trinesblogg

Gjennom coaching og kurs for barn og ungdom, så kommer det ofte frem at de kan oppleve at foreldre og spesielt mødre stresser en del. Noe som også påvirker dem. Derfor har jeg noen refleksjoner rundt dette temaet, og «stressede» mødre spesielt.

Det var vel på slutten av 70-tallet at det ble mer og mer vanlig at kvinner begynte å arbeide fulltid. Det at noen kvinner «gjør karriere» er forståelig, men er det dermed sagt at alle kvinner skal, bør eller må følge den trenden? Det mener jeg bør være opp til den enkelte. Samfunnsmodellen vi alle lever i er også avgjørende for hvor mye en kvinne skal arbeide. Det får bli en annen blogg.

Mine refleksjoner handler ikke om å formane at det ene er bedre enn det andre. Et liv burde inneholde det som er riktig for den enkelte. Det som derimot er viktig å huske på er at de valgene vi tar også påvirker barna våre. 

I dagens samfunn hører vi stadig om at kvinner får stressrelaterte sykdommer, og en sannhet er at det er flest kvinner som blir utbrent. Det er nok ulike årsaker til det, og en jeg hører ofte fra mødre er at de enten villig eller ufrivillig tar på seg et for stort ansvar for å få hverdagen til å gå opp. I tillegg er det viktig å tenke på kvinnens rolle og instinkt fra naturens side som handler om å ta vare på flokken sin og kvinnens syklus som er helt annerledes enn mannens. 

Det er summen av alt dette som betyr noe og det kan være nyttig å reflektere over hva det er som gir deg stress. Kanskje kan du gjøre noen små justeringer som kan gi store og positive utslag, kanskje er det større endringer som må til. For noen vil det være riktig at flere bidrar hjemme, for andre vil det være riktig å sette grenser på jobb. For noen vil det være riktig å spørre om hjelp for andre vil det være riktig å si mer nei. 

Til syvende og sist handler dette om hvordan du vil ha det i livet ditt og ikke minst hvordan valgene dine påvirker barna dine.

Trine ♥

Det har ikke blitt mindre mobbing de siste årene dessverre, selv om det er nulltoleranse i skolene. Den svært synlige voksen mobbingen som pågår på nett gjør vel ikke saken bedre. Gode normer, verdier og holdninger kommer ikke av seg selv, det må læres fra ung alder. Det er da jeg tror vi får et varmere og mer inkluderende samfunn. 

En ting som ofte stemmer er at om du har det bra med deg selv – så har du ikke behov for å mobbe eller krenke andre. Konklusjon: det er mange som ikke har det bra med seg selv.

Det er alltid to sider av mobbing. Den som mobber og den som blir mobbet og det er mange måter å mobbe og føle seg mobbet. 

Hva slags adferd kan oppfattes som mobbing? 

• Utestenging/ekskludering/forskjellsbehandling
• Blikking/truende kroppsspråk
• Ryktespredning/baksnakking
• Diskriminering av ulikheter
• Stygge kommentarer (personlig eller på nett)
• Lite eller ingen aksept av annerledeshet
• Diverse fysisk vold

Sluttresultatet er uansett det som betyr noe, altså at et annet menneske føler seg mobbet. 

Hvilke holdninger folk har til andre menneskers troer og overbevisninger har mye å si for å bekjempe mobbing. Det å ha respekt og forståelse for andre menneskers valg i forskjellige sammenhenger, selv om valgene ikke er de samme som dine vitner om at du godtar at andre er forskjellig fra deg. Det å ha en slik holdning til alle du møter og kanskje vise nysgjerrighet og medfølelse isteden og for å dømme, kan ha en anti-mobbe effekt. For i bunn og grunn så er alle annerledes fra hverandre. Å være annerledes er å være menneske.

