trinesblogg

Uff, dette ordet er et negativt ladet ord, synes jeg. Dessverre er det en del som bruker dette både i skolesammenheng og utenfor skolen. De fleste vet hvem som er ”problembarnet” eller ”bråkmakern” i klassen. Dette er veldig stigmatiserende ovenfor de det gjelder.

Hva med å bruke ”barn med utfordringer” isteden. Alle har jo utfordringer til tider, noen flere enn andre. Det er hva vi gjør med utfordringene som viser om det blir en forskjell eller ikke. Her mener jeg vi har en del å hente.

Det er ikke lett å være lærer i en klasse som har barn med utfordringer. Læreren har ofte ikke tid til å ta seg av barnet på den måten barnet burde bli tatt hånd om. Læreren har mellom 18 og 30 elever i klassen, du kan jo tenke deg selv hvor vanskelig det er å vie oppmerksomheten din til alle. Det trengs flere ressurser inn i skolene, om dagens skolesystem skal fortsette. Kunnskapsministeren oppfordrer skolene til å flytte mobbere til en annen skole. Dette er brannslukking. Det må gjøres noe lenge før det kommer så langt. Jeg hører om skoler og andre instanser som gir opp ”problembarn”, fordi de ikke har ressurser. Da blir jeg irritert!! Jeg skal ikke ta alle under en kam og det er helt sikkert mange lærere som får til mye og gjør en kjempefin jobb. 🙂 Skryt og all ære til disse!!

Det er så mange årsaker til at barn sliter i samfunnet vårt. Det kan være utfordringer med innlæring, konsentrasjon, hyperaktivitet, følelsesmessige svingninger eller at de ikke finner seg til rette sosialt. Dette kan ha utspring i arv, miljø, medisinering, psykiske problemer, dårlig kosthold (vitaminer/mineraler) og stress.

For meg så virker det som om vi bestemmer hva vi tror er årsaken til at barnet har utfordringer og setter det i bås med mange barn i samme kategori. Da er det fort gjort å forhåndsdømme og tenke at ”jaja – sjansen for at det går bra med deg er ikke så stor”. Da har vi allerede satt en merkelapp på barnet og forventningene til at de blir ”loosers» er skyhøye. Måten samfunnet stiller opp på, strekker ikke til og virker for meg veldig halvhjerta. Det vi driver med er igjen brannslukking, ikke forebygging.

Hva kan vi gjøre?!

Som jeg sa innledningsvis, så er det mange barn som befinner seg i kategorien der de sliter med konsentrasjon, innlæringsutfordringer, motivasjon osv. En øvelse som kan gjøres for å skjerpe hjernens evne til konsentrasjonen og læring er å få flyt mellom våre to hjernehalvdeler.

Litt informasjon om hjernen, før jeg presenterer øvelsene:

Vi har to hjernehalvdeler, den ene er logisk og den andre er kreativ. Hjernen har et senter som forbinder disse to (Corpus callossum). For å si det på en enkel måte skal disse to samarbeide for at vi skal handle hensiktsmessig for oss selv. Noen ganger er det blokkeringer i Corpus callosum, det får oss til å handle uhensiktsmessig. Grunnen til denne blokkeringen kan være det jeg skrev over i forhold til at barn sliter. Resultatet blir ofte at personen oppfatter seg selv annerledes enn andre, er ukonsentrert eller har en negativ selvfølelse. En del barn som har utfordringer med å lære har ikke flyt mellom disse to hjernehalvdelene.

Disse øvelsene kan være fin å starte dagen med, enten på skolen eller hjemme.

• Kryssgang/diagonalgang: Start med å gå på stedet – legg høyre arm på venstre kne og motsatt. Fortsett med minst 50 repetisjoner. (dette tar under ett minutt)

• Tegn et liggende åttetall i luften med begge armene foran deg – bruk store bevegelser. (cirka ett minutt)

Gjør dette sammen med barna, og du vil ha like stor nytte av det selv. 

Jeg har selv testet ut dette på barn, der jeg hos noen har sett en umiddelbar forbedring i konsentrasjonen. Jeg bruker de selv også, og opplever bedre konsentrasjon og fokus, klarere tankegang og bedre hukommelse.

