trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

12. mars 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Hvorfor er selvfølelse så viktig også på arbeidsplassen?

Hvorfor er selvfølelse så viktig også på arbeidsplassen?

Selvfølelse handler om hva du føler om deg selv, hvor verdifull du føler deg og at du for det meste føler deg god nok som den du er. God selvfølelse er derfor viktig for å ha det bra og takle det livet byr på både på jobb og fritid. 

På generelt grunnlag er det svært viktig både for deg og din arbeidsgiver at du har god selvfølelse. Det skaper bedre trivsel og resultater på arbeidsplassen og reduserer sykefraværet. God selvtillit er bra det og… det kommer ofte som et resultat av god selvfølelse når vi er trygge på oss selv og vet hva vi har lyst til å drive med, være gode til og bli bedre på.

Hvordan finner jeg ut om jeg tapper eller gir næring til selvfølelsen på jobben min?

Uansett om du jobber med mange eller få mennesker, så vil du alltid måtte kommunisere med folk på jobb både digitalt og fysisk. Hvordan dere kommuniserer med hverandre påvirker selvfølelsen. Reflekter litt over dette neste gang du er på jobb. Hvem gir deg en god følelse? Hvem gir deg en dårlig følelse? Kommer du ofte i konflikter? Hvordan møter du andre? Hvilken følelse gir du andre? 

Har du en leder som er bevisst det å kommunisere godt med andre, så er sjansen større for at hele teamet har det gøy på jobb og leverer gode resultater. 

En annen ting som er viktig for at selvfølelsen skal blomstre på jobb er at du er rett person – på rett sted. Det vil si at du for det meste trives med arbeidsoppgavene dine. Gjør du ikke det, så er det ganske ødeleggende for selvfølelsen. Det å bruke store deler av dagen på å gjøre noe du ikke liker spesielt godt, gir ikke den næringen du trenger for å gjøre en god jobb. Det kan derfor ha flere negative ringvirkninger og gjør at du kanskje etterhvert går på akkord med hvem du er som menneske. I så tilfelle – vær åpen med sjefen din om at du kan tenke deg noen andre oppgaver. Har du en leder som ikke forstår deg eller ikke kommuniserer bra? Kanskje er tiden inne for å finne deg en annen jobb. Kanskje kan du løfte problemstillingen til et høyere nivå, slik at det er mulig å ta tak i hvordan dere kommuniserer i bedriften slik at alle vil nyte godt av det.

Anerkjennelse, ros, respekt, mestring og motivasjon er viktig for å gi næring til selvfølelsen og det er viktig for å føle glede, engasjement og mening. Du bruker mye av tiden din på jobb og «arbeids»livet er for kort til å pine deg gjennom dagen. 

En leder med manglende kommunikasjonsferdigheter sammen med meningsløse arbeidsoppgaver går på selvfølelsen løs. Bruk stemmen din og fortell hvordan du har det. Det kan til og med bidra til at arbeidsplassen blir bedre for andre, men husk å si ifra på en god måte. Kanskje det kan skape enda flere arbeidsplasser med trivsel, vekst og glede. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

9. februar 2021
av Trine
Kommentarer er skrudd av for Det er mange som sliter mye om dagen…

Det er mange som sliter mye om dagen…

Det kommer frem flere og flere følelsesreaksjoner på situasjonen vi lever i, som er bekymringsfullt. Vi mennesker er alle ulike og har ulike måter å takle utfordringer. Det viser tiden vi lever i. Vi som nasjon har vi gått fra aksjon stå på vilje, dugnadsånd og å vise solidaritet til reaksjon sorg, sinne, apati og meningsløshet.

Til en viss grad er vi alle alene og ensomme individer, spesielt om vi sitter med tankene og følelsene våre uten å dele de med andre. Da lever vi i ensomhet og det er lettere tenke at det er bare jeg som har disse tankene og det er sikkert bare jeg som er:

  • lei denne pandemien
  • lei meg over å ikke treffe mine nære og kjære
  • frustrert og usikker på hva livet vil bringe
  • i sorg over å ha mistet jobb og livsgrunnlag
  • frustrert og lei meg over å miste ungdomstiden
  • reaktiv og ikke orker noe som helst
  • savner venner og sosiale sammenkomster
  • savner å føle glede
  • savner å være en del av noe
  • føler livet er helt meningsløst
  • redd for fremtiden
  • føler en altoppslukende frykt

Disse tankene er faktisk helt normale å ha etter å ha levd så lang tid i en krisesituasjon og det er helt normalt å være lei og oppleve tiltakstretthet nå.

Siden tanker og følelser henger tett sammen, så vil det du tenker bli det du føler og din indre tilstand blir påvirket av nettopp det. Ha det i bakholdet, alltid.

Jeg liker metaforer, og pleier ofte å snakke om det å skyve ting under teppet. I prinsippet mener jeg at det å skyve ting under teppet betyr å unngå å ta tak i problemer. Når du har skjøvet nok ting under teppet, så vil det bli en liten/større eller stor bulk i teppet. Når bulken blir stor nok, så begynner du å snuble i den. Det samme skjer om du unnlater å ta tak i problemer, da blir de enten bare liggende der uløst eller de bli til større problemer som du møter om igjen. 

Noen ganger er det også tankene våre som bidrar til at noe blir et større problem enn det egentlig er. Da kan en strategi være å snakke med noen som kan hjelpe deg å balansere ut tankene. Hvis du merker at personen du snakker med bidrar til å forsterke problemet eller gjøre deg motløs, er det lurt å finne en annen samtalepartner. En som gir deg påfyll av det du trenger for å løse problemene. 

Hvor mange problemer har du under teppet ditt nå? Hva kan du gjøre annerledes for å ta tak i det du har liggende der? 

