trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

6. mars 2019
av Trine
0 kommentarer

Meningen med livet!

Du må finne meningen med livet hører vi stadig vekk. Mange synes det virker så stort og så uoverkommelig. Hvordan finner vi egentlig meningen med livet?

Det handler i utgangspunktet om å bli kjent med deg selv. Den du er og hva du liker å gjøre. Alle mennesker er født med forskjellige egenskaper og talenter og godt er det, ellers hadde vi alle hatt samme jobb og gjort akkurat det samme på fritiden.

For å finne dine egenskaper som handler om hvem du er, spør deg selv helt enkelt – hvem er jeg? Det kan være du får svar som jeg er omsorgsfull, kreativ, energisk, inspirerende, modig, kul, morsom, utholdende, tålmodig, nysgjerrig, målrettet, sprek, snill, smart, raus etc.

For å finne dine egenskaper som handler om hva du liker å gjøre spør deg selv helt enkelt – hva liker jeg å gjøre? Det kan være du får svar som jeg liker å lese, skape, løse mattestykker, reise, være aktiv, strikke, tegne, skrive, hjelpe andre, analysere, planlegge, lære etc.

Når du har funnet hvilke egenskaper du har som handler om hvem du er og hva du liker å gjøre – så er det i hvert fall et lite skritt på veien. Dette kan gi deg en indikasjon som gjør at du lettere kan finne veien til et meningsfylt liv. Bruk egenskapene dine som definerer DEG, ikke de som definerer dine venner eller hva din mor og far mener er best for deg. For å få mest mulig ut av ditt eget liv, anerkjenn deg selv sånn som du er. Finn noe å holde på med enten på jobb eller i fritiden som gjør at du får brukt egenskapene som gir deg både glede og mening. Det å gi deg selv muligheten til å være den du er med dine egenskaper og talenter, er som å gi ekstra næring til deg selv. Da vil du blomstre og det vil være lettere å være glad i deg selv og livet ditt.

TIL FORELDRE: Det er viktig å anerkjenne og se egenskapene og talentene til barn og ungdom slik at de selv ser, forstår og utvikler seg sånn som er riktig for dem. Da vil det være enklere for dem å finne mening med livet sitt.

En liten gutt jeg snakket med sa det så klokt:

Jeg spurte: Hva er meningen med livet?

Han svarte: Det er å leve

Jeg: Hva er å leve?

Han: Det er å ha det gøy for da er jeg glad.

Meningen med livet er derfor svært så enkelt: – At det er forskjellig fra person til person, og derfor helt individuelt. Det er DU som definerer din mening med nettopp ditt liv. Ikke andre.
Ikke la deg friste til å påvirkes av alt andre sier, gjør eller har gjort. Hold fokus på deg selv og dine forutsetninger og dine tanker og meninger om hva som gir deg mening. Det gir god mening. For deg, og livet ditt.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

17. februar 2019
av Trine
0 kommentarer

Mobbing og sosial kompetanse

Jeg har sett mange barn ha det vondt fordi de blir eller har blitt mobbet. En konsekvens av å ha blitt utsatt for dette kan være at de mister gleden og tryggheten til å være seg selv. En annen kan være at de slutter å blomstre og begynner å slite med søvn, negativt selvsnakk, vonde følelser, konsentrasjon, sinne, skolevegring eller andre utfordringer.

Mobbing kan være så mangt og oppleves så forskjellig både for den som blir mobbet og den som mobber. For at mobbing i det hele tatt skal eksistere, så må det skje en eller annen verbal eller non-verbal kommunikasjon eller tilnærming. Etter å ha jobbet med og analysert mange barn som mobber eller blir mobbet, så ser jeg at behovet for å styrke sosial kompetanse både hos dem som mobber og dem som blir mobbet (og alle andre) er veldig viktig å anerkjenne og gjøre noe med ASAP.

Barn blir daglig utsatt for forskjellige miljøer sånn som klasse, skole, idrett, fritid og familiemiljø og det setter krav til å være i stand til å ha god omgang med folk rundt seg. Barn MÅ vite hvordan de skal kommunisere godt med andre for å ha god sosial kompetanse. Et annet viktig element er å gi næring til og bygge opp selvfølelsen, slik at barnet aksepterer seg selv fullt og helt.

Barn trenger også å forstå og akseptere at alle er forskjellige, med ulike egenskaper, talenter, holdninger, verdier, overbevisninger og hvilken tro de har. Dette er essensielt for å få bukt med mobbing og krenking i skolene. Det hjelper ikke å bare si at dette er en mobbefri skole! Det må jobbes systematisk med et godt klasse og skolemiljø samtidig som det formidles kunnskap som gjør hver enkelt i stand til å ha en god selvfølelse og sosial kompetanse.

Det er for sent å starte dette arbeidet på ungdoms- og videregående skole. Dette må formidles og jobbes med fra første skoledag. Det bør også stilles like høye krav til sosial kompetanse og god selvfølelse hos alle som jobber med barn og ungdom.