Hvis vi går tilbake til hvorfor mobbing oppstår og tar utgangspunkt i følgende påstand. Mobbing skjer som oftest når mobberen er i en lite ressurssterk tilstand. Da kan det være lettere å forstå. Det vil ikke si at vi skal akseptere mobbing. Når vi vet det, så kan vi i noen sammenhenger med en god verktøykasse velge hvordan vi skal reagere på mobbing. Husk at den eneste personen vi kan styre er oss selv og våre egne valg. Noen ganger vil det være riktig å si ifra til den du opplever mobber deg, fordi ikke aller er klar over at de gjør noe som oppleves som mobbing. Eller så kan det være riktig å si ifra til noen som kan hjelpe deg (på skole eller arbeidsplass) og i andre tilfeller kan valget bli å ignorere og kanskje tenke at dette handler ikke om meg, men den som mobber. Måten vi reagerer på kan også ha noe å si for hvordan det utvikler seg videre. 

Du kan stort sett velge hvem du omgås og har du mennesker i din omgangskrets som du føler deg mobbet av, så er spørsmålet om dette er en person du ønsker å ha i livet ditt. Er det bra for deg å bruke tid på folk som drar deg ned, og får deg til å føle deg dårlig og ikke god nok? Tenk litt på det i alle sammenhenger både på skole, jobb, fritid og sosiale medier. Hva kan du gjøre annerledes for å bruke mindre tid på slike mennesker? Noen ganger har vi dessverre ikke noe valg. Er det et eller flere mennesker du må forholde deg til på skole eller jobb, så kan det være riktig og viktig å si ifra og eventuelt få hjelp til hvordan du skal takle det om dette menneske mobber deg. Legg gjerne en plan for hvordan du skal gå frem, det kan hjelpe deg til å takle situasjonen på en bedre måte. 

Er du en som mobber andre, så vil jeg anbefale deg å søke hjelp for å endre adferd. Det å være en person som lar dine egne problemer gå utover andre, vil på et eller annet tidspunkt komme tilbake til deg som en boomerang. Før det går for langt og din adferd lager livsvarige spor hos et annet menneske, som potensielt sett kan bli alvorlig – ta grep. Husk at dette også vil gå ut over ditt omdømme. Er det en slik person du ønsker å være og bli oppfattet? Det er enklere enn du tror å gjøre noe med egen adferd. Første steg er å innse at du ikke vil være en mobber, men kanskje heller en sympatisk og empatisk person. Så vil det kreve innsats og vilje til å gjøre en atferdsendring og til slutt så er det bare å gå ut i verden og spre vennlighet og glede. Husk at det du sender ut til omgivelsene dine, det får du tilbake. 

Lykke til! 

Trine ♥

Vil du ha litt gratis inspirasjon? Bli med på Diametas kvarter, der Trine snakker om selvfølelse. Dato: 9. mars klokken 20.00. Meld deg på HER!

Humør eller stemninger betegner følelsespregede tilstander av en viss varighet som ikke nødvendigvis er rettet mot et bestemt objekt, slik som ved typiske emosjoner (sinne, glede). Mange ganger er årsakene ukjente for personen selv; de kan være utløst av hendelser som styrker eller svekker selvaktelsen, eller ha sammenheng med rent fysiske forhold (hormoner, helse, vær, årstid). Kilde: SNL

Vi er alle i et eller annet humør til enhver tid, bevisst eller ubevisst. Vi kan også ganske ofte sense hvilket humør andre er i.

• Ta en sjekk innover, hvilket humør er du i idag? Er det av positiv eller negativ valør?
• Hvordan påvirker humøret ditt deg selv?
• Hvordan påvirker humøret ditt andre? 
• Hvordan tar du tak i deg selv når du er i et typisk dårlig humør? 
• Vet du at du faktisk kan påvirke humøret ditt? 
• Hva slags humør vil du for det meste ha?