Et tips til problemløsning: Skriv ned hva du tenker på som bekymrer deg eller er et problem, så du har oversikt. Ikke prøv å løse alle problemer på en gang, men gå mer systematisk til verks. Når du har oversikt kan du kanskje rangere problemene fra viktigst, nest viktigst osv. samtidig som du også noterer deg om det går an å løse det eller om det må vente litt. Noen problemer kan ikke løses umiddelbart, så ikke bruk altfor mye energi på disse – bruk heller energien på det du kan løse. Ofte så kan det være lurt å lage en «to do» liste på problemløsning. Når du starter med noe du klarer å løse, så får du også mer energi og motivasjon for å løse neste problem. Et viktig verktøy å merke seg i denne sammenhengen er å ha en god sparringspartner/samtalepartner. Da er det ofte lettere å ta gode valg og du vil føle deg mindre ensom.

Jeg kan også til slutt avsløre en hemmelighet. Folk elsker å hjelpe og folk blir glade for å bli spurt om de kan hjelpe, kanskje hjelperne føler seg verdifulle de også – men vær varsom for å misbruke hjelpen og sørg for å vise takknemlighet.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestrig, ta kontakt!

4. desember 2020
av Trine
0 kommentarer

Vekt eller helse først?

Det finnes utallige «mirakelkurer» på markedet for å gå ned i vekt, og for mange er vekt og utseende den aller viktigste motivasjonen når man kjøper inn mat og drikke.

“Så lenge man kan holde vekten, så er ikke helsa så viktig der og da”, er en tankegang jeg ofte registrerer.

Problemstillingen vekt, blir barn og ungdom formelig bombardert med fra tidlig alder, og i mange sammenhenger. Barn helt ned i 10-11 års alder, og kanskje også enda yngre, tenker – og bekymrer seg – for vekt og utseende.

Det barn og ungdom derimot ikke tenker på, er hva de risikerer ved å ha et usunt forhold til dette. Det være seg om de ikke får i seg nok mat, eller bare får i seg mat som holder dem slanke og ikke nødvendigvis bidrar til god helse. Mange av dem er for unge til å kunne forstå konsekvensen av dette. Og kanskje enda mer alvorlig er det at mange voksne ikke tar dette innover seg. Hvordan skal vi da forvente at barn kan eller vil ta dette på alvor?

Jeg har fått en rekke henvendelser om dette viktige temaet, med ulike vinklinger. La meg ta ett konkret eksempel.

Barn kan komme til meg og fortelle at det oppfattes som trendy å si at man ikke har spist noe i dag, og/eller at man ikke har med seg matpakke på skolen. Dette får man med andre ord anerkjennelse for blant medelever. Jeg reagerer sterkt på dette, da det rett og slett er alarmerende. Spesielt fordi det går utover så mange sentrale kroppslige funksjoner hos et barn, som konsentrasjon, hormoner, hukommelse, fordøyelse, immunforsvar, generell vekst og utvikling osv.

Det å misbruke helsen på denne måten, både ved å enten få i seg for mye usunn mat og drikke, eller for lite/ingen mat i det hele tatt, så går det selvsagt ut over helse og livskvalitet. Dessverre er dette allerede et stort samfunnsproblem.

Folkehelse bør derfor gis en ny dimensjon og vinkling, der vi tydelig uttrykker forventning om at man tar vare på helsen sin.

Problemet vil uansett angå oss alle, mye fordi samfunnet må bruke stadig større andel av helsebudsjettene på rehabilitering og reaktiv behandling, når ikke folk vet eller anerkjenner hvor viktig det er å være proaktiv og ta vare på seg selv og barna sine.

En liten digresjon…; – Hva er viktig for deg for å ha god livskvalitet?

Mange vil kanskje svare kjærlighet, samhold, trening, reiser, gode stunder, venner, familie, hobby osv.

Det er absolutt veldig viktig med alt dette, men det er også en annen ting som er viktig å huske på: – Hvis du av forskjellige årsaker får redusert helse på grunn av dårlig kosthold og livsstil, så vil du dessverre oppleve å ha lite eller intet overskudd til alle de positive og stimulerende aktiviteter og tiltak som faktisk gir deg livskvalitet.

Å ha god helse – både fysisk og mentalt – er så viktig at det bør stå øverst på alle menneskers liste over hva som er viktigst for deg i livet ditt.

Dette har mye med kunnskap og bevisstgjøring å gjøre. Et skritt på veien kan være å flytte god helse til en topp prioritert verdi i din tilværelse. Tenk deg en situasjon der du plutselig mister helsen, som du sikkert “tar for gitt” i dag…. – Hva sitter du igjen med? – Hvilken livskvalitet har du da? – Hvordan blir det for familien din? – Hva mister du? – Hvorfor er god helse viktig for deg?

La derfor det å ta vare på helsen din bli mer attraktivt for deg enn å bare tenke på vekt og utseende.

Hva trenger du av kunnskap for å ta bedre vare på helsen din? Tenk deg hvilke ringvirkninger dette vil ha for deg, menneskene rundt deg, og ikke minst arbeidsplassen din. Tenk deg hvor mye mer overskudd og glede det vil gi, om du bevisstgjør deg og endrer dine prioriteringer og verdier på dette området.

God helse handler nemlig om 4 grunnleggende forhold i vår tilværelse:

  • Sunt kosthold
  • Fysisk aktivitet
  • Nok søvn
  • Mental trening.

Ingen kan – eller bør – si seg uenig i dette.

Derfor blir svaret det åpenbare: – helsen først!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

3. oktober 2020
av Trine
0 kommentarer

Dine indre verdier: – lever du etter dem?

