trinesblogg

Jeg var på sommerferie et sted med badebasseng, solstoler og en masse folk. Det var også andre nordmenn der, og noen ganger kan man dessverre ikke unngå å høre og se hva folk snakker om og gjør. Denne morgenen satt jeg meg ned stille og fredelig med en god bok, det var litt vind i lufta, strålende sol og jeg hadde med meg tekoppen min. Dette skal nytes, tenkte jeg… 🙂

Det varte helt til jeg overhørte en diskusjon som utviklet seg til en krangel mellom et foreldrepar som var på ferie med datteren sin. Hun var omtrent fire år. Egentlig er det helt uvesentlig hva de kranglet om, men når krangelen dreide seg om at mor måtte ligge helt alene på en solstol for å passe på tingene deres fordi far skulle bade med datteren, så ble jeg litt forundret. Stakkars mor som må ligge på solstolen sin for å sole seg helt alene…. Hun beskyldte til og med far for å være slem og gjøre dette med vilje. Tenk å gjøre dette mot henne…. Far satt der mellom sin fireårige datter som så gjerne ville ha han med ut for å bade og mor som var illsint og veldig ”såret” på en gang. Pappaen ble til og med streng mot datteren og måtte si at han ikke kunne bade med henne. Han gjorde sitt beste for å unngå at situasjonen ble verre og var tydelig veldig flau over situasjonen. Datteren som sto og så på, sa gjentatte ganger at hun ville bade. ”Kom da pappa”, «kom da pappa» sa hun. Dette var åpenbart en vond og vanskelig situasjon for datteren som hun ville bort fra. Pappaen ble etter mye frem og tilbake med sin datter for å bade, og mor satt der og gråt og gråt og syntes veldig synd på seg selv. Da datteren var ferdig å bade gikk hun bort til sin mor og klappet henne på ryggen, som om hun syntes synd på moren og bar på skyldfølelse for at moren gråt.

Jeg satt der i min solstol, helt målløs og betenkt over disse foreldrene som akkurat hadde utsatt sitt barn for en krangel foran sitt eget barn og en masse ukjente mennesker. Kroppsspråket til datteren gikk fra sprudlende og livsglad jente på ca. fire år til en skyld og skambelagt fireåring (min tolkning). Jeg fikk helt vondt inni meg av å se denne endringen i kroppsspråket, og kan tenke meg at jenta på fire år hadde det verre enn meg. Jeg snakket med en hyggelig lærer jeg møtte litt etterpå og hun hadde også overhørt noen andre foreldre krangle foran barna sine.

Når folk gjør dette i full offentlighet, så lurer jeg på hva som skjer innenfor husets fire vegger.

Dette er et eksempel på hvordan det IKKE bør gjøres. Tenk hvilke vonde følelser du skaper og overfører til barnet ditt ved å være en slik rollemodell. Jeg lurer på om foreldre som stadig krangler foran barna sine tenker over at kanskje barna adopterer deres måte å handle på? Er det sånn de vil at barna skal løse situasjoner på skolen eller når de blir voksne?

En diskusjon mellom to voksne mennesker har nok ikke skadet noen, men krangling og drittkasting er verken bra for voksne eller barn. Tenk over det neste gang du lar følelsene ta overhånd. Ta deg noen minutter ALENE og tenk over det du skal si før du kaster deg i gang med en krangel. Skal dere på død og liv krangle, så gjør det så barna verken hører eller ser det. Det beste er jo selvfølgelig å løse utfordringer i fredstid uten krangling og uvennskap. 🙂

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

Som barn ferierte vi på Onsakervika camping, den beste plassen på denne jord (for meg som barn). Som familie var vi aldri på sydenferie, det var alltid camping for alle penga. 🙂 Den eneste gangen vi dro til syden var på korpstur. Da vi var på camping møtte jeg igjen de samme vennene år etter år. Det tok ikke lang tid før vi var tilbake til de faste gjøremålene hver sommer. Bading, strand, kule-is (sitron og pistasj), pappa liggende under Volvoen (mekking), spillerom, kikking på gutta, kortspill, løpetur med pappa, minigolf, shopping på Hønefoss, høre på musikk osv. Lista er enda lengre og fylt med uendelig mange gode følelser. Jeg ville ikke byttet bort dette for alt i verden, for så mange gode minner skal du lete lenge etter. Jeg gråt da sommerferien var slutt, så fint hadde jeg hatt det.