Som jeg har sagt før så har jeg tro på at læren om psykisk helse som et nytt fag på skolen kan bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet vårt. En annen ting jeg har tro på er foreldrekurs, hvor foreldrene lærer hvordan de på best mulig måte kan påvirke barna positivt.

♥ Trine

Hvordan reagerer du dersom noen kommer bort til deg når du er lei deg, sint, irritert eller har en annen negativ følelse og sier: ”herregud, skjerp deg da, det er vel ikke SÅ farlig vel.” De fleste vil synes dette er hensynsløst, kanskje irriterende eller ufølsomt…

Det synes barnet også, men de skjønner det ikke selv og klarer ikke å si ifra.

Barn er i forskjellige følelser hele tiden akkurat som oss voksne. Noen ganger kan følelsene ta overhånd og barnet kommer inn i en negativ følelse. Det kan være sinne, sorg, lei seg, sutrete, trass osv. Følelser det er viktig å ta hensyn til. Det er lett for oss voksne å bagatelliser dette dersom vi for eksempel er slitne, stresset, har dårlig tid eller lignende.

Det som skjer hos barnet når vi bagatelliserer eller overser følelsen er at den blir sittende fast eller lagret. Følelsen blir oversett og ikke bearbeidet. Når dette skjer gang på gang, vil det til slutt bli som et følelsesmessig sår. Dersom du gang på gang skrubber opp det samme såret, så vil det til slutt begynne å blø. Da begynner de virkelig vonde følelsene å sette seg hardt i kroppen. Dette kan på senere tidspunkt vise seg på andre måter, som for eksempel dårlig immunforsvar, vondt i kroppen, hodesmerter, dårlig adferd osv. listen er lang. Noen får ikke bearbeidet dette før de i voksen alder blir oppmerksom på at dette har begrenset de.

Hvordan skal du takle følelsene til barnet ditt? Jo – du skal ANERKJENNE følelsen de er i.

Her er noen eksempler på hva du kan si for å anerkjenne følelser hos barnet ditt:

• Dersom barnet er lei seg, så kan du si. Jeg ser at du er lei deg nå, og det er helt greit å være lei seg. Du kan få være lei deg så lenge du vil, også kan vi snakke om det etterpå.

• Dersom barnet er sint, så kan du si. Jeg ser at du er sint nå, og det er helt greit å være sint for …….. Du skal få være sint i fred hvis du vil, så kan du komme til meg når du er ferdig og vi kan snakke om det.

• Dersom barnet er sur for at han eller hun ikke fikk det som den ville: Jeg ser at du er sur, og det er greit å være sur. Jeg skjønner til og med at du er sur for at du ikke fikk lov til ……. Nå har mamma og pappa bestemt at du ikke får lov til det i dag, men du har lov å være sur.

Slik kan det gjøres med alle følelser som er litt voldsomme for barnet. Til og med glade følelser. Dersom barnet er kjempeglad og det virvler rundt og er så høylytt at det går utover resten av familien, så kan du si: Jeg ser at du er glad nå og det er fint at du er glad. Det er også fint at du kan skru ned lyden litt så vi andre kan snakke sammen.

Prøv også å anerkjenne dine egne følelser som voksen. Ofte er vi ikke bevisst hvilken følelse vi er i engang. Dette kan hjelpe deg å bli bedre kjent med deg selv. Kanskje er det noen følelser som dukker opp oftere enn andre. Hvor kommer de fra og dersom de er negative hva gjør du med de?

Lykke til 🙂

♥ Trine

En del barn og unge går rundt og føler seg annerledes enn andre. Noen av de får diagnosen ADHD eller generelle lærevansker og hos noen viser det seg på andre måter.

Jeg skal ikke drøfte hvorvidt ADHD er en diagnose eller ikke. Det er en helt annen diskusjon. Det jeg er opptatt av er at barna som føler seg annerledes, skal føle at de blir sett som den de er. Uansett hvordan du ser ut, hvordan du går kledd, hvilke tanker du har, hvor du bor, om du har mark i rompa, om du sliter med å følge med på tavla, om du trenger andre måter for å lære osv. så er du likeverdig som alle andre. Det er viktig å finne gullet i hvert enkelt menneske, for alle har vi det i oss.