Er du klar over dine gode indre verdier?

  • Det som gjør deg til den du er og vil være
  • Det som styrer det som er viktig for deg

Lever du i tråd med dine gode verdier eller er det noe du trenger å endre på som vil hjelpe deg til å etterleve dem?

Det å være klar over hvilke verdier du har er viktig. Verdier er som en indre GPS for å navigere og ta riktige valg for deg selv. Hvis du velger noe på bakgrunn av hva andre mener du burde gjøre, så kan det hende du ikke tar dine egne verdier på alvor. Når du tar valg på bakgrunn av dine egne verdier, så påvirker det hva du står for, hva du gjør, hvem du er sammen med og hvordan du oppleves – og du kan oppleve mer harmoni i deg selv.

Dine verdier blir påvirket av hva hjernen din tar til seg av inntrykk, så vær bevisst hva du bruker tiden din på. Det kan fort bli din virkelighet.

Jeg anbefaler å lytte til denne podcasten om verdier, den oppsummerer temaet godt. On Purpose nr.172. Klikk HER for å komme til podcasten.

I denne podcasten snakker han om høyere og lavere verdier som han lærte om fra sin tid som munk. Høyere verdier har en oppløftende virkning i retning av lykke, mening og oppnåelse. Lavere verdier driver deg mot angst, depresjon og lidelse.

Her er en oversikt over høyere verdier:

  • Fryktløshet
  • Renhet I sinnet
  • Takknemlighet
  • Nestekjærlighet
  • Aksept
  • Selvoppofrelse
  • Grundige studier
  • Redelighet
  • Nøysomhet
  • Ikke vold
  • Veldedighet
  • Ærlighet
  • Fravær av sinne
  • Forsakelse
  • Perspektiv
  • Medfølelse med alle levende vesener
  • Unngå å lete etter feil
  • Tilfredshet
  • Godhet
  • Integritet
  • Målrettethet

Lavere verdier:

  • Grådighet
  • Begjær
  • Sinne
  • Ego
  • Illusjoner
  • Misunnelse

I løpet av dagen, vær bevisst på hva som påvirker deg negativt (vær ærlig med deg selv) og hva som påvirker deg positivt. Prøv så langt det lar seg gjøre å bruke mindre tid på det som påvirker deg negativt og mer tid på det du tror kan påvirke deg positivt. Det kan være alt fra det du gjør til hvem du tilbringer tid med. Gjør endringer underveis om noe ikke virker som det skal. Ta deg tid til å få klarhet i hva som er dine verdier, det vil hjelpe deg til å leve ditt liv, gjøre det som er riktig for deg, finne flokken din og stå imot påvirkninger utenfra.

Trine ♥

10. juli 2020
av Trine
0 kommentarer

Hvorfor er folk misunnelig?

Jeg snakket med en veldig hyggelig dame som minte meg på at misunnelse dessverre fortsatt er svært utbredt, kanskje mye mer enn vi er klar over.

Jeg liker å fundere og reflektere over hvorfor ting skjer og i dette tilfelle – hvorfor folk er og blir misunnelig? Jeg tror det har en sammenheng med hvor godt vi har det med oss selv sånn innerst inne. Det er nok ikke alle som er bevisst på at de er misunnelig, da dette kan være et mønster vi har utviklet som det er utfordrende å komme ut av. Hvis folk føler seg mindre verdt enn andre, så kan det gi grobunn for misunnelse.

For å unngå dette er det viktig med selvinnsikt, selverkjennelse og det å jobbe opp en god selvfølelse (og selvbilde) som gir nok indre trygghet til å være deg selv.

Åpenbar misunnelse forekommer i praksis på flere måter. For eksempel: baksnakking, falske rykter, stygge blikk, utestenging, ekskludering, manglende inkludering, erting og mobbing. Det du kan risikere ved å vise misunnelig adferd er å drive folk bort fra deg i tillegg til at du faktisk gjør livet vondt for andre. Klarer du ikke å dy deg, vel da er kanskje nye adferdsstrategier verdt å vurdere og etablere.

Det er tro det eller ei mye hyggeligere å være raus og gi folk ros og støtte og være sammen med folk som er rause og støttende tilbake. Du vinner så mye mer på det både på kort og lang sikt. Det gir til og med glede for begge parter. Vær en som støtter og unner andre å være seg selv og husk at det beste er å være autentisk i forhold til den du er, da blir det mye lettere å være deg. Det samme gjelder i relasjon til andre. Kan du ikke være deg selv i dine relasjoner, så er det noe å tenke over og kanskje gjøre noe med. Innimellom må vi til og med kanskje slå opp med venner som drar oss ned eller får oss til å føle oss dårlige. Lytt til magefølelsen!

Det er dessverre alt for lett å sammenligne seg med andre og bli misunnelig. I dagens SoMe samfunn er det lettere enn noen gang – det er fullt forståelig. Vær selektiv med hva du bruker tiden din på.

Her er tre ting å tenke på og praktisere, som kan gi deg mindre risiko for misunnelse og behov for sammenligning:

  • Ikke mist fokus – husk på hva som er riktig og viktig for deg
  • Vær tro mot din unikhet. Alle har noe de er gode på – finn det og bruk det
  • Vi mennesker er ment å være forskjellige – vær nysgjerrig, raus og ikke dømmende

Trine ♥

31. januar 2020
av Trine
0 kommentarer

Det er vanskelig å ha god selvfølelse når du ikke har tid til å jobbe med den.

