Jeg har intervjuet og snakket med mange som har lang erfaring med kriminelle og deres fortid. En gjenganger er at det var ”noe” i barndommen som var triggeren til at deres kriminelle retning startet og at det kunne vært unngått. Tenk om de som har blitt utsatt for kriminelle handlinger også kunne vært spart. Det er jo bare så trist som det går an å bli, at et barn som ikke føler seg god nok og bra nok kan bli voldelig og i verste fall kriminell. Hadde vedkommende blitt sett, anerkjent eller blitt spurt ”har du det bra” så hadde det kanskje ført til den helt nødvendige hjelpen for å komme seg på rett spor igjen.

Jeg har jobbet med mange barn som sliter med sinne og tyr til verbal eller fysisk vold for eksempel i skolegården. Her er det viktig at barnet lærer seg å kommunisere på en mer hensiktsmessig måte og få de til å velge andre strategier slik at ikke volden blir et mønster det er vanskelig å komme seg ut av. I noen tilfeller trenger foreldre og lærere veiledning.

Her kommer det også et annet svært viktig begrep inn, som jeg mener er viktig for å skape trygge og glade barn – nemlig primærforebyggende arbeid. Det betyr innsats FØR problemene oppstår. Det vil i beste fall eliminere endel av disse utfordringene. Når problemet allerede har oppstått så er det svært viktig at barn, foreldre og skole samarbeider for å få til gode løsninger for barnet, klassen og skolemiljøet.

Anbefaler alle å se Innafor – Volden på NRK, for å få litt innsikt i hvordan en person kan bli voldelig.