Det er ikke alltid så lett å være bevisst på hvilket humør man er i, samtidig så er det heller ikke alltid så enkelt å vite hvordan man kan gjøre noe med humøret sitt. Som alt annet så krever det litt selvinnsikt og trening å bli klar over hvilket humør man er i, før man kan gjøre et bevisst valg om å gjøre et forsøk på å endre humøret dersom det er ønskelig. Noen ganger er det kanskje ikke ønskelig, men om du synes det påvirker deg og de rundt deg negativt og ofte – så kan det være verdt å se litt nærmere på det. 

Tre steg:

1. Har du blitt nysgjerrig på å se litt nærmere på det nå, så kan du gjøre en test noen ganger om dagen over en periode for å bli litt kjent med humøret ditt. Spør deg selv på en skala fra 1 – 10 (der 10 er topp humør) Hvilket tall er humøret ditt på nå? Det er ikke alltid vi kan forvente å være på 10, men bestem deg for hvilket tall som er akseptabelt for deg. 

2. Dersom du har lave tall, så kan du reflektere litt over hva det er som påvirker deg. Det kan jo være så mangt og her kommer noen forslag: nyheter, været, hormoner, kosthold, en dårlig nyhet, andres humør osv. Er du i vedvarende dårlig humør, så kan det kanskje være lurt å ta en kikk på livsstil, livskvalitet og psykisk og fysisk helse.

3. Når du er blitt mer bevisst på humøret ditt og ønsker å gjøre noe for å komme i bedre humør, lag deg en liste over ting du kan gjøre som du vet vil bedre humøret ditt. Konkrete tiltak du enkelt kan ta i bruk kan være; å lytte til en sang du liker, gå en tur ut og få frisk luft og bevegelse, ringe en venn som du blir glad av å snakke med, meditere, si ting du er takknemlig for etc. Det vil være forskjellig hva som fungerer for oss, så her er det bare å teste ut og stryke vekk det som ikke fungerer. Legg til det som fungerer i din egen ting som forbedrer humøret liste og bruk listen helt bevisst for å komme i bedre humør eller holde humøret i balanse. Når du trener på og forbedrer humør over tid, så vil dette påvirke hvordan du har det og din livskvalitet vil forhåpentligvis også bli bedre. 

Jeg ønsker deg et riktig godt humør!

Trine ♥

I anledning Verdensdagen for psykisk helse vil jeg reflektere litt rundt noe av det jeg mener påvirker både vår psykiske og fysiske helse.

Vi lever i et samfunn som for meg virker mer opptatt av sykepleie enn helsepleie. Den generelle mentaliteten kan ofte være at vi venter til det har oppstått et problem, for så å stå i kø for å få hjelp. Eller med andre ord så føler jeg det er mer vanlig med brannslukking og rehabilitering, fremfor å lære barn og voksne hvordan de kan ha en god psykisk og fysisk helse med livskvalitet og mening.

Så lenge jeg kan huske har det vært reklame for usunne matvarer, godterier og ikke minst brus. Det er det fortsatt og det er mange som lar seg påvirke av reklame. Spesielt barn og ungdom. Reklamen gjør at vi forbinder disse helseskadelige produktene med det vi ser og stort sett er det glade, friske, sunne og sporty mennesker som fremmer disse produktene. Reklamen sniker seg inn på de utroligste steder og uten at vi en gang vet det kan vi bli påvirket til å spise/drikke for mye og for ofte av dette som påvirker helsen negativt. På den måten kan det utvikle seg til å bli en dårlig vane eller avhengighet. 

For en del år siden var det også helt vanlig at foreldre røkte innendørs, i bilen, på flyet, i restauranten etc. og både voksne og barn ble utsatt for passiv røyking. Det har heldigvis blitt forbudt med røyking mange steder nå. Til tross for det er det fortsatt mange som røyker. Jeg har opplevd å miste en i nær familie, der årsaken var røyking – så jeg kan forstå at det kan være vanskelig å slutte med noe så avhengighetsskapende som det. Desto større grunn, og det finnes mange som kan hjelpe til med røykeslutt. I min verden burde det være forbudt å røyke og utsette seg selv og sine barn for det. Tenk så mye vi kanskje kunne spart i helsebudsjettet, som forøvrig nå i 2021 er på 239,7 milliarder kroner. 