Hva bruker du tiden din på og hva er viktig for deg? Gjør du noe som gir deg mening eller prøver du å imponere andre. Er du virkelig i kontakt med dine verdier? Lever du etter dem eller lar du deg påvirke av andre? For å finne dine verdier, så kan du spørre deg selv: Hva er viktig for meg i mitt liv? Da kan du få svar som: glede, humor, god helse, frihet, trygghet, omsorg, vennskap, ro, harmoni, tillit, tilgivelse, empati, samarbeid, vennlighet, ærlighet, respekt, kjærlighet, ansvar, mot, motivasjon osv.

Det som slår meg til tider er hvor lite tid det virker som folk bruker på å pleie nettopp disse verdiene. Hva bruker så folk tiden sin på kan man jo spørre seg, for det er faktisk veldig mange som klager over at livet er så stressende og de har ikke tid til ditt og datt. Jeg tror det for en del mennesker går alt for mye tid bort på meningsløs scrolling og jakten på en ny «ting» for å skulle føle seg bedre. Den klassiske klisjeen vi er programmerte til, man kjøper seg lykke. Dette handler om at jeg bare må ha meg en ny kjole, bukse, jakke, sko, smykke, interiør, duppedingser og mest av alt fordi jeg så naboen ha den, eller hun jeg prøver å «etterligne» som jeg egentlig sammenligner meg med har akkurat den tingen. Ikke fordi du nødvendigvis trengte enda en ny «ting», for gjør du virkelig det?

Det er tre ting jeg ofte lurer på. 1. Hvordan får folk plass til alle disse nye tingene sine. 2. Hvordan har de råd til alle tingene. 3. Hvordan har de tid til å skaffe seg alle tingene. Tid er det jeg lurer mest på, fordi det faktisk stjeler tid fra annet som kanskje står på listen over det som er viktig for deg.

Her må nesten hver og en gå i seg selv. Lever jeg i tråd med mine verdier og har jeg et godt liv eller prøver jeg å være en annen enn den jeg er. Hvis svaret er det siste, blir jeg litt trist. Da går du dessverre mest sannsynlig ganske ofte på akkord med deg selv og du undergraver deg og den du er. Du har da i prinsippet ikke tid til deg selv i ditt liv.

Her er første bud bevisstgjøring om tidsbruk viktig. Ta deg tid til å tenke igjennom hva du bruker tiden din på og tenk nøye gjennom om det er riktig for deg eller om det egentlig føles feil. Føles det feil å bruke så mye tid på dette som stjeler tiden din fra annet? Lag deg i så fall en plan for å gjøre en endring. Det kan ta tid å gjøre endringer, noen er til og med avhengig av å kjøpe ting – og da vil det ta enda mer tid å gjøre endring – men husk at den tiden du bruker på å gjøre endringen også er med på å skape rom for å leve et liv i tråd med dine verdier sånn som er viktig for deg og de rundt deg. Da kan det plutselig åpne seg mer tid til å finne det som virkelig tilfredsstiller deg som gir livet ditt mening.

Og helt til slutt, hvis du har barn – hvilken rollemodell ønsker du å være for barnet ditt med hensyn til tidsbruk og forbruk?

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

 

17. januar 2020
av Trine
2 kommentarer

15 innspill til ettertanke – for mang og enhver. Med en solid dose helsegevinst på kjøpet…

Etter å ha studert og snakket med veldig mange mennesker i over 10 år, har jeg funnet noen innspill til ettertanke med en solid dose helsegevinst. Her er 15 punkter som jeg har erfart fungerer godt både for meg selv og andre. Blir det for mye å lese på en gang, anbefaler jeg at du kommer tilbake og fullfører alle punktene:

  1. Finn ut hvem du er og hva du vil

Det å finne ut hvem du er innebærer å bli kjent med deg selv, dine egenskaper, talenter og verdier. Det å finne dine egenskaper handler om å finne ut hva definerer deg som person i forhold til hvem du er. Det kan være positiv, reflektert, tålmodig, modig, morsom, omsorgsfull etc. Det handler også om å finne egenskaper som definerer deg i forhold til hva du gjør. Det kan være du liker tegning, fotball, musikk, løping, strikking, matlaging, regning, kommunikasjon, etc. Når du er ærlig med deg selv om hvilke egenskaper du har, så er det lettere å finne ut hva du vil. Kjenn etter hva du virkelig brenner for og hva du har talent for. Når dette samsvarer med dine indre verdier og det som er viktig for deg, så er det lettere å leve et liv som er riktig for deg. Husk også at ingen kan være gode i alt, men alle kan være gode i noe. Det vil gjøre det enklere å anerkjenne det du ikke har lyst til å være så god til.

  1. Få nok søvn

Søvn er viktig for at kroppen skal fungere optimalt og kunne gjøre det vi må og ønsker i hverdagen. Hva er konsekvensene ved å sove for lite? Det kan begynne med dårlig konsentrasjon, du føler deg sliten, har dårlig immunforsvar, er følelsesmessig ustabil og over tid kan det bli mer alvorlig med fare for at mer alvorlige sykdommer utvikler seg.

Hvordan vet du at du har sovet nok? Det vet du når du våkner og er uthvilt. Forskere sier: 7-8 timer for voksne, 9 timer for ungdommer, 10 timer for barn i skolealder, og 11 timer for barn under skolealder.

Fordeler ved nok søvn er: bedre psykisk helse, mer empati, godt humør, god konsentrasjon og fokus, gode relasjoner, mer overskudd, godt immunforsvar og bedre prestasjoner fysisk og psykisk. Les mer om risikoen ved for lite søvn HER!