Les mer om hvor viktig søvn er for å ha en god selvfølelse HER! 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok organisasjonen.

 

18. januar 2019
av Trine
6 kommentarer

Hvor ille er det egentlig å få for lite søvn?

Jeg har over en lang periode fått erfare hvor mange barn og ungdom som har utfordringer med søvn. Det viser seg også at det ikke er så annerledes for voksne. Dette er et felt jeg ser har så store konsekvenser for et menneske at det fortjener å få mer oppmerksomhet.

70-80% av barn og ungdom jeg snakker med i jobben min sliter med å få nok søvn. Min erfaring er at mangel på søvn påvirker hvordan du har det i hverdagen. Det vil også påvirke hvordan du klarer å konsentrere deg, tilegne deg læring og kommunisere med andre på en god måte. Alle barn og ungdom som kommer til oss i Diameta, lærer gode verktøy for bedre søvn samt at de blir bevisst hvor viktig søvn er for prestasjoner både på skolen og på fritiden. Det er en investering i et lengre og bedre liv å tilegne seg gode rutiner for nok og god søvn. Det er ingen fasit på hvorfor folk sliter med søvn, så det kan være forskjellige årsaker fra person til person. Det er viktig å bli bevisst hvor alvorlig det er å ikke få nok søvn og gjøre aktive grep som kan hjelpe deg til en god natts søvn.

Ella, 11 år:»Når jeg ikke får sove, tar jeg frem «verktøykassen» jeg fikk av Diameta, og bruker en av metodene. Dette hjelper, og jeg sovner egentlig før jeg er ferdig med tankene mine ….»

Etter «egen» forskning og erfaringer har jeg brukt en del tid på å lytte til Matthew P. Walker, en britisk forsker og professor i nevrovitenskap og psykologi ved University of California, Berkeley. Hans forskning fokuserer på effekten søvn har på menneskers helse og sykdom.

Matthew Walker og hans team har kommet frem til at blant annet:

  • for lite søvn øker aldringsprosessen med 10 år
  • søvnmangel blokkerer hjernens evne til ny læring
  • for lite søvn kan påvirke fremtidens muligheter for utdanning og skolevalg
  • søvnmangel gir ustabilt blodsukker
  • søvnmangel kan føre til kreft
  • søvnmangel kan føre til demens
  • lite søvn fører til kortere liv
  • lite søvn øker sjansen for betennelser i kroppen
  • søvnmangel kan linkes opp mot depresjon, angst, PTSD, selvmord, fedme og schizofreni
  • søvnmangel har blitt en av de største folkehelse utfordringene
  • nok søvn gir lavere selvmordstall
  • nok søvn ga i et studie 70% færre bilulykker
  • nok søvn stabiliserer din emosjonelle og mentale helse
  • nok søvn kan forebygge psykiske lidelser
  • nok søvn gir færre hjerteinfarkt
  • nok søvn gir bedre immunforsvar
  • nok søvn er en biologisk nødvendighet og et livsstøttesystem
  • nok søvn er viktig for både hjerne og kropp

Anbefalt mengde søvn er:

  • 7-9 timer for voksne
  • 9-11 timer for barn 6-13 år
  • 8-10 timer for ungdom 14-17 år
  • 7-9 timer unge voksne 18-25 år

Alle punktene over er tatt fra videoen som ligger vedlagt der Matthew Walker snakker enda mer utfyllende om de forskjellige punktene. Jeg anbefaler på det sterkeste å bruke tid på å se den, har du lite tid se fra 35.00

Interessante artikler om søvn: https://www.sleepfoundation.org

5 tips til bedre søvn, klikk HER!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok. Her med barn på Diameta og Sjøholmen sin Identitetsskole, der verktøy for god søvn var en viktig del av undervisningen.

 

23. november 2018
av Trine
1 kommentar

Jeg føler meg ikke god nok eller bra nok!

Det er mange grunner til at det er viktig å føle seg god nok og bra nok som den man er. Går du lenge nok uten kan det få alvorlige konsekvenser for den enkelte, og for andre mennesker inkludert samfunnet generelt. En VELDIG alvorlig og økende konsekvens er at barn og ungdom tyr til vold og ikke minst rusmidler på grunn av at de ikke føler seg god nok/bra nok. Det kan være ulike grunner til at de utøver vold for eksempel for å få oppmerksomhet, vise styrke, føle mestring, være god til «noe» eller annet. Foreldre har et overordnet og stort ansvar for at barn skal føle seg god nok/bra nok som den de er, skoleansatte har også et stort ansvar for å se elever og anerkjenne den enkelte som den de er og tilrettelegge for læring og vekst, idrettslaget har et ansvar, samfunnet, vi og du har også et ansvar.