Stranden på Onsakervika camping

Vi har campet i noen år nå også, bare på en annen campingplass (Omlidstranda camping) og de gode følelsene rundt det å bo i en campingvogn er der fremdeles. Jeg ser hvordan mine barn koser seg på samme måte som jeg gjorde og det gjør meg veldig glad.

Når du nå enten skal være hjemme i ferien, dra på hytta, til campingvogna eller på reise i Norge eller i utlandet, sørg for at barna dine får minner som igjen gir gode følelser. Det er ikke så mye som skal til for et barn. Det å gjøre ting sammen, slike ting som dere vanligvis ikke gjør i hverdagen lager gode minner. Det trenger ikke koste så mye heller. Mine beste minner kostet ingen ting. Lær barnet ditt at hun eller han ikke trenger å sammenligne seg selv med de som reiser på dyre sydenturer, luksusferier eller jordarundt reiser. Lær barna dine og deg selv til å ha en ikke dømmende holdning til hvor andre drar på ferie. Lær de at minnene dere skaper sammen er de som vil sitte i hjertene deres resten av livet. Det er vi foreldre som skaper presset barna føler seg i mellom. Hjelp de å se at det ikke er hvor dere reiser som betyr noe, men hvem som er der og hva dere gjør sammen som er viktig. Lær de også å verdsette de små ting (som egentlig er store). Det å komme tilbake på skolen med hjertet fylt til randen av gode minner og følelser er noe som vil gjøre at det ikke spiller noen rolle hva alle de andre har gjort.

Solnedgang på Omlidstranda

Det første barna på campingen sa til meg da vi var der nå i pinsehelgen var: Når skal vi ha sånn godterijakt i skogen? Det kostet ikke all verden, kun en liten finnerpremie med godteri men dette var noe barna husket fra i fjor. Noe annet de husker er bading på kvelden før solen går ned. 🙂

Det er flott at det blir satt fokus på at det er helt greit å ikke være på de dyreste feriene, og at folk vil låne bort husene sine til de som ikke har råd til å dra på ferie. Det er flott med raushet oss mennesker i mellom. Det som hadde vært enda flottere er om dere foreldre vil lære barna deres at det som virkelig teller når alt kommer til alt er ikke hva du eier og har, men hvem du er og hva du står for. Vis kjærlighet for deg selv og andre.

Ha en fantastisk sommer og skap minner som varer livet ut 🙂

GOD SOMMER!

Trine ♥

Min artikkel om barns selvfølelse på Foreldre.no

De fleste foreldre har et ønske om at deres barn skal lykkes med eller oppnå noe de selv ser på som verdifullt og givende. Enkelte gjør dette uten å lytte til barnets ønsker og følelser, og mest sannsynlig er det gjort i beste mening.

Kanskje er det en drøm foreldrene har hatt for seg selv. Kanskje mener foreldrene at barna skal ”bli noe” de selv ”er” eller ”vil” at barna skal bli. Kanskje ser foreldrene et potensiale i barnet, og VIL at barnet skal begynne med noe. Det er mange varianter av å være foreldrenes prosjekt.

Når barna går på akkord med sine følelser i forhold til hvilke ønsker og drømmer de selv har, kan det gå utover selvfølelsen. Det er ikke sånn at barna skal bestemme alt de skal gjøre hele tiden. Noen ganger må barna gå den skituren, rydde rommet sitt, besøke en gammel tante eller gjøre noe de ikke har lyst til. Sånn er det bare! Kjenn på din egen magefølelse som forelder. Gjør barnet dette for min eller sin del?

Jeg skal fortelle en historie om meg selv. Jeg var omtrent 9 år (ifølge min far). Jeg hadde gått på en vanlig danseskole i noen år og likte det veldig godt. DRØMMEN min var å bli ballettdanser. Jeg husker enda hvor virkelig drømmen om mine første tåspissko var. Danseskolen var over og mamma og pappa sa at det skulle være bra å gå i korps. I korpset var det et godt miljø og det var trygt og godt for meg. Jeg kjente inni meg at jeg egentlig ikke hadde så lyst til å gå i korps. Jeg ville jo danse….. Etter en stund med grubling tenkte jeg at ok!! Jeg skal begynne i korps fordi mamma og pappa vil det. Jeg er jo flink pike 🙂 Jeg husker enda den dagen da jeg kom til mamma for å si at ok, jeg kan begynne i korps. Nå ville de sikkert bli kjempeglade, tenkte jeg. Jeg startet i korps og begynte å spille klarinett. Jeg skal ikke si at jeg ikke likte meg i korpset, for det gjorde jeg. Jeg gikk der i mange år, fikk gode venner og var til og med ganske musikalsk. MEN… I ettertid har jeg tenkt – hvordan ville det vært om jeg fulgte DRØMMEN MIN? Jeg har kjent på det å gå på akkord med mine følelser i forhold til mine drømmer. Jeg tror at min selvfølelse ville vært bedre tidligere i livet dersom jeg fulgte drømmen min. Jeg vet selvfølgelig at mamma og pappa bare ville mitt beste for at jeg skulle ha det trygt og godt, og det har jeg jo også hatt. 🙂

