trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

31. desember 2014
av Trine
0 kommentarer

Godt nytt år og takk for det gamle…

Året 2014 har vært et spennende år. Det startet med at jeg og min samboer flyttet fra hverandre, og vi bodde hos min far og hans kone Aase en måned fra januar til februar. Dette var en slitsom periode husker jeg, men med masse læring. Jeg og barna trivdes fra første stund i vår nye leilighet og sånn er det fortsatt. 🙂 Min eks samboer og jeg har et kjempefint samarbeide og et godt forhold. Akkurat slik jeg ønsker at det skal være. 🙂

Jeg har hatt noen fokusområder i løpet av dette året som har vært viktigere enn andre. Jeg har to barn som er veldig viktig for meg. Jeg bruker mye tid på å være sammen med guttene mine, og følge opp de aktivitetene som er viktig for dem. Dette er høyt oppe på min prioriteringsliste. Dette medfølger også en del sosial omgang med veldig mange hyggelige mennesker. 🙂 Et annet område er jobb. På en side var det skummelt å flytte helt for seg selv som selvstendig næringsdrivende, uten å ha noen andre å dele utgifter med. Det krevde at fokusområde jobb ble høyaktuelt. Jeg har gjort veldig mye med dette området i år. Jeg har rett og slett jobba ræva av meg for å være helt ærlig. Når jeg ser tilbake på det nå, så er jeg ganske stolt av hva jeg har fått til. Spesielt barnekurs for god selvfølelse og minikurs for foreldre er noe av det jeg er mest stolt av. 🙂

Jeg har brukt noe tid på venner, familie og reising, men ikke så mye som jeg kunne ønske meg. På disse områdene føler jeg meg nesten litt asosial, da tiden ikke alltid strekker til. De minnene jeg har er derimot veldig bra. 🙂

Jeg oppsummerer året 2014 som et skikkelig spennende og utviklende år for min del.

Dette gleder jeg meg til i 2015:

Det starter med kursholderopplæring 10 – 11 januar og det gleder jeg meg helt sinnsykt mye til. Jeg skal lære opp tjuetre nye kursholdere til å holde barnekurs for god selvfølelse i hele Norge. Jeg kan nesten ikke tro det selv!!!!! De skal også lære minikurs for foreldre etterhvert. Jeg skal ha mange eksisterende og nye spennende klienter. Jeg skal videreutvikle kursene mine. Jeg skal ha kursholderopplæring for to nye kull i løpet av året som kommer. Jeg skal på allerede bookede reiser med venninner, kollegaer og barna mine. Jeg skal kose meg mer enn jeg gjorde i 2014 og trene mer.

Jeg ser frem til et år med mye action, kos, jobbing, barn, venner, familie, trening, reising, opplevelser, læring, nye relasjoner og glede.

Jeg ønsker ALLE et riktig godt nytt år og benytter samtidig anledningen til å takke dere som har vært en del av det gamle på en eller annen måte. Jeg er veldig takknemlig for hver og en som berører livet mitt, om det så bare er at du tilfeldigvis kom innom bloggen min eller sendte meg en god tanke. Fortsett med det, da det hjelper meg videre i min hverdag til å holde fokus og være en positiv bidragsyter for andre mennesker.

PS: Har du noen nyttårsforsetter som kan virke utfordrende, så husk at det er bare du som kan stoppe deg selv fra å nå målene dine. 

Trine ♥

Diameta01low

14. desember 2014
av Trine
2 kommentarer

Er det for mye stress for ungdom i tentamenstiden?

Jeg snakker mye med ungdom i jobben min som mental trener og coach. Disse ungdommene har en ting til felles med jevne mellomrom, og det er tentamenstiden. Mange uker i strekk hvert halvår er det svært hektisk og hvilke konsekvenser har det for den enkelte?

Resultatet er at endel føler seg slitne og stresset. En av ungdommene som har vært hos meg sa: ”jeg føler meg som en grå person som ikke har tid til å le og ha det gøy lenger.” ”Jeg føler meg helt skole – skole på to bein,” sa ungdommen. Denne ungdommen våkner opp på morgenen og er sliten før skolen starter. Det siste som skjer på kvelden er noen ganger å gråte seg i søvn på grunn av alt som skjer. ”Det er et totalt stress.” ”Jeg trenger å ha det litt gøy for å få ned stresset,” sa ungdommen.