Jeg så et foredrag av Sir Ken Robinson. Han fortalte om et intervju han hadde gjort med Gillian Lynn, som blant annet har koreografert Cats og hatt en fantastisk karriere som danser. Han spurte henne hvordan hun ble en danser. Hun startet med å fortelle at hun var håpløs og veldig urolig på skolen. Læreren tok kontakt med mor for å si at hun mest sannsynlig hadde lærevansker. Moren tok henne med til legen, der de pratet lenge om hvilke problemer hun hadde på skolen. Legen ville snakket med jenta alene, og skrudde på radioen. Da jenta hørte musikk, kunne hun i hvert fall ikke sitte stille og begynte å bevege seg til musikken. Legen sa til moren, kom og se på henne. Etter at de hadde sett på henne noen minutter sa legen. Fru Lynne, din datter er ikke syk, hun er en danser. Ta henne på en danseskole. Hun sa det var en fantastisk følelse å møte likesinnede mennesker som måtte bevege seg for å tenke. I dag ville hun kanskje blitt satt på medisiner og blitt fortalt at  ”du må bare lære deg å sitte stille og slappe av”. Dette er en tankevekker…

Jeg tror det er viktig å finne hvert enkelte barns talenter, drømmer og ønsker. Se barnet for den det er, ikke som en bråkmaker, urokråke, snåling etc.

Vi må lære barn at det å være annerledes er bra, det er noe spesielt med det å ikke være som alle andre. Kanskje flere tør å trå ut av den berømte komfortsonen, om det er litt ”kult” å være annerledes.

Mine personlige erfaringer er at de barna jeg møter på min vei, som er annerledes og spesielle – har alle mulige forutsetninger for å lykkes på lik linje med andre. De må bare læres opp på en mer kreativ måte enn det blir gjort i dag.

Sir Ken Robinson sier at skoler dreper kreativiteten. Den kan vi ta med oss videre å tygge på. Vil vi drepe kreativitet, eller vil vi oppmuntre til kreativitet?

Det er litt opp til de som styrer landet vårt, hvordan fremtiden skal se ut. Jeg sier igjen SE DET ENKELTE BARNET – og barnet vil blomstre. 🙂

♥Trine

Eksperter sier det er 60000 skolebarn som mobbes hvert år. Tenk dere hvor mange barn som blir ertet og plaget..

Når går det over fra erting til mobbing? Jo, når vedkommende blir utsatt for negative handlinger over tid.

Barn kopierer voksne. Bare se på deg selv i forhold til dine foreldre, eller dine barn i forhold til deg selv. Noen fellestrekk finner du.

Hvem sitt ansvar er det at det blir slutt på mobbing?

I avisene står det om mobbing på arbeidsplasser, i media, blant politikere, osv. Da er det ikke så veldig rart at barn tar etter voksne og tror det er greit å mobbe, eller at andre voksne bare fortsetter og tar igjen. Bare se i kommentarfeltene rundt omkring i sosiale medier, det finnes et hav av NETT TROLL. Hva er så grunnen til at vi proppes full av DÅRLIGE nyheter hele tiden, hvor fokuset er å TA andre personer og rakke ned på andre mennesker? Dette lurer jeg veldig på, hvor kommer det fra? Over til riktig fokus! Vi voksne må gå foran som gode eksempler slik at barn kan kopiere gode holdninger og væremåter. Altså det må skje en holdningsendring i samfunnet vårt.

Det er mye fokus på den som blir mobbet og det er flott 🙂

Det må også fokuseres på den som mobber. Det er ofte en grunn til at den som mobber er slem mot andre. Jeg skal ikke gå inn på hvilke grunner det kan være. Det er forskjellig fra barn til barn. MEN, ta tak i den som mobber og hjelp den med det den trenger hjelp til og til å bli en bedre person. Det må settes inn flere ressurser i skolene for å håndtere dette. Det bør også kobles inn noen som snakker med familien til den som mobber. Det er stadig vekk barn som blir flyttet til andre skoler på grunn av mobbing, dette er en form for brannslukking. Vi trenger å forebygge og jeg gjentar skape holdningsendringer.

Når det gjelder de som blir mobbet, så må disse få riktig oppfølging. Her er det viktig at det er kvalifisert personell som håndterer dette, samtidig som familien får oppfølging.