Jeg tror at ALLE barn et potensiale i seg til å finne og gjøre sine drømmer virkelige, i forhold til hva som er riktig for de. Jeg mener det er viktig at barn får utforske sine egne veier. Alle barn har sine unike egenskaper og talenter, og om foreldrene støtter disse (og ikke sine egne), så vil flere barn forhåpentligvis få en bedre selvfølelse.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt! https://trinesblogg.no/tjenestetilbud/

Det å fortelle et barn at foreldrene skal gå fra hverandre er ikke noen god følelse. Det er sikkert mange foreldre som har kjent på den følelsen og gruet seg til dagen da de må fortelle det. Mamma og pappa skal gå fra hverandre, ikke være kjærester lengre, flytte fra hverandre – hvordan skal man si det??? Mange tanker flyr frem og tilbake i hodet for å finne den beste måten å fortelle det på. Mitt tips til foreldre er: gjør det så enkelt som mulig. Ikke lag lange kompliserte historier som blir vanskelig å forstå. Tenk på hva er som vil være det beste for barnet i denne situasjonen. En annen viktig ting å tenke på, uansett hva som var årsaken til bruddet, er å få til et godt samarbeid mellom foreldrene. Når barnet ser at dere samarbeider, vil de ha det bedre med seg selv og de vil håndtere situasjonen på en annen måte.

Når dere skal fortelle det til barnet så kan dette være en god fremgangsmåte om du har et lite barn. Fortell det som er fakta, at dere for eksempel skal selge huset/leiligheten og flytte i 2 hus/leiligheter. Det ene huset skal pappa og barnet bo og i, og det andre skal mamma og barnet bo. Det beste for barnet så langt det lar seg gjøre er at foreldrene fortsetter å bo i nærheten av hverandre. Fortell gjerne at mamma og pappa skal samarbeide om å ta vare på deg, og at dere kommer til å treffes innimellom alle sammen. Dette er viktig i en overgangsfase for at barnet skal oppleve trygghet og for at forandringen ikke skal bli for stor.

På den annen side, hvis dere fokuserer på at dette er trist og leit, baksnakker hverandre foran barnet, dyrker bitterhet eller andre negative følelser eller legger skylden på den andre så vil barnet lett kunne bli forvirret og lei seg. De kan i noen tilfeller beskylde seg selv for bruddet. Dette kommer det ikke noe godt ut av. Husk at barnet er lojal til begge foreldrene. Lag en plan for hva dere skal si på forhånd. Tenk løsning. Vær gode rollemodeller. Dersom du er i tvil, søk ALLTID hjelp hos en fagperson.

Har du et litt større barn så prøv å gjøre det så enkelt som mulig for dette barnet også. Du kan bruke samme forklaring som over og hvis barnet er nysgjerrig på hva som er grunnen til at dere skal flytte fra hverandre, så vær ærlig uten å la det gå utover barnet. Husk alltid: 1. Hva er det beste for barnet? 2. Er denne oppførselen det beste for barnet?. De trenger ikke vite detaljer som setter den andre forelderen i et dårlig lys. Det er alltid to om å ha det godt i et forhold. Noen ganger har det vært dårlig lenge og andre ganger har man vokst fra hverandre eller ikke tatt vare på forholdet. Vær enige (på forhånd) hva dere skal si. Dersom barnet blir lei seg og gråter, så er selvfølgelig det en naturlig reaksjon der det er viktig å anerkjenne følelsen, ha empati og vise forståelse for reaksjonen. Prøv å fokusere på at selv om det er tøft nå, så skal vi sammen gjøre det beste ut av situasjonen. Det å få barnet til å forstå at det å takle endringer i livet er en styrke å ha med seg videre handler om å gi barnet gode strategier for fremtiden. Livet går ikke alltid på skinner, og alle mennesker vil møte utfordringer. Det er hvordan vi håndterer utfordringene som avgjør resultatet. Min påstand er at barn som har lært seg å takle endringer i livet vil være bedre rustet.