Grunnen til stresset enkelte opplever er det som skjer på skolen under tentamenstiden. Det går en stund, men over tid blir det rett og slett for mye. For å holde tempoet oppe har noen skoler tentamener, lekser, prøver utenom tentamen, fremføringer og innleveringer. Dette til sammen kan bli for mye for en ungdom på en og samme tid. De trenger å ha et liv utenom skolen. Dette må til tider vike fordi de rett og slett ikke har tid til å gå på trening eller være med venner på grunn av alt presset fra skolen. Er det slik vi vil at ungdommene skal ha det? Vil vi at stressnivået skal være på 10 (på en skala fra 1 til 10) flere uker i strekk? For noen er stresset en realitet resten av skoleåret også. Dette er ikke bra for de det gjelder. For mye stress er ikke bra for helse og livskvalitet.

Hva kan vi gjøre med det? På kort sikt tror jeg lærerne må få beskjed fra høyere hold at de i tentamensperioden ikke trenger å gi ungdommene lekser, innleveringer eller ha fremføringer. Ungdommene trenger denne tiden for å lese til tentamen og fokusere på de andre prøvene de må ha for at lærerne skal kunne sette karakterer. En annen ungdom jeg snakket med hadde via elevrådet snakket med rektor om dette. Rektor hadde tatt grep og bedt lærerne gi mindre lekser for at ungdommene skulle få tid til å øve til tentamen eller andre viktige prøver. De hadde også fått innført en elektronisk prøveplan som gjorde det mer oversiktlig for eleven. Et godt initiativ fra ungdommen selv og flott med en rektor som faktisk lyttet og gjorde noe med det denne ungdommen hadde på hjertet.

Jeg vet ikke hvor mange andre det er som opplever det slik, men jeg vil tippe at det er ganske mange. Hvis det er tilfelle, så bør dette taes tak i. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte på sikt. Så, ”hei, rektorer rundt omkring på norske ungdoms- og videregående skoler. Jeg utfordrer dere til å ta elevene på alvor, og se, høre og forstå hvordan de har det. Ta ungdommene på alvor!”

Trine ♥

DSC_2008bw

30. november 2014
av Trine
0 kommentarer

Trines ønskeliste til jul…

Jeg har laget en ønskeliste jeg gjerne vil dele med dere som leser bloggen min. Det er en litt annerledes ønskeliste og ønskene er vanskelig å pakke inn. Jeg håper den allikevel kan bidra til noen tanker hos dere som leser, som igjen fører til handling, som igjen fører til noe positivt for andre. Kanskje den til og med treffer noen av dem som sitter med makten, som kan gjøre noen av endringene som skal til for at flere har det bra.

Jeg ønsker meg:

  1. At flere mennesker har god selvfølelse, da blir det mindre krenking og mobbing
  2. At politikerne våre skal gjøre mer for barn og unge som sliter psykisk
  3. At flere ungdommer fullfører videregående skole
  4. At det blir mindre press på ungdommer fra flere hold slik at de kan få nyte det å være ungdom
  5. At alle foreldre tar ansvar for barna sine og følger opp/vet hvordan de skal snakke med og oppdra dem
  6. At lærere har mer tid til å se alle elevene sine, og nok kunnskap om hvordan de skal kommunisere godt med dem
  7. At instanser rundt et barn samarbeider bedre for barnets ve og vel, og ikke på hver sin tue
  8. At alle sammenligner seg selv KUN med seg selv
  9. At folk rapporterer inn NETT TROLL!! (det er straffbart med hatefulle ytringer, les mer her)
  10. At avisene begynner å fokusere mer på det som er bra i steden for det som er dårlig i verden
  11. At det blir satset mer på primær forebygging i skolene
  12. At barn får lov til å være barn
  13. At flere foreldre lærer seg å kommunisere bra med barna sine
  14. At det er lov til å være annerledes
  15. At barnevernet har et godt rykte og mer tid til barna og ikke byråkratiet
  16. At lærere får færre elever per klasse
  17. At  skoleelever får mindre lekser og mer tid til å leke og ha det gøy
  18. At flere barn opplever omsorg, glede, mestring, trygghet, motivasjon og positivitet
  19. At alle barn har verktøy for å håndtere utfordringer i hverdagen
  20. At flere voksne mennesker finner mening med livet 
  21. At flere innvandrere får den hjelpen de trenger for å integrere seg i vårt samfunn
  22. At politikerne rydder opp i byråkrativeldet slik at det blir lettere for folk å gjøre jobben sin mer effektivt, spesielt dem som jobber med mennesker
  23. At skolene får flere ressurser for å forebygge psykisk helse
  24. At flere mennesker opplever å ha det bra med seg selv og dem rundt seg

Trine ♥

Trine som skriver denne bloggen driver firmaet Diameta.