Jeg har intervjuet og snakket med mange som har lang erfaring med kriminelle og deres fortid. En gjenganger er at det var ”noe” i barndommen som var triggeren til at deres kriminelle retning startet og at det kunne vært unngått. Tenk om de som har blitt utsatt for kriminelle handlinger også kunne vært spart. Det er jo bare så trist som det går an å bli, at et barn som ikke føler seg god nok og bra nok kan bli voldelig og i verste fall kriminell. Hadde vedkommende blitt sett, anerkjent eller blitt spurt ”har du det bra” så hadde det kanskje ført til den helt nødvendige hjelpen for å komme seg på rett spor igjen.

Jeg har jobbet med mange barn som sliter med sinne og tyr til verbal eller fysisk vold for eksempel i skolegården. Her er det viktig at barnet lærer seg å kommunisere på en mer hensiktsmessig måte og få de til å velge andre strategier slik at ikke volden blir et mønster det er vanskelig å komme seg ut av. I noen tilfeller trenger foreldre og lærere veiledning.

Her kommer det også et annet svært viktig begrep inn, som jeg mener er viktig for å skape trygge og glade barn – nemlig primærforebyggende arbeid. Det betyr innsats FØR problemene oppstår. Det vil i beste fall eliminere endel av disse utfordringene. Når problemet allerede har oppstått så er det svært viktig at barn, foreldre og skole samarbeider for å få til gode løsninger for barnet, klassen og skolemiljøet.

Anbefaler alle å se Innafor – Volden på NRK, for å få litt innsikt i hvordan en person kan bli voldelig.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

30. september 2018
av Trine
2 kommentarer

Tre selvopplevde gründerutfordringer!

Jeg er engasjert i gründere av fire årsaker: 1) jeg ønsker at flere skal tørre å satse OG lykkes som gründere. 2) for å få til det, så trenger den enkelte å være trygg og ha tro på seg selv 3) det er behov for bedre rammebetingelser for gründere/selvstendig næringsdrivende som gir rom for å tørre, samtidig som det bidrar til økt motivasjon for å satse. Dette vil på sikt gjøre det enklere for barn og ungdom som har en gründerspire i magen (stort engasjement her). 4) Norge AS trenger flere gründere og folk som ønsker å skape sin egen arbeidsplass i årene fremover.

En gründervirksomhet starter alltid med et enkeltindivid. Dersom enkeltindividet har en god selvfølelse, selvtillit og trygghet på seg selv så er min påstand at det er MYE større sjanse for at kreativitet og skaperevne får blomstre og en idé blir skapt.

Derfor er det viktig å forstå at selvfølelse (grunnmuren vår) og selvtillit er viktig og omfattende. Dette består av grunnleggende kunnskap om mange temaer som for eksempel tanker, følelser, kommunikasjon, holdninger, adferd, relasjoner, mestring, motivasjon, konflikthåndtering, sinnemestring, avslapping, søvn, kosthold, hvem er jeg, verdier, konsentrasjon, kunnskap og kompetanseheving, løsningsfokus, egenskaper, talenter, mål, strategiarbeid, utvikling mm. Det er med andre ord ingen quick fix, men en livsstil og et levesett med en solid verktøykasse, bevisstgjøring og masse kunnskap om hva som er viktig og riktig for den enkelte i relasjon til seg selv og andre.

Når en god idé blir skapt (og testet/sjekket at den er realiserbar) så ligger det en gylden sjanse der. Da må den enkelte ha rom og mulighet for å tørre og satse. Når vedkommende tør å satse, så er det viktig med gode rammebetingelser som gjør det enklere for den enkelte å komme i gang, holde ut og overleve både fysisk og mentalt.

Tre gründer utfordringer: 

Jeg har vært gründer siden 2009. Jeg har bygget Diameta sitt konsept sten for sten. Go´nok organisasjonen er også et resultat av det og alltid med et brennende engasjement og en god intensjon om å gjøre en forskjell for barn og unges selvfølelse. Det tar lang tid, krever STOR evne til tålmodighet og innsats å være gründer. Etter å ha holdt på i mange år, så får jeg nå forespørsler om å bidra som mentor, i styreverv, som rådgiver og mental trener for gründere i oppstartfase. I disse samtalene hører jeg ofte hvilke utfordringer folk sliter mest med. Det er tre ting som går igjen:

  • Økonomisk usikkerhet
  • Frykten for å mislykkes
  • Redsel for å bli lurt

Jeg forstår dette godt, da jeg har vært innom alle tre. En av dem som krever veldig mye mentalt arbeid er økonomisk usikkerhet. Det er rett og slett fordi det handler om våre basisbehov for å kunne overleve. Spesielt om du som i mitt tilfelle er alene og ikke har en annen som forsørger deg og barna dine i den sårbare fasen. Da blir det til tider tøft å holde ut.