På bakgrunn av det jeg skriver i de to foregående avsnittene, så er det mye vi blir utsatt for daglig som påvirker helsen vår negativt helt fra vi er barn. Vanene våre når det gjelder kosthold og andre avhengighetsskapende midler betyr mye for helsen. Ekspertene sier at 80 % av hvordan kroppen din fungerer / ser ut handler om maten du spiser. Livsstilssykdommer har i dagens samfunn dessverre nesten blitt helt vanlig, så det er opplagt at ikke alle er klar over, tenker over eller bryr seg så mye om det.

Jeg opplever at vi lever i et samfunn som fokuserer mer på sykepleie enn helsepleie. 

I min ideelle verden burde vi klare å gjøre begge deler. Både pleie de syke og pleie helsen. Så klart vi skal hjelpe de som har blitt syke av forskjellige årsaker, det er det helsevesenet vårt er eksperter på. Jeg savner bare litt mer fokus på hvordan folk kan ta vare på helsen, da det er viktig å forstå at alt henger sammen før de utvikler livsstilssykdommer eller andre plager.

Jeg skal ikke påberope meg å være en kostholdsekspert. Det jeg kan si er at dette er en stor interesse for meg og jeg har gjennom hele voksenlivet gjort egne studier og tilegnet meg en del kunnskap om hva som betyr noe for folks helse både fysisk og psykisk. Det er lite som tilsier at ikke levevanene våre når det gjelder mat og drikke betyr noe, og at det ikke er en fasit for alle er jeg overbevist om. Ikke la deg lure av all verdens slanketips, finn heller helsetips tilpasset deg – og for all del ikke la deg lure av reklamen. 

Forebygging gjennom å lære hvordan du kan pleie egen helse er en investering i befolkningens generelle folkehelse. Dette har stor betydning for folk flest og generasjonene som kommer. Fysisk og psykisk helsepleie bør være på grønn resept og enda mer lavterskel å få tilgang til enn det det er i dag.

Trine ♥

#verdensdagen #psykiskhelse #følgopp

De fleste jeg møter i jobbsammenheng har en eller annen utfordring/problem og et ønske om å få det bedre. Det er noe i deres liv som ikke fungerer optimalt, ergo noe må endres. Noen er veldig motivert for å gjøre endringene som skal til og andre er ikke helt klare enda. Begge er helt ok. Alt til sin tid. 

I min jobb som coach, så er det helt avgjørende at de som kommer til meg er klare og motiverte for endring – det er faktisk et krav hos meg. Først da kan jeg gjøre jobben min på en god og konstruktiv måte. Jeg har stor respekt for at noen ikke er klare enda, og i de tilfellene vil jeg anbefale andre dyktige hjelpere i mitt nettverk som kan hjelpe vedkommende der de er. Det er viktig å få den hjelpen man trenger, der hvor man er i livet. 

Tre faser:

1. Det er forskjellig utgangspunkt for hvorfor folk trenger hjelp og det er faktisk ingen skam å få litt hjelp av og til. Jeg pleier å si det sånn: Når du har feid nok ting (problemer) under teppet, så begynner du å snuble i dem. Da er det på tide å ta dem frem og få litt hjelp med å sortere ut og legge tingene der de hører hjemme. Dette gjelder både barn, ungdom og voksne. 
2. Når vi kommer til selve utfordringen, så kan det noen ganger være ganske likt hos folk. Med det så mener jeg hvordan utfordringen oppleves hos den enkelte. For eksempel så er det veldig vanlig å kjenne på følelsen av å ikke være god nok. Tankespinn og følelsessvingninger er også helt vanlig. At livet føles meningsløst kan også dukke opp i slike prosesser. Dårlig søvn, stress, prestasjonspress, angst og nedstemthet er også helt normalt. Årsaken til disse utfordringene er det ikke alltid folk er klar over derimot, og det kan i mange tilfeller være fint å forstå.
3. Veien ut av dette kan være veldig forskjellig. Derfor er det viktig å være i en prosess der man jobber mot et mål, samtidig som man er åpen for å justere og forstå underveis. Motivasjon for å gjøre endring er vesentlig sammen med egeninnsats – da er det lettere å nå målet. 