Jeg vet at dette ikke er en enkel situasjon for foreldre å være i og kanskje du også føler at du svikter barna dine, men husk at jo vanskeligere dere gjør det, jo vanskeligere oppfatter barna situasjonen. Vær en god rollemodell for barnet ditt.

Trine ♥

Det er mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre. En del foreldre takler dette på en god måte, slik at barna også takler det på en god måte. Andre foreldre takler det ikke i det hele tatt og lar det gå utover barna sine, og seg selv. Dersom du kom opp i en slik situasjon, hvilken måte ville du valgt?

Det ALLER viktigste i denne prosessen er at de voksne fortsetter å være fornuftige voksne mennesker. To ting å ha i bakhodet: 1. Hva er det beste for barna? 2. Er denne oppførselen det beste for barna? Dersom du kjenner at du ikke klarer å legge fra deg de negative følelsene, bitterhet, skam eller det som plager deg – søk hjelp. Tidlige samtaler kan være en god forebyggende modell for å komme seg videre og inn i et godt samarbeid. Da unngår du/dere kanskje at situasjonen blir enda verre.

Dersom du ikke får hjelp vil ringvirkningene kunne være at det går utover barna dine. Har du tenkt på at når du har negative tanker og følelser ovenfor din ekspartner, så er det barna dine som lider mest? Selv om det er den andre parten som har gått fra deg, så er det du som velger om du vil  fortsette å ha et dårlig samarbeid. Dette påvirker barna dine ekstremt dårlig, og hvis det fortsetter over tid, så vil barna kunne få varige emosjonelle sår. Det er mange ulike grunner til at foreldre skiller lag, og det er kanskje mange som tenker jeg oppfører meg jo bra, det er den andre som oppfører seg dårlig og får meg til å oppføre meg dårlig. Det kan du godt tenke, men det gjør ikke situasjonen bedre. Den eneste som kan endre på noe, er deg selv. Kanskje du til og med må svelge noen kameler. Jeg spør ofte foreldre jeg jobber med: Er det du gjør eller sier nå til det beste for barnet ditt? Er det skittkasting og stridigheter så er svaret klart og tydelig; NEI. Snakker du negativt om den andre forelderen foran barnet ditt, så setter du barnet i en vanskelig situasjon. Barn er lojale og glad i begge sine foreldre og vil derfor kunne gå i forsvar, eller adoptere dine negative følelser. Er det slik du vil ha det?

En skilsmisse er en endring i livet til de involverte. Jeg skjønner at det kan være noen som føler at de har trukket det korteste strået. Vær ærlig og spør deg selv om du virkelig hadde det bra i forholdet ditt? Ikke tro at det finnes kun én fasit eller at alle MÅ leve sammen resten av livet, koste hva det koste vil. Hvis du ikke har det bra eller opplever at den andre ikke har det bra, vær ærlig med deg selv. Dersom det er du som tviholder på forholdet – vil du virkelig fortsette i et forhold som den andre vil ut av? Har du vonde følelser så ta dem på alvor og snakk med noen om du ikke klarer å håndtere de på egen hånd. Det er en investering både for din og barna sin fremtid. Hva skjer om du kan tenke at en forandring er starten på noe nytt. Det vil bli lettere etter hvert, selv om du føler at livet er blodig urettferdig akkurat nå. Jeg vil bare presisere at jeg har full forståelse og respekt for at noen brudd er veldig vanskelige å håndtere, men desto viktigere er det å få til en god situasjon for barna. Poenget mitt er: tenk på hvordan barna dine reagerer og agerer når de har foreldre som ikke klarer å samarbeide. I verste fall kan barna ta på seg all skyld og høyst sannsynlig få emosjonelle problemer i lang, lang tid. Hva lærer du dem da om å takle utfordringer? Hvilken rollemodell er du? Hva lærer du barnet ditt om å takle egne følelser?

Jeg kan forstå hvis noen tar seg nær av det jeg skriver her. Tenk litt over det som står her før du eventuelt går i forsvar, og kartlegg din egen situasjon. Hvis dere har kommet opp i, eller skulle komme i en slik situasjon, så er det viktig å tenke på hva som er til barnas beste. Det er ikke barna dine som har valgt situasjonen, men det kan de fort vekk tro. Vær en smart forelder, snakk med noen, søk hjelp og velg et godt samarbeid med din ekspartner. Barn har det bra når foreldre har det bra.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt! https://trinesblogg.no/tjenestetilbud/