Frykten for å mislykkes kan ødelegge hele gründerdrømmen og handler mye om å ha trygghet og tro på deg selv og ”produktet” ditt. For min del tenkte jeg mye på dette i starten av reisen. Her kommer selvfølelse og selvtillit inn i bildet og er svært viktig. Dette må det jobbes med hver dag.

Den siste handler om redsel for å bli lurt. Jeg har dessverre ved flere enn en anledning blitt lurt til å bruke tid eller penger på noe som ikke gav de resultatene jeg ble forespeilet, eller inngått et «samarbeid» som KUN var til fordel for den andre parten mm, listen er dessverre lang.

Alt dette tar jeg med meg som læring, og det er jo vel og bra. Problemet er at jeg tror den ”læringen” som tapper gründere for både funding og troen på seg selv også er den som feller mange gründere. Her er det rom for gode ideer! Har du blitt lurt for tid og penger, så er det dessverre sånn at en del etter hvert bare må kaste inn håndkleet og gi opp eller de mister motivasjon og tro på at det går.

Litt politikk:

I jæløyaplattformen står det at regjeringen vil gjennomgå rammebetingelsene for selvstendig næringsdrivende for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet, samt et par andre MEGET relevante punkter (se vedlagt bilde) som kan gjøre hverdagen enklere for gründere i både oppstart og den sårbare vekstfasen. Jeg var sammen med Berg Moe i møte med Trine Skei Grande vedrørende dette i fjor. I august i år sendte jeg mail til næringskomiteen på Stortinget og spurt hva de har kommet frem til så langt. Venter fortsatt spent på svar, så det får komme i en annen blogg.

Jeg tror det finnes mange potensielle og brilliante idèfrø som bare venter på gode vekstvilkår og er nå veldig spent på hva regjeringen vil bidra med for å hjelpe gründere/selvstendig næringsdrivende.

PS: Er det noen som kan gi meg navnet på en politiker som kjemper for gründere, send meg gjerne navn og kontaktinformasjon. 🙂

Les bloggen jeg skrev i 2017 om at det er tøft å være gründer HER! Ikke mye som har endret seg siden den gang dessverre.

Er du på jakt etter et gründernettverk? Sjekk ut Gründerklubben på Facebook med over 22000 medlemmer.

Trine ♥

23. august 2018
av Trine
1 kommentar

Sorry, det finnes ingen quick fix for å bekjempe mobbing!

Mobbe problematikk er sammensatt og ansvaret ligger ikke bare hos skolen. Det er et felles ansvar som ligger hos foreldre, skole og samfunn.

Skolen er i gang og mange barn kommer dessverre dette skoleåret til å fortsette å være eller bli et mobbeoffer. Jeg tror vi kan kjøre i gang så mange anti-mobbekampanjer på skolene vi bare orker uten at det vil gjøre så store endringer i det lange løp – dessverre. Hvis vi virkelig skal bekjempe mobbing og hjelpe barn å fungere godt hver for seg og sammen, så må det jobbes MYE, MYE mer systematisk med primærforebygging og sosial kompetanse i teori og praksis på enkeltindivid nivå, ikke bare på gruppenivå.

Det er jo faktisk sånn at:

  • Det hjelper ikke å si at på denne skolen må alle respektere hverandre og ha gode holdninger, hvis barna ikke vet hva det betyr og hvordan det skal gjøres rent praktisk.

  • Det hjelper ikke å si at dere må være snille mot hverandre, når foreldrene slår eller krangler så busta fyker hjemme og barna ikke lærer hva det vil si å være snill.

  • Det hjelper ikke å si at dere skal ikke mobbe, når politikere krenker og mobber hverandre i full offentlighet og media fronter og nører oppunder dette nesten hver bidige dag.

  • Det hjelper ikke å si at alle må være venner, når foreldrene baksnakker sine venner og naboer så fort anledningen byr seg.

  • Det hjelper ikke å si at alle må heie på hverandre, være inkluderende og samarbeide, når det er helt tydelig at det voksne samfunnet er flaska opp på jantelovens grusomme holdninger.

  • Det hjelper ikke å si at dere er bra og gode nok som den dere er, når det har blitt helt vanlig å sammenligne seg med alle andre og være mest mulig lik alle andre enn seg selv.

  • Det hjelper ikke å si at alle mennesker er like mye verdt, hvis holdningene de får med seg hjemmefra til folk med forskjellig bakgrunn enn dem selv er dømmende og nedlatende.

Det er et ordtak innenfor fotball som sier. Et lag er aldri bedre enn sitt svakeste ledd. Sånn er det jo i samfunnet vårt og ikke minst i politikken også. Det hjelper ikke så mye at Erna Solberg gjør ting etisk riktig, hvis noen av de andre hverken har folkeskikk eller respekt for hverandre.