  1. Spis riktig for din kropp

Det å få i seg riktig næring til kroppen din er viktig for god helse. Hva som er riktig kosthold vil variere fra person til person, så vær selektiv med informasjon utenfra. Til syvende og sist kjenner du kroppen din best selv. Store mengder sukker er skadelig for de fleste av oss. Er du på jakt etter et bedre kosthold, lær deg mer om hva som er sunt for kroppen din. Ikke glem å lytte til signalene kroppen din gir deg når du har spist. Får du vondt i magen, blir slapp, irritert eller har andre signaler så kan det være at kroppen reagerer på maten du spiser. Trenger du hjelp til å finne ut av dette med kosthold og ernæring, finn deg en ernæringsekspert eller kostholdsveileder. De har kunnskapen og kan veilede deg videre.

  1. Vær løsningsfokusert

Å ha fokus på løsninger handler om å ha en holdning om og tro på at hvis det oppstår et problem, så har du en indre motivasjon for å løse problemet. Da er det enklere å være tilstede i øyeblikket og bevege seg mot det du ønsker i livet ditt. Hvis du blir for problemorientert, så stjeler det mest sannsynlig veldig mye energi og du beveger deg ikke mot det du ønsker, men du blir på stedet hvil eller du repeterer det som gjorde at problemet oppsto og kan risikere å bli et offer. Jeg har en regel som jeg sier til meg selv hvis jeg får lyst til å klage. Det er helt greit å klage når du gjør noe aktivt for å løse det du klager over. Hvis du klager og ikke gjør noe for å løse det, så tar det bare energien fra deg noe som kan føre til enda mer klaging og mer problemfokus. Vi har alltid valg og du kan velge om du vil ha fokus på problemer eller løsninger. Hvis du definerer problemer som noe negativt for deg og løsninger som noe positivt, så kan du spørre deg selv om du vil ha mer negativitet eller mer positivitet i livet ditt. Hvis du ønsker mer positivitet, så lag deg en ny strategi der du er bevisst på løsninger. Hvis en del av løsningen er å spørre noen om hjelp, så gjør det. Folk liker veldig godt å hjelpe.

  1. Ha omtanke og kjærlighet for deg selv og andre

Dette er et viktig punkt. Det står deg selv først i overskriften og det betyr at du alltid skal fylle på din egen energi, ha omtanke og kjærlighet til deg selv først. Det er ikke egoistisk, men helt nødvendig for at du på best mulig måte skal kunne være noe for andre. Da er det også lettere å akseptere at vi mennesker er forskjellige. Du har sikkert hørt ta på oksygenmasken først i flyet før du hjelper andre. Denne klassiske metaforen er en god huskeregel. Hvis du ikke er glad i deg selv og sier negative ting til deg selv hele tiden, hvordan kan du forvente at andre er glad i deg da. Ved negativt selvsnakk, husk: Hadde du snakket til en venn som du snakker til deg selv, hvor lenge hadde du hatt den vennen? Ta først grep om din egenkjærlighet, så vil du se at energien din stiger og du får mer overskudd til å gi både omsorg og kjærlighet til andre.

  1. Ha noen som lytter i livet ditt

Det å ha noen som lytter til deg når du trenger å snakke om noe du har på hjertet er viktig. For å ha noen som lytter i livet ditt, er det viktig at du er en som lytter til andre. Du kan ikke forvente å ha noen som lytter til deg om du ikke gjør det selv. Vær en god venn/kollega/kjæreste/mor/far/søsken/besteforelder som lytter. Det gjør underverker for dine relasjoner til andre mennesker rundt deg.

  1. Gjør noe som gir mening

Det er mye snakk om PURPOSE og det høres så fint ut på engelsk, men betyr rett og slett det som gir deg mening, det som motiverer deg og det som får deg til å stå opp om morgenen. De mest suksessfulle menneskene har mer fokus på hvordan de kan hjelpe andre, enn hvordan de selv kan bli hjulpet. Hva liker du å gjøre? Hva kan du like å lære bort til andre som vil gi dem en endring i hverdagen? Når du gjør noe for andre som forandrer hverdagen deres skjer det gode ting som gir ringvirkninger.

  1. Etterlat deg en god merkevare/omdømme eller sagt på en annen måte god karma

Din adferd setter spor – om du er i samme rom som folk eller du ferdes på nett. Tenk deg om hvordan du ønsker at andre skal oppfatte deg. Bruker du mye tid på å være sint på verden eller folk, spør deg selv om det er slik du ønsker folk skal oppfatte deg. Det du sender ut (av tanker, følelser og adferd) får du som oftest mer av. Har du det vondt inni deg, så er kanskje tiden inne for å snakke med noen og finne en annen måte å takle det på, som gjør at du får mer frihet til å være glad og sende ut mer kjærlighet til folk rundt deg. Da blir omdømmet ditt et helt annet og verden vil både se og oppleves annerledes.

  1. Vær fysisk aktiv uten at det stresser deg

Det er bevist at fysisk aktivitet er godt for kropp og sinn, men det er mange som stresser for å få det inn i kalenderen eller får dårlig samvittighet om de ikke rekker det. Dersom du stresser med å få tid til å være fysisk aktiv, er min teori at vinning går litt opp i spinning, da stress er direkte skadelig for oss. Fysisk aktivitet skal gjøre kroppen godt, så kjenn etter om det at du bare må få trent gir deg stress. Uansett så vil det føles godt etter økten, men var det stress for deg å få det til? Kunne du gjort noe annerledes for å minimere stresset rundt det å være fysisk aktiv, slik at det får den helsegevinsten kroppen din fortjener?

  1. Slutt å bruke tid på bekymringer (lettere ved en løsningsfokusert adferd)

Generelt bruker vi mennesker mye tid på å bekymre oss. Dette er tid vi ikke får tilbake. Mye vi bekymrer oss for skjer heller ikke, så hva er da vitsen med å bruke tid på bekymring kan man jo spørre seg.  Bekymring er ofte tankespinn og tankene kan vi trene.

