus på hvordan vi vil ha det. Jeg har bygget opp konseptet Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Nå har vi kurs i store deler av Norge. Vi vil være med å gjøre en forskjell i barns liv ved å gi de verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet. Vi vil bygge selvfølelse som er så essensielt viktig for at et barn skal ha det godt. Glade og lykkelige barn gir et godt klassemiljø som igjen gir et godt skolemiljø.
Trine ♥