Jeg er overbevist om at det er håp, men ikke for alle dessverre – og det gjør meg trist. Er det en ting jeg vet og har erfart, så er det at hvis du skal få til endring – så må du VILLE ha endring. Du må erkjenne, gjøre en jobb og en innsats over tid og det finnes ingen quick fix. Prosessen vil alltid være forskjellig fra person til person. Den målgruppen jeg ser mest håp hos er barn, fordi de enda er så åpne, tillitsfulle og lærevillige. Skal vi virkelig gjøre et skikkelig røsk, så må vi starte allerede fra barnehagealder. Kompetansen med å bygge selvfølelse må opp hos ALLE dem som jobber med barn og ungdom (barnehage/skole).

SKOLE:

Når barn begynner på skolen, så må det jobbes med å lære barn både i teori og praksis om sosial kompetanse på ALLE nivåer. Grunnen til at dette må formidles i skolen, er fordi alle barn trenger samme kunnskap. Parallelt må foreldre få tilgang til mer kunnskap. Dette er et stort fagfelt og her må folk som kan faget gjøre jobben og det må settes av øremerkede midler. Det hjelper ikke at læreren som brenner for Norsk snakker om sosial kompetanse hvis han hverken har tid eller er over gjennomsnittet interessert i det som formidles. Da vil han ALDRI nå frem til elevene som trenger kunnskapen. Det å jobbe systematisk med sosial kompetanse bidrar til en god selvfølelse hos den enkelte og når den enkelte har god selvfølelse, så har de ikke behov for å mobbe andre.

FORELDRE:

Foreldre trenger også å styrke sin kunnskap om selvfølelse og oppdragelse. Å oppdra barn til å bli selvstendige individer som skal fungere godt og bidra i samfunnet, er et ansvar foreldre har sammen med skole og samfunn. Da er det IKKE en god ide å sy en hel haug med puter under armene på barna. Da vil de som vokser opp på et eller annet tidspunkt bli veldig overrasket over hvordan ting egentlig fungerer her i verden og skuffelsene vil stå i kø, eller de vil kanskje ikke evne å ta hensyn til andre mennesker. Det er heller ikke så lurt å bedrive fri oppdragelse, rett og slett fordi det er så mye kunnskap barn helt åpenbart trenger å tilegne seg. Ting som de ikke er ferdig utviklet til å forstå med mindre en voksen forklarer, veileder og snakker med dem om. Mye av kunnskapen skal bidra til at de fungerer godt i samfunnet og med seg selv.

Så kort oppsummert: 1) Slutt å bruke masse tid og penger på kortvarige kampanjer som skal redusere mobbing. 2) Start å jobbe langsiktig og primærforebyggende med å bygge barns selvfølelse og sosiale kompetanse fra TIDLIG alder på nasjonalt nivå og med dyktige fagfolk. 3) Øk oppdrager kompetansen hos foreldre. 4) Styrk kompetansen hos dem som jobber med barn og unge, slik at det bygges og gis næring til selvfølelse og selvtillit i barnehage og skole.

HUSK ALLTID: Når du føler deg god nok som den du er, så har du ikke behov for å mobbe andre.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

1. august 2018
av Trine
6 kommentarer

Hvordan barn ønsker å ha det når foreldrenes samlivsbrudd er et faktum?

Dette er et område jeg har mye god og viktig  kunnskap om både personlig og faglig. Jeg kunne helt sikkert  skrevet bok om det, hadde jeg hatt tid.

Uansett, denne bloggen handler om livet etter et samlivsbrudd, som er realiteten og situasjonen for mange barn. Det er viktig å snakke om den hverdagen som en del barn lever i, blir påvirket av og ikke minst har det vondt i. «Å utsette barnet sitt for intense og langvarige konflikter kan sammenlignes med omsorgssvikt», har Anne Lindboe sagt. Selvsagt ønsker barn at foreldrene liker hverandre og er sammen resten av livet, men det er ikke alltid sånn.

Det er viktig å være bevisst på realiteten før du/dere velger å samarbeide dårlig! Dere har et eller flere barn i fellesskap for RESTEN AV LIVET. Det vil komme veldig mange situasjoner der dere må forholde dere til hverandre. Jeg kan nevne noen for å sette ting i perspektiv; hverdagslige hendelser og utfordringer, samarbeid om skole, fordeling av helligdager, planlegging av ferier, foreldresamtaler, skoleavslutninger, som tilskuer på idrettsbanen, bursdager, konfirmasjon, bryllup, barnebarn, dåp etc.

Barn som lever med foreldre som har gått fra hverandre sier at:

  1. de ønsker at foreldrene bor i nærheten av hverandre og samarbeider godt

  2. de ønsker seg like mye omsorg og kjærlighet fra begge

  3. de ønsker seg foreldre som kan slå av en prat og være hyggelig mot hverandre (foreldrene altså)

  4. de ønsker å ha muligheten til å snakke med den forelderen de ikke er hos

  5. de ønsker seg foreldre som kan finne på noe sammen – sammen med barnet

  6. de ønsker seg harmoni

  7. de ønsker at foreldrene vil det beste for dem

Barn merker stemninger fortere enn oss voksne og de merker fort hvis foreldrene ikke samarbeider godt eller har noe i mot den andre. De kan til og med føle at det er deres skyld at dere skilles. Dette gjør noe med barnet bevisst eller ubevisst.