Dette er en veldig fin huskeregel å ha i bakhodet:

Har jeg et problem? Nei – da har jeg ikke behov for bekymring.

Har jeg et problem? Ja – kan jeg gjøre noe med det? JA – da har jeg ikke behov for bekymring.

Har jeg et problem? Ja – kan jeg gjøre noe med det? NEI – da har jeg ikke behov for bekymring.

Denne huskeregelen kan være fin å huske på, for å minimere bekymringer slik at du kanskje heller kan bruke tid på å finne løsninger og gjøre noe som gir deg mer ro.

  1. Bruk tid på restitusjon/hvile og avslapping – også utenom søvn

Kroppen trenger å hvile/lade, akkurat som at bilen trenger bensin og mobilen trenger å lade. Tar du deg ikke tid til å hvile, så er kroppen såpass smart at den selv vil si ifra ved å gi deg noen tegn. Tegnene kan variere fra person til person, og i starten kan det være vanskelig å oppdage tegnene i en ellers så fullpakket hverdag. Nettopp derfor er det fint å ha gode rutiner for avslapping. Hva slags avslapping som passer for deg, er det bare du som vet. Det kan være alt fra meditasjon, yoga, lese, være ute i naturen, alenetid osv. Forskning viser også at meditasjon styrker immunforsvaret og hjelper å regulere tanker og følelser.

  1. Forstå deg selv og det som er unikt med deg

Hva er unikt med deg? Mange vil sikkert svare – ingenting er unikt med meg… Joda, alle mennesker er unike på hver sin måte. Jeg har ikke møtt et menneske enda som ikke er unik, så det gjelder å finne gullet ditt. Finn ut hvilke egenskaper som definerer deg – både personlige og prestasjonlige (nytt ord). Hvem er du? Hva liker du? Hva er viktig for deg? Gjør mer av det du liker og bli bedre kjent med deg selv på den måten. Anerkjenn dine egenskaper og talenter (som sagt i pkt. 1), så har du kommet et godt stykke på vei med å forstå deg selv.

  1. Bidra til at andre har det bra

Hva gjør du for at andre skal ha det bra? Hva kan du gjøre annerledes eller mer av? Sitter folk igjen med en god følelse etter å ha vært sammen med deg? Det kan i noen sammenhenger være så enkelt som å bidra med et smil eller et godt ord som gjør at folk får en fin dag og har det bra. Gjør en forskjell du også, og bidra til at andre har det bra.

  1. Skaff deg en heiagjeng og gode venner

Gode venner heier på hverandre og hjelper hverandre ved behov. Har du en slik heiagjeng, så er du rik. Bruk mer tid på de som behandler deg godt enn det motsatte. Kanskje er det noen venner man må slutte å bruke tid på, da relasjonen ikke er god for noen av dere. Her er det et lite obs: Gode venner trenger pleie og det må gå begge veier, derfor er det vanskelig å ha tid til å pleie veldig mange nære venner. Bruk tiden din fornuftig og vær bevisst hvor mange relasjoner du ønsker og har tid til å pleie. Kjenn etter hvem som gir deg påfyll og glede og bruk mer tid på dem.

  1. Bruk mindre tid på folk som stjeler energien din

Har du folk i livet ditt som du kjenner deg tappet av etter å ha brukt tid med dem? Det er ditt ansvar å beskytte deg selv mot energivampyrer. Sett grenser for deg selv. I noen sammenhenger er vi nødt til å si ifra til mennesker som stjeler energi, men det må gjøres på en måte som ikke sårer vedkommende. Mest sannsynlig er ikke vedkommende klar over det selv engang. Jeg skal ikke skrive noe om hvordan du skal si ifra, da dette vil være situasjonsavhengig. Er du i tvil, så er du ikke i tvil – da gjør du ikke noe før du har rådført deg med noen. I mellomtiden kan du sette grenser for hvor mye tid du bruker med vedkommende.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

16. desember 2019
av Trine
0 kommentarer

Ufordragelige problembarn…

Har du møtt et ufordragelig problembarn noen gang? Jaaaa, vil mange svare på dette spørsmålet samtidig som de hever øyebrynene og himler med øynene… – også forteller de videre om den dårlige oppførselen til barnet og at de ikke tåler trynet på det og ikke vil at sine barn skal være i nærheten av dette barnet. Dette forteller de selvsagt videre til andre foresatte, sånn at ALLE skal vite at dette barnet rett og slett er helt ufordragelig.

SLUTT MED DET!!!

Min erfaring med disse såkalte «ufordragelige» barna er at de er akkurat like gode som andre barn innerst inne, bortsett fra at det er noe som har gjort at de oppfører seg annerledes. Jeg vil tørre å påstå at med god oppdragelse og godt miljø rundt et barn, så blir ikke barn slik av seg selv. Den tillærte adferden kan kanskje kalles ufordragelig, men barna ER ikke ufordragelig i ett og alt. Et barn vet ikke alltid at det går an å si ifra at de ikke har det bra, dette må de lære seg. Derfor er det viktig å IKKE sette barn i ufordragelig båsen, men heller se bakenfor det barnet gjør. Ta frem empatien og se barnet, bli kjent med personen bak adferden sånn at barnet blir trygg. Spør barnet om interesser, vær nysgjerrig, få barnet i tale og ha en dialog med barnet – ikke en monolog. Kjefting fungerer svært sjeldent på barn som har vondt i følelsene sine. Empati, anerkjennelse og genuin interesse fungerer mye bedre – jeg snakker av erfaring. Hjelp heller barnet, kanskje det ikke er så mye som skal til. Dersom du avdekker alvorlige ting, ta kontakt med fagpersoner som kan veilede deg videre.