Mobbingen starter ofte med erting og utvikler seg over tid. Jeg tror det er viktig å lære de som blir ertet hvordan de kan håndtere dette, slik at det stopper før det går over til mobbing. Jeg har tre forslag til hvordan barnet selv kan håndtere det:

1. Overse den som erter. Det å ikke gi det oppmerksomhet vil i mange tilfeller gjøre at den som erter ikke synes det er så morsomt å erte. Over tid blir det kjedelig å erte en som ikke bryr seg. Om barnet synes det er følelsesmessig vanskelig, så snakk med en voksen etterpå.

2. Installer en positiv setning hos barnet når ertingen skjer. La barnet være med å lage setningen selv. Dette kan være positive egenskaper barnet har. Når barnet har laget setningen, og sier den selv, så kjenner de en god følelse inni seg. Da er setningen riktig. La barnet kjenne på følelsen samtidig som de sier setningen. Øv på dette med barnet samtidig som barnet ser for seg en situasjon der de trenger det. Når barnet blir ertet, så skal setningen poppe opp i hodet, og barnet skal overse den som erter.

1. Konfronter den som erter. Si for eksempel: «jeg synes ikke det du sier nå er ok, jeg vil at du skal slutte». (Det er ikke alle barn som er tøffe nok til å velge denne varianten.)

Til slutt vil jeg bare si at jeg er optimistisk, jeg har jobbet tett med barn i snart fire år og har hatt ca. 300 barn på kurs/foredrag eller undervisning. Jeg ser at barna er villige til å gjøre endringer for å få det bedre, de synes det er spennende å lære verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet. Bli med du også da vel og skap en holdningsendring i samfunnet. #StoppMobbing #DuErGodNok #DetErLovåBrySeg

♥ Trine

Når jeg snakker med barn på skolen og jeg spør hva de tenker om seg selv, så har de ofte mange negative tanker både om seg selv og om hva de kan. På generelt grunnlag (barn og voksne) så har vi  ca. 60.000  tanker hver dag og opp mot 80% er negative. (sier forskere) Dette er skremmende, synes jeg, og noe vi MÅ ta på alvor og gjøre noe med.

«Bare begynn å tenk positivt» sier noen, men det er ikke så enkelt.

De fleste av oss har fra vi ble født blitt ubevisst ”programmert” til å tenke negativt. Det lager negative spor i hjernen. Dette har pågått i generasjoner, og det blir ikke slutt på det før vi gjør noe aktivt med det.

Bare tenk dere hvis dine foreldre var ”programmert” sånn, så er sjansen relativt stor for at du også kopierer de. Av de voksne som kommer til coaching hos meg, vil jeg si at ca. 70% av disse har med seg noen utfordringer fra barndommen som har ”satt seg fast”. Derfor er det viktig å starte tidlig med positive tanker.

Vi påvirkes av alt rundt oss, blant annet nyheter og sosiale medier. Jeg vil ikke si at det er spesielt mange positive nyheter, verken på TV, nett eller i aviser. Det som skjer på sosiale medier er ikke så positivt det heller. Bare se hvordan det nye nettstedet for ungdom ASK.FM brukes til å mobbe andre, som i verste fall fører til selvmord. Vi er omgitt av mye negativitet fra alle kanter, derfor er det en utfordring å få snudd trenden.

Vi må lage nye spor i hjernen!

Her er et lite hverdagstiltak du kan gjøre for å snu trenden med dine barn og deg selv:

Når vi legger sønnen vår på 5 år, spør jeg eller pappaen hans: «Hva er det beste du har gjort i dag»? Han er ivrig når han svarer og gleder seg til dette spørsmålet hver kveld. Jeg ser også en trend på det han svarer. Det er de små hverdagsgledene som setter seg. For eksempel en tegnestund med mamma, eller en tullestund med pappa. I barnehagen kan det for eksempel være at han har  lekt en spesiell lek med kompisene eller at matpakken var god.

Ved å stille dette spørsmålet så lages det positive spor i hjernen. Det er også med på å øke prosentandelen til de positive tankene.

Denne øvelsen kan du gjøre på andre tidspunkt også, for eksempel ved middagsbordet, i bilen eller når du har tid. Det er viktig å være tilstede mentalt når du får svar, slik at barna opplever dette som noe hyggelig og at du virkelig bryr deg og er interessert.

Lykke til!

♥ Trine