Ikke utsett barnet ditt for det!!

Dersom dere har gått fra hverandre og en eller begge sliter med å forholde seg til hverandre, så er mitt viktigste tips. Skaff deg/dere hjelp. Det er en investering i din og barnet ditt sin psykiske og fysiske helse. Tanker og vonde følelser kan man jobbe med og konflikter kan løses. Det finnes mange dyktige fagfolk som kan hjelpe og familiekontoret er helt gratis. De kan til og med hjelpe dere å få til et godt samarbeid om dere ikke klarer det selv. Men først: Start med en felles erkjennelse og enighet om å gi barnet en god oppvekst. Ikke bruk resten av barnet sitt og ditt liv på negative følelser mot den som har gitt deg det mest dyrebare du har og den du elsker mest i livet ditt. Konsekvensene av å leve med foreldre som ikke samarbeider kan være mye verre enn du tror og barn kan bli syke av det viser studier. Det er ditt ansvar som forelder å ta hensyn til barnet ditt.

Alt er mye lettere når du har et utgangspunkt for et samarbeid som ikke skyggelegges av negative tanker og vonde følelser til eksen. Tenk heller at dette er far/mor til mitt barn i steden for å tenke det er den personen som gjør livet mitt kjipt. Du kan selv forandre hvordan du velger å se på ting. Tenk løsninger fremfor problemer.

Husk alltid: 1. Hva er det beste for barnet mitt? 2. Er denne oppførselen det beste for barnet mitt?

Det er viktig å ha med seg de to punktene i alle samtaler og møter der dere skal følge opp og samarbeide om barnet. At begge har dette som utgangspunkt er en god start. Gå inn i foreldre oppgaven du selv har valgt, ha fokus på å være en forelder som samarbeider om å oppdra barnet til å bli et selvstendig individ. Dette vil gi barnet en indre trygghet om at dere begge er der for ham/henne og resultatet blir at barnet er gladere, får en bedre oppvekst og sine ønsker oppfylt.

Helt til slutt: Ikke snakk negativt om den andre forelderen foran barnet eller til noen andre for den sakens skylt. Vær en god rollemodell.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Diameta er opptatt av å styrke og opprettholde god selvfølelse hos barn og ungdom, slik at de blir motstandsdyktige og har styrke og trygghet i seg selv når utfordringer oppstår. Dette er forebygging og dette må læres! Det må helst læres før barnet opplever en traume som setter så dype spor at det får problemer med å delta i samfunnet. Når barnet har nok motstandsdyktighet vil barnet tåle mer. Elsk barnet ditt høyt, og slutt å sy puter under armene – da lærer de seg ikke å bli selvstendige individer.

29. juni 2018
av Trine
0 kommentarer

Refleksjoner om RAUSHET

Når jeg googler raus og raushet, så kommer ordene nedenfor opp som definisjon:

raushet

Synonyms:

uselviskhet ; edelmot ; rundhåndethet ; idealisme ; veldedighet ; sjenerøsitet ; offervilje ; altruisme ; nestekjærlighet ; filantropi ; gavmildhet ; oppofrelse ; uegennytte ;

raus

Synonyms:

storsinnet ; spandabel ; frikostig ; romhendt ; sjenerøs ; ødsel ; rundhåndet ; gavmild ;

Når jeg spør folk; hvordan ønsker du at andre skal være mot deg? så er mitt inntrykk at folk ønsker seg rausere venner, familie og et rausere samfunn.

Etter en rask kikk i kommentarfeltene i SoMe og nettaviser er det skremmende og trist å se hvordan folk behandler hverandre – særlig fordi alle i praksis egentlig ønsker seg et rausere samfunn.

Hvordan er det der du er i møte med mennesker – på jobb, skole eller fritid. Har folk blitt rausere?

Jeg tror det er vanskelig og utfordrende å være raus om du ikke har det godt med deg selv. Jeg tenker at en av grunnene til folks destruktive indre/ytre dialog til medmennesker er at de selv føler seg dårlig og ikke har det bra. En annen grunn kan være høy selvtillit og mangel på selvinnsikt og selvfølelse.Troll med eller uten nett er det det dessverre mange av, og det viser seg at å ikke fore trollet kan være en god strategi.

Jeg tror raushet kommer innenfra og at det rett og slett er umulig å være raus med andre om man ikke er raus med seg selv. Det blir liksom så falskt, uekte og lett å gjennomskue. Dere vet – den oksygenmasken i flyet. Hjelp deg selv først, så kan du hjelpe andre. Så enkelt, men så vanskelig. En misforstått grunn til at folk ikke er rause med seg selv er å bli oppfattet som egoistisk og selvsentrert.