Barn trenger å forstå at når de velger å oppføre seg dårlig, så vil det få et annet resultat enn de kanskje i utgangspunktet var på jakt etter. Spør barnet hvordan de ønsker å ha det? De fleste barn ønsker å ha det fint og være glad. Spør igjen hva de i så fall kan gjøre annerledes for å føle seg glad? Barn er kloke og vet ofte veldig godt selv hva som skal til, eventuelt kom med noen tips. Hjelp deretter barnet til å oppnå det de ønsker. Det kan for eksempel være så enkelt som å få seg en venn. Hvis barnet denger løs på kompiser fysisk eller psykisk for å få seg venner, så er sjansen for at det skjer svært lav. Da trenger barnet å lære seg hvordan de kan kommunisere bedre for å få seg en venn og kanskje også hvordan delta i lek uten å skremme bort kompisene. Det skal ikke så mye denging til for at et barn blir utestengt fra lek og at de andre barna begynner å snakke om dette hjemme (denne reaksjonen fra de andre barna er ganske vanlig og forståelig, da vi mennesker ofte trekker oss bort fra ubehagelige situasjoner). Da går ryktene fort og vipps, så har vi et såkalt «ufordragelig» problembarn i klassen. For å få barnet til å endre adferd, så kan det være fint å trene på god adferd ved å for eksempel gjøre rollespill.

Verdien av å se og hjelpe et barn som sliter er enorm, først og fremst for det ene barnet. Et barn som sliter har også stor påvirkning på andre barn og klassemiljøet kan også veldig ofte bli påvirket. Skolens generelle ressurser vil påvirkes. Dersom man ikke klarer å få barnet til å fungere sosialt, så vil samfunnet påvirkes på en eller flere måter. Jeg har ikke regnet på hva det koster å IKKE hjelpe et barn som trenger hjelp, og IKKE sette barnet i bås, men å forstå at det har en stor verdi på alle måter er et viktig skritt i riktig retning.

Tenk deg om neste gang du er fristet til å sette et barn i den båsen og tenk heller på hva kan DU gjøre annerledes!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

15. november 2019
av Trine
0 kommentarer

Stress hos barn og ungdom – leve med det eller gjøre noe med det?

Det er en økende tendens til at barn (i betydning både barn og ungdom) opplever stress som fører til et nervesystem i ubalanse. Jeg treffer en del barn og kan si jeg dessverre har sett det har utviklet seg i negativ retning over tid. Jeg har ikke sett en helt klar og tydelig årsak og tror nok ikke det er et klart svar på dette heller. Det jeg vet er at barn blir påvirket av samfunnet på samme måte som vi voksne blir påvirket – bare at barn ikke forstår signalene kroppen gir dem på samme måte – før det er for sent. Jeg vet også det er voksne som heller ikke anerkjenner signalene kroppen gir dem i forhold til stress, og det er ikke så rart. I noen sammenhenger er det rett og slett ikke så lett å avdekke at det handler om kroppens måte å si ifra at nå må du roe ned.

Hva blir barn og ungdom påvirket av som kan føre til stress?

Min erfaring er – helt enkelt – at de blir påvirket av miljøet de lever i. Både nær familie, klassemiljø, skole, venner, hobby/fritid, sosiale medier og media generelt har mye å si for hvor mye de blir påvirket. Hvor mye tid de bruker på de ulike områdene i livet spiller også en stor rolle. Hvor bevisst er de i forhold til seg selv, hvem er de og hva kan/vil de gjøre og bruke tid på? Hjelp barnet ditt å avbalansere dette med hva de bruker tiden sin på. Det er samtidig en fin måte å forebygge stress på.

Er det mye stress rundt barn vil de uten tvil bli påvirket av dette. For eksempel om læreren stresser mye, både i form av sitt eget kroppsspråk eller med det faglige i forhold til pensum, så vil dette påvirke barnet. Det samme gjelder om mor eller far (omsorgspersonene) stresser mye i sin egen adferd og lar eget stress påvirke familien i forhold til at hverdagen blir mas og kjas – ja, så vil dette også påvirke barnet. Og ja, vi skal og må selvsagt tåle litt stress – men ikke så mye at det går utover livskvaliteten.

Barna og ungdommene våre har mer enn nok med å skulle vokse opp, utvikle seg både kroppslig og mentalt og takle hverdagen med det pålagte presset som allerede ligger der. Det å adoptere stress og bli påvirket til å ha mer stress enn nødvendig – tror jeg er veldig usunt for disse, som har mer enn nok med hverdagen og det å gå på skole. Skole er deres «jobb», det er der de skal få den utdanningen som skal gjøre dem i stand til å bli selvstendige mennesker. Vær så snill og husk det.

Hvordan merker man stress?

Symptomer på stress kan være forskjellig fra person til person. Det å være oppmerksom på endringer i barnets adferd er en god ide. Et fellestrekk er at det sympatiske nervesystemet (“fight or flight”) blir mer aktivt enn det parasympatiske (ro). (Les mer om hva som skjer i kroppen HER)! Når det blir ubalanse og stress over tid så kan det etterhvert føre til dårlig hukommelse, somatiske symptomer, lite konsentrasjon, irritabilitet, hormoner i ubalanse, følelsessvingninger, mye sinne, dårlig søvn, mye bekymring/grubling, utrygghet, sosial angst, depresjon, mm.

Når jeg avdekker stress hos barn (som er en økende trend), så er det først og fremst viktig å roe ned. Jeg mener ikke at barna skal meditere i timevis, men det handler om å balansere kroppen med teknikker tilpasset den enkelte. Derfor lærer jeg dem en del forskjellige teknikker for RO. Pusten er alltid med, da det å lære seg forskjellige pusteteknikker gjør underverker for nervesystemet. For de beste resultater, så bør dette praktiseres og gjøres over tid, og gjerne brukes som en del av rutinene i hverdagen.

