For en god stund tilbake tok jeg meg selv i å bli påvirket av hva andre fikk til og tenkte  at – åååå herreguuud dette klarer i hvert fall ikke jeg, de andre er mye flinkere enn meg, mitt budskap er ikke bra nok, det er ingen som vil høre på hva jeg sier. Det kunne vært starten på misunnelse og selvsammenligning, etterfulgt av sjalusi og ingen fremdrift på det jeg vil få til i mitt liv.

Jeg har lagt merke til at enkelte mennesker lar seg påvirke av det andre på Facebook og Instagram legger ut om seg selv. Noen melder om at de ofte føler seg deprimert av å sammenligne sitt liv med alle de ”vellykkede” og ”lykkelige” menneskene der ute. 

For å ta Facebook som eksempel, så tenker jeg at de menneskene som legger ut bilder av sine kosestunder, turer, øyeblikk, minner osv… må få lov til det uten at det blir oppfattet å være en sånn ”kjip” greie. Tenk deg det ”ene” menneske som sitter hjemme en fredagskveld, og akkurat har tent i peisen, laget taco og tenker at NÅ skal jeg dele noe av min fredagskos med vennene mine på Facebook. Eller hun som er på jentetur med venninnene sine, tar bilde av seg selv og jentene på en koselig restaurant og har lyst til å dele ”øyeblikket” med sine venner på FB. Hva er galt med det? Er det ikke det SoMe er laget for?

For en god stund siden ble et bilde fra Instagram av fotballfrue 4 dager etter fødsel delt på nettet. En del folk ble provosert over hvordan hun så ut etter fødsel. Jeg kan skjønne at folk blir påvirket av det, men jeg spør – hva er grunnen til at du blir provosert? Her handler det om å godta andre som den de er, og ta ansvar for hvordan vi ser på oss selv og vår egen situasjon. Jeg forstår at unge mennesker kan la seg rive med inn i en drømmeverden av rosabloggere, og ender opp med dårlig selvbilde. Det er dette vi må ta tak i, vi må bygge opp våre barn og unge til å ha god selvfølelse slik at de blir selvstendige individer som har tro på seg selv.

Det finnes helt klart folk på sosiale medier som hvert ledige øyeblikk enten poster et bilde eller forteller hva de driver med. Alt fra at de skal på do, pusse tenner, ringe moren sin, har omgangssyke, influensa eller konstant vise frem sine nye «vellykkede» innkjøp. Det er ikke disse jeg mener, jeg forstår at noen kan oppleve dette som ”litt mye” til tider. MEN, for all del, du kan velge det bort ved å skjule statusoppdateringer fra den det måtte gjelde.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å se for seg at de som kun poster sine beste øyeblikk, har et ”vanlig” liv som alle andre. De har sikkert også morgener de maser på barna for å få de til å stå opp, har dårlig samvittighet for ikke å få trent en dag, ikke fått tid til å være sosial i det siste. ALLE har sånne dager innimellom, det er en del av livet.

Lar du deg påvirke negativt av folk som er «lykkelige» på sosiale medier?

Istedenfor å boikotte de som legger ut hyggelige statuser – kanskje du kan starte med å slutte å sammenligne deg selv med andre, og gjør noe for din egen lykke – hvis du virkelig VIL bli lykkeligere da. Du kan ta tak i livet ditt og gjøre noe annerledes enn det du har gjort hittil. En viktig setning å huske på: Hvis du gjør det du alltid har gjort, får du det samme resultatet du alltid har fått.

Du er den du er, og ønsker du en endring er det bare DU som kan ta tak i det.

♥ Trine