Første steg til å være et rausere menneske er erkjennelse, se definisjon på raushet (når du leser – tenk at dette gjelder både deg selv og andre). Lever du sånn? Hva kan du gjøre i dag for å være raus med deg selv og andre? Et lite steg i riktig retning kan være å finne noe du er takknemlig for. Skriv det gjerne ned, fyll på takknemlighetslisten din og les hver dag. En annen ting er å gjøre noe du liker som gjør deg glad. Ellers er det individuelt hva vi trenger, så finn noe som er riktig for deg. For noen mennesker kan det å jobbe med seg selv på egen hånd eller med hjelp fra andre være viktig og verdifullt. Vanskelige opplevelser og minner kan føre til f.eks bitterhet, skam, skyld, offerrolle mm. som igjen svært ofte fører til lavere selvfølelse. Rydd unna og fyll på med det du trenger for å ha energi til å leve et rausere liv.

Hvilke positive konsekvenser blir det når folk er rause både med seg selv og andre? For deg, så kan effekten av å være raus på ekte vis være at du opplever at folk er rause tilbake. Det i seg selv gir glede. Jeg tror også det vil bidra til et mer bærekraftig samfunn, der vi sammen bidrar til fellesskapet med noe som gir mening for den enkelte.

#værraus

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

26. juni 2018
av Trine
1 kommentar

En mors verste mareritt!

Gjesteblogg av Helene Nygård:

Kreft!!! Cellegift!!! 2 ord som slår ned som et lynnedslag og hverdagen som man kjenner den og har planlagt for blir totalt snudd opp ned og bak fram – og det eneste som gjelder er å holde hodet over vannet.
Å oppleve at den du elsker høyest av alt i verden står midt i en diagnose som dessverre har en utrolig livsfryktende klang er noe av det desidert verste man opplever som mamma – hva i all verden har jeg gjort galt for at ungen min skal måtte oppleve dette? Om jeg kunne tatt denne kampen for deg så hadde jeg lagt meg selv lenket til alle undersøkelsene presset inn på en liten kropp ila 48 timer på sekundet. Over et døgn med faste, narkoser og nåler og prøver, prøver, prøver. Operasjon for å legge inn ledning rett til hjertet så medisinering skal gå rett inn og endeløse timer med drypp og drypp inn i blodårene. Se gifta sakte men sikkert ta fargen vekk fra ny sommerbrun hud, og se en ellers så aktiv gutt ligge time etter time i en seng. Og så er det tanken på de ungene som ble igjen hjemme da vi måtte dra inn på Rikshospitalet i hui og hast – om det holder hardt å føle seg som en noenlunde Go’nok mamma nå??

Dagen 12.juni kommer jeg altfor godt til å huske – det begynte 11 dager før da en akutt neseblødning som ingen klarte å stoppe førte til at de oppdaget en klump i svelget – denne ble det hentet ut prøver fra for å ta biopsi, og vi ble sendt hjem på perm fra sykehuset – fortsatt med håpet om at denne skulle være enkel å bare fjerne. Så ringer de med beskjeden fra Rikshospitalet om at dette er barnekreft av typen non hodgins b celle lymfom og en helt ny verden med begreper, prognoser, behandlingsprotokoller og rutiner når medisinen som faktisk skal gjøre deg frisk kommer til å gjøre deg syk åpenbarer seg i løpet av en ti minutters samtale…. Jeg noterer så blekket spruter, organiserer oppi hodet alt fra pakking til å hente barn på skolen og komme seg veien som virker alt for lang….

Beskjeder ble gitt og de nærmeste involvert – ironien er at du selv er helt kald og rolig imens andre gråter på telefonen.
Superhelten selv tar alt med knusende ro, og det eneste du tenker er å følge opp denne roen, og inderlig gi han all din styrke.

Det første som møter oss innafor Rikshospitalets altfor store bygninger er beskjeden om at vi skal bli helt friske! Heldigvis – puste ut litt – men så begynner den lange ferden på cellegift som kommer til å bryte ned immunforsvar og friske celler i kampen for å utrydde de sure kreftcellene. Midt oppi alt så er det fantastisk med et helsevesen som viser seg fra sin aller beste side. Og hjernen går på autopilot og munnen smiler og ler og sier at dette er peace of cake for en superhelt.
Men hjertet blør og alt annet blir så fjernt og uvirkelig. Jobb? Ferieplaner? Sommeravslutninger?
Strekker ikke til på noe – går i en døs og sympati faster med ungen – prøver å sove, men ser for seg den lille gutten din som tappert prøve å holde motet oppe selv om han aner rekkevidden av det han nå må igjennom.

Aldri har jeg følt meg så utilstrekkelig overfor alt og ingenting – men det spiller heller ingen rolle; det eneste jeg skal ha fokus på er barna mine og at de skal fortsatt føle at de er mer verdt for meg enn noe annet – og at dette skal vi fighte sammen.

