De fleste foreldre har et ønske om at deres barn skal lykkes med eller oppnå noe de selv ser på som verdifullt og givende. Enkelte gjør dette uten å lytte til barnets ønsker og følelser, og mest sannsynlig er det gjort i beste mening.

Kanskje er det en drøm foreldrene har hatt for seg selv. Kanskje mener foreldrene at barna skal ”bli noe” de selv ”er” eller ”vil” at barna skal bli. Kanskje ser foreldrene et potensiale i barnet, og VIL at barnet skal begynne med noe. Det er mange varianter av å være foreldrenes prosjekt.

Når barna går på akkord med sine følelser i forhold til hvilke ønsker og drømmer de selv har, kan det gå utover selvfølelsen. Det er ikke sånn at barna skal bestemme alt de skal gjøre hele tiden. Noen ganger må barna gå den skituren, rydde rommet sitt, besøke en gammel tante eller gjøre noe de ikke har lyst til. Sånn er det bare! Kjenn på din egen magefølelse som forelder. Gjør barnet dette for min eller sin del?

Jeg skal fortelle en historie om meg selv. Jeg var omtrent 9 år (ifølge min far). Jeg hadde gått på en vanlig danseskole i noen år og likte det veldig godt. DRØMMEN min var å bli ballettdanser. Jeg husker enda hvor virkelig drømmen om mine første tåspissko var. Danseskolen var over og mamma og pappa sa at det skulle være bra å gå i korps. I korpset var det et godt miljø og det var trygt og godt for meg. Jeg kjente inni meg at jeg egentlig ikke hadde så lyst til å gå i korps. Jeg ville jo danse….. Etter en stund med grubling tenkte jeg at ok!! Jeg skal begynne i korps fordi mamma og pappa vil det. Jeg er jo flink pike 🙂 Jeg husker enda den dagen da jeg kom til mamma for å si at ok, jeg kan begynne i korps. Nå ville de sikkert bli kjempeglade, tenkte jeg. Jeg startet i korps og begynte å spille klarinett. Jeg skal ikke si at jeg ikke likte meg i korpset, for det gjorde jeg. Jeg gikk der i mange år, fikk gode venner og var til og med ganske musikalsk. MEN… I ettertid har jeg tenkt – hvordan ville det vært om jeg fulgte DRØMMEN MIN? Jeg har kjent på det å gå på akkord med mine følelser i forhold til mine drømmer. Jeg tror at min selvfølelse ville vært bedre tidligere i livet dersom jeg fulgte drømmen min. Jeg vet selvfølgelig at mamma og pappa bare ville mitt beste for at jeg skulle ha det trygt og godt, og det har jeg jo også hatt. 🙂

Jeg tror at ALLE barn et potensiale i seg til å finne og gjøre sine drømmer virkelige, i forhold til hva som er riktig for de. Jeg mener det er viktig at barn får utforske sine egne veier. Alle barn har sine unike egenskaper og talenter, og om foreldrene støtter disse (og ikke sine egne), så vil flere barn forhåpentligvis få en bedre selvfølelse.

Trine ♥