Jeg opplever at de fleste som kommer til meg første gang, skulle ønske de visste hvor lite farlig det er og at spesielt voksne skulle ønske de hadde gjort det tidligere. Barn og ungdom lurer ofte på hvorfor de ikke lærer noe av dette på skolen. Det forstår jeg. Det kunne de godt ha gjort, for da kunne deres mentale verktøykasse vært større på livets reise samtidig som viktige temaer i oppveksten kunne blitt avmystifisert, snakket om og forstått. Det å tilegne seg strategier for hvordan du takler livets mange forskjellige faser av utfordringer, kan være noe av det viktigste du lærer – og det vil mest sannsynlig øke livskvaliteten til veldig mange mennesker. Helst i ung alder og heller sent enn aldri. 

Trine ♥

Jeg tror jeg må være litt ærligere om hvilke historier jeg har blitt fortalt over flere år fra foreldre og uskyldige barn, som fortvilet bare prøver å komme seg gjennom skolehverdag og fritid. Barn og ungdom ønsker helst å være med venner, ha det bra med familien, delta på fritidsaktiviteter og ha det bra har jeg blitt fortalt.

Historiene fra alle disse foreldrene over mange år er ganske like dessverre. De forteller om et system som ikke fungerer optimalt for deres barn. De forteller at for at barnet deres skal få den hjelpen de sårt trenger på skolen, så må de søke hjelp i det offentlige hjelpeapparatet. Der blir de stort sett etter hva jeg har blitt fortalt møtt med en diagnosejakt. Mye verdifull tid blir brukt på å finne en diagnose, ellers får ikke barnet ekstra ressurser på skolen. Det er mye fortvilelse, bekymringer, irritasjon og håpløshet som ligger bak mange av disse historiene.

Jeg har jobbet i skolen selv, både med skolemiljø og enkelt elever og sett mange barn falle mellom to stoler. Barn som med litt ekstra ressurser fra fagpersoner innenfor mental helse kunne gjort underverker for både barnet, klassemiljø og ikke minst lærer. Det er mange barn som ikke trenger en diagnose, det er jeg ganske sikker på.

Med denne måten å hjelpe barn, så kan vi risikere å bidra til flere syke voksne. Mange trenger BUP, så det er ikke det jeg vil frem til nå. Mitt poeng er at en del kunne fått lavterskel hjelp.

Min påstand er at ikke alle som får beskjed (via støtteapparatet) om å ta kontakt med BUP burde ha et stort behov for å gjøre det. Det bør være rom for å få inn ekstra ressurser i skolen, uten å involvere en offentlig hjelpeinstans som har som hovedoppgave å hjelpe de med psykiske lidelser. Det kan i verste fall føre til feil bruk av et viktig tilbud til noen som sårt trenger hjelpen BUP kan gi, og det skaper enda lengre køer i det offentlige hjelpeapparatet.

Mange barn og ungdom som har kommet til oss, har etter å ha vært hos BUP over en periode (noen ganger flere år) etterlyst flere verktøy. De sier til sin mor og far, sitat: «det eneste jeg gjør hos BUP er å fylle ut spørreskjemaer og prate om problemene. Nå er jeg lei av det – jeg vil heller ha noen konkrete verktøy». De unge etterlyser selv verktøy!!! Det syns jeg vitner om kloke barn og ungdom. De er løsningsorienterte og sier ifra at nå er det nok prat, nå vil jeg lære noe mer.