Retter en stor takk til venner og familie og klassekamerater, kolleger og andre – for når det virkelig gjelder; da får man også støtte fra de rundt på selvfølelsen – ikke en gang har vi følt på at noen andre mener at vi ikke strekker til. Tvert imot så ønsker alle å stille opp ekstra for han og for oss.

Og superhelten selv?? Er forberedt på å bekjempe de sure kreftcellene med både videospill inspirert av gylne sverd og en god porsjon herlig og smittende humør ❤
Jeg heier så på deg Lucas, ufattelig stolt av å være din mamma – og så håper jeg du vet at jeg nå yter mitt aller beste for deg og dine søsken.

Helene Nygård (gjesteblogger for anledningen) ♥

Lucas (superhelt) og Helene (supermom)

14. juni 2018
av Trine
0 kommentarer

Hvordan forvalter du din personlige merkevare?

Jeg tenker at det snakkes mye om og brukes enormt mye penger på merkevarebygging for bedrifter. Det er sikkert viktig det, men har du noen gang tenkt på at alle har sin egen personlige merkevare? Er du bevisst på hvordan du forvalter din?

Når du møter mennesker, så etterlater du deg noe som avgjør hva slags inntrykk folk får av deg. Jeg pleier å kalle det et slags fotavtrykk. Det er din personlige merkevare. Er du bevisst på hvordan du blir eller hvordan du vil bli oppfattet? Det kan være alt fra omsorgsfull, morsom, humoristisk, seriøs, profesjonell, faglig dyktig, ”hel ved”, til å stole på, engasjert, smart, etc. Det finnet et hav av måter å bli oppfattet på. For å være kongruent med din personlighet og dine egenskaper, så er det viktig å tenke litt over hva du ønsker å oppnå og om du oppnår det du ønsker ved å være akkurat sånn.

Når du er ekte i din personlige merkevare, og du ikke trenger å ta på deg en ”maske” hver gang du møter folk – så er det lettere å oppfatte den virkelige deg. Når du tar på deg en ”maske” som ikke er deg, så kan det være at folk etterhvert ikke tar deg seriøst fordi du ikke er ærlig. Tenk også litt over hvordan du reagerer i situasjoner der du blir utfordret. Du kan jo alltids forsvare dine handlinger med, ja men det var han/henne som gjorde så jeg reagerte sånn. Uansett så er det din personlige merkevare som til syvende og sist får seg en skramme om du har en negativ adferd tilbake. Ping pong effekten dette kan skape har lite konstruktiv verdi.

Når du er bevisst på hvordan du ønsker å bli oppfattet, så er det enklere for deg å vite hvordan du skal presentere deg i møte med mennesker både privat, i skole/jobbsammenheng og i ikke minst i sosiale medier. SoMe er viktigere enn noen gang, et søk på navnet ditt og folk får et inntrykk av deg. Når du viser den ”ekte” personlige merkevaren som er deg, da er det større sjanse for å bli tatt seriøst og at folk tror på deg.

Tenk litt over i hvilke sammenhenger du etterlater deg din personlige merkevare.

Hvordan bygger du ned merkevaren din? Hva gjør du og hvordan oppfører du deg da? Tenk litt på hvordan du opplever andre mennesker og i hvilke sammenhenger du IKKE sitter igjen med et godt inntrykk av folk. Refleksjon rundt slike tanker er en fin måte å finne ut hva du IKKE skal gjøre. Skriv gjerne ned!

Tenk så over hvordan du bygger opp din merkevare? Hva gjør du og hvordan oppfører du deg da? Tenk litt på hvordan du opplever andre mennesker og i hvilke sammenhenger du sitter igjen med et godt inntrykk av folk. Hva gjør de? Hvordan gjør de det? Hva kan du gjøre annerledes enn du gjør i dag? Øvelse gjør mester. Tren på din personlige merkevare og husk å være raus! Du kan øve deg mentalt først, for så å gjøre det i praksis. Husk at hjernen ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet, så det du jobber med mentalt kan bli virkelighet om du bruker TID, tror og trener på det.

Min største drøm er at alle barn og unge skal få hjelp til å bygge/styrke og være sin egen gode personlige merkevare/seg selv slik de er ment å være. Dette handler mye om personligheten og egenskapene hver enkelt er født med (les mer om egenskaper i denne BLOGGEN). Når vi får være oss selv, og har kunnskap om hvordan vi skal forvalte det, så er det lettere å være trygg på seg selv og andre. Hvis vi kunne brukt like mye penger på å bygge/styrke barn og ungdom som vi gjør på å bygge merkevaren til bedrifter, ja DA hadde jeg vært veldig fornøyd.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok organisasjonen. Jeg brenner for at barn og unge skal ha en trygg og god selvfølelse og føle seg gode nok som den de er.