«Eksempel på en yoga pusteteknikk for mer ro og bedre søvn: Hold en finger foran høyre nesebor, lukk munnen og pust inn og ut gjennom venstre nesebor. Gjør dette i minimum to minutter. Denne øvelsen er også fin å gjøre før du legger deg. Du kan enten gjøre den sittende på sengekanten eller liggende i sengen når du ligger med kroppen på venstre side. Denne teknikken har jeg lært bort til mange barn/ungdom med meget gode tilbakemeldinger om bedre søvn. Trenger du derimot en oppkvikker, kan du gjøre stikk motsatt. Hold for venstre nesebor, lukk munnen og pust med høyre».

Søvn kan jeg ikke gjenta mange nok ganger hvor viktig er. Jeg ser gang på gang på gang at det er her skoen trykker hos mange – både barn og voksne. Det å få orden på søvnrytmen og få NOK SØVN har så stor helsegevinst at bevisstgjøring rundt dette temaet burde få mye større fokus. Les gjerne bloggen min om hvor ille det egentlig er å få for lite søvn HER.

Stress er en folkesykdom! Ikke bidra til at den vokser enda mer ved å overføre dette til barna dine. Tenk over hva du og din familie kan gjøre annerledes for å frigjøre tid slik at hverdagen blir mer rolig og harmonisk.

Trine ♥

 

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta. Her holder Diameta søvnkurs med yoga for barn.

8. november 2019
av Trine
0 kommentarer

Tenker du ofte på det du mangler i livet ditt?

Det kan veldig ofte være lett å ha fokus på det man mangler i livet sitt. Alt du skulle ønske du hadde, som du både ser, tenker og er misunnelig over at alle andre har. Noen ganger kan det til og med føre til negativt tankespinn, vonde følelser, sammenligning og fokus på det du helst vil bort fra. Da blir det nesten som å bevege seg mellom nåtid og fortid, med negativt fokus i en evig runddans. Noen ganger kan det være vanskelig å ”snappe” ut av det, spesielt hvis det er mye som er utfordrende i livet og resultatet blir som en nedadgående spiral.

En voksen dame som kom til coaching hos meg hadde i lang tid vært i dette nedadgående tankespinnmoduset. Hun sammenlignet seg med alle de «perfekte og vellykkede» på jobben. Følte seg ikke god nok sammenlignet med dem og følte seg heller ikke tilstrekkelig på hjemmebane da tidsklemma og logistikken tårnet seg opp. Konsekvensen av dette gjorde henne mer og mer engstelig, som etterhvert førte til dårlig søvn, angstanfall og en rekke andre utfordringer som var vanskelig å komme ut av på egen hånd (bare for å presisere – denne tilstanden krever at det jobbes over tid og at man målbevisst bruker flere verktøy/metoder). Denne damen hadde etter en lang periode i en negativ spiral til slutt bestemt seg for at hun ikke orket å kun ha fokus på det som ikke var bra i livet hennes. Sakte men sikkert ble hun motivert til å gjøre noe for å få det bedre. Den dagen hun bestemte seg for å gjøre endringer, ble et vendepunkt i hennes liv.

For å få til endring, så må du ville ha endring og være villig til å investere tid til å gjøre endringen. Det krever innsats og et utvalg av metoder, verktøy og en god plan. Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er en fasit som passer for alle, men nok søvn er viktig og en god start for alle. Det å finne ut hvordan man skal løse dette, starter alltid med selverkjennelse. Når du er klar, finn ut om du trenger hjelp fra andre. Det kan være av en venn, familie, samtalepartner, psykolog, terapeut, coach eller andre du stoler på. Start i det små, lag en plan, test/evaluer, endre ved behov og bygg på med det som føles riktig for deg etterhvert som du føler deg bedre.

Et godt og enkelt verktøy når du har utfordrende dager med fokus på det du mangler, kan være så enkelt som takknemlighet. Ha fokus på hva du faktisk er takknemlig for. Alle kan finne noe de kan være takknemlig for. Det at vi bor i et av verdens rikeste land med et fantastisk helsevesen og gratis skolegang er fint å være bevisst eller at du har noen å være glad i, har mat på bordet hver dag, en seng å ligge i kan være en god start for å ha noe på listen din.

Det å lage en takknemlighetsliste (leses hver dag) som kan hjelpe deg å huske på hva du har i livet ditt akkurat nå som er bra, er en fin måte å få en litt bedre følelse. Etterhvert kan du føye til noe du gjerne vil ha i livet ditt, da er det lettere å ha fokus på et mål du ønsker å nå. Når du har en god følelse, så er sjansen større for å ha positive tanker og bevege deg mot å finne løsninger som kan gi deg det du ønsker i livet ditt som er positivt, som gir deg glede og kjærlighet.❤️

Har du tunge dager, kan det også være en god idé å komme seg ut i skog og mark og få kroppen i bevegelse. Det gjør noe med både den fysiske og psykiske helsen vår og har en mengde positive ringvirkninger for kroppen vår. Les hvilke HER!

Trine ♥

Noe som gir meg veldig mye hver dag, hele året er å være ute i naturen og følge med på hvordan den forandrer seg. De mange uttrykk trær gir fascinerer meg også, og ikke bare naturen i seg selv. NB: Jeg tar i mot klienter for «walk and talk», det vil si at dersom du trenger noen å snakke med og ønsker å gjøre dette samtidig som du er ute i naturen, så kan du ta kontakt med meg på trine@diameta.no.