Min erfaring etter å ha jobbet med barn, ungdom og foreldre i mange år er at det er nettopp det de trenger. Flere verktøy for å hjelpe seg selv og ha gode relasjoner. Barn og ungdom er faktisk veldig opptatt av hvordan de kan ha det bra, det har jeg sett gang på gang når jeg underviser i Diameta sin verktøykasse.

Konklusjonen er at barn og ungdom trenger å lære mer om sin egen mentale helse. Dette er lavterskel og primærforebygging, dette bør komme inn via skolen som ekstra ressurser og dette må gjøres av fagpersoner. I tillegg så bør alle barn i Norge undervises i faget folkehelse og livsmestring av enten lærere som kan dette faget eller fagpersoner innenfor mental helse. Til slutt så du ikke misforstår meg. Jeg mener ikke at alt om dette temaet skal legges utelukkende over på barn og ungdom. Det er også svært viktig at foreldre og støtteapparatet rundt et barn vet hvordan man kan støtte oppunder barnets selvfølelse og livsmestring.

Trine ♥

Det kvalifiserer for noen ord…

Jeg skulle egentlig ha en skikkelig 50-års bursdagsfest, men måtte dessverre avlyse som så mange andre i denne rare tiden. Jeg fikk ihvertfall gleden av å planlegge den. 🙂 Det blir allikevel litt feiring, om ikke med så mange jeg hadde ønsket på en gang, så over flere dager med mindre grupper av familie og venner.

Hvordan føles det å bli sååå gammel? har jeg fått spørsmål om i det siste… 

Akkurat i disse dager symboliserer tallet 50 et jubileum og det er jo litt ekstra stas. Tallet i seg selv betyr at jeg har mange års trening på være meg. Det gjør det mulig å ha det så bra som mulig i hverdagen, både i medgang og motgang. Den kunnskapen hadde jeg ikke da jeg fylte 20, 30 eller 40. Forskjellen nå er også mer ro, tilstedeværelse og bevissthet rundt hvem jeg er og hva som gir mening for meg. Det at jeg står stødig i meg selv med mine verdier, betyr også at jeg tar valg (både gode og dårlige) basert på det jeg står for. 

Det er mye enklere å leve på den måten syns jeg. Omfavne alderen, være glad, tilfreds og rar, sette grenser, vite hva jeg skal bruke tiden min på, hvem jeg skal bruke tiden min med og ikke minst hva som er viktig for meg. Jeg sier dette med ydmykhet og takknemlighet, fordi jeg har vært heldig og fått muligheten til å lære av så mange flotte mennesker jeg har møtt over flere tiår, samt hatt gode rollemodeller i oppveksten. I tillegg kan jeg takke meg selv, da jeg har nysgjerrighet og vitebegjær som personlige egenskaper. De har alltid vært en del av meg fra da jeg var liten.

Kort oppsummert, det føles bra å bli 50.

Med den erfaringen og læringen jeg har opparbeidet meg hittil, er et av de viktigste målene mine å leve et godt liv med god helse. På reisen videre ønsker jeg også å dele noe av kunnskapen jeg har med mine coachingkunder og dem som er interessert. 

Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av hvordan ha en god psykisk og fysisk helse, og bruker mye tid på å studere og lære mer om disse temaene. Det blir viktigere og viktigere jo eldre man blir. Jeg tror det er noe av det viktigste vi mennesker kan lære noe om, for at vi skal ha det så bra som mulig og holde oss friske og glade. Jeg tror også det vil variere fra person til person hva god helse innebærer for den enkelte, derfor mener jeg det er vel så viktig å lære seg å lytte innover.

Takk for at du tok deg tid til å lese noen ord om det å bli 50 🙂

Det gledes! 🙂

Trine ♥