Diameta er kompetansesenter for selvfølelse og livsmestring. Trine og teamet av instruktører brenner for forebygging og jobber med å lære barn, unge, foreldre, voksne gode og enkle verktøy for å styrke og opprettholde god selvfølelse samt ha en god psykisk helse.

Rote Weihnachtsgeschenke auf Holz Hintergrund: Gutschein

5. oktober 2014
av Trine
0 kommentarer

Diameta søker kursholdere i hele Norge – for deg som vil jobbe med barn

Jeg Trine Øfsti Bråten som også driver denne bloggen, har over en periode på fire år utviklet mitt «barnekurs for bedre selvfølelse – med verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet». I starten av prosessen visste jeg ikke helt at jeg gjorde det, men ettersom tiden gikk ble ting mer og mer klart for meg. Dette ble et så viktig arbeide at det måtte settes i system. De første barna jeg jobbet med viste en stor interesse rundt det å lære mer om hvordan de kunne få det enda bedre. Det gjorde meg veldig motivert til å fortsette utviklingen av det som nå har blitt et kurs for barn. Nå har jeg holdt kurset en god stund og ser at behovet melder seg for å utvide til andre steder i landet. Den responsen jeg har fått fra deltakerne (altså barna) har vært helt fantastisk. Jeg har fått svært gode tilbakemeldinger på evalueringsskjemaet de har fylt ut og er ydmyk og takknemlig for at jeg kan være med å gjøre en forskjell i barns liv. Jeg har ikke kapasitet til å reise land og strand rundt for å holde kurset alene, så jeg har etter rådgivning fra blant andre Innovasjon Norge bestemt meg for å lære opp kursholdere som skal holde kurset for meg. Dette fordi jeg vil at flest mulig barn skal ha det bra i vårt langstrakte land. Ved å gi de verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet så mener jeg at barna vil være bedre rustet til å takle utfordringer som kommer. Alle mennesker kommer borti utfordringer til tider, det er hvordan vi møter de som vil være forskjellen på om vi takler de eller ei.

Hvem passer barnekurset for: Dette kurset er ment for alle barn som kan ha behov for hjelpemidler i hverdagen. Hvis flere vet hvordan de skal takle stress, press, vonde følelser og situasjoner de garantert kommer opp i, så vil hverdagen bli bedre for mange flere. Jeg anbefaler alle barn å gå dette kurset!

Jeg søker nå etter selvstendige kursholdere som vil holde «barnekurs for bedre selvfølelse – med verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet». Jeg ser etter personer som er genuint opptatt av at barn skal ha det bra.

Ønskede egenskaper:

  • God formidlingsevne
  • Kunne snakke med barn
  • Være empatisk
  • Omsorgsfull
  • Ha humor
  • Være initiativrik
  • Positiv
  • God kommunikasjon

Ønsket bakgrunn:

  • NLP coach
  • Pedagog
  • Erfaring fra arbeid med barn
  • eller tilsvarende

Hva tilbyr vi:

  • Opplæring
  • Ferdig kurskonsept
  • Gode inntektsmuligheter
  • En mulighet til personlig vekst

Neste opplæring av kursholdere: 10 – 11 januar og 14 – 15 februar (kursdatoene kan endre seg) Sted: Oslo, Pris for opplæring 15.000,-

NB: På grunn av stor pågang vil det bli førstemann til mølla prinsippet som gjelder i fohold til hvilket område du skal jobbe i dersom du har egnet bakgrunn, jeg vil ta fortløpende kontakt med deg når du har sendt meg en søknad og påmelding til kurs.

Er du interessert, vil vite mer om betingelser eller har andre spørsmål ta kontakt med Trine Øfsti Bråten på trine@diameta.no evt. 906 49 011

Søknad  og CV sendes til trine@diameta.no. Skriv en kort søknad der du skriver litt om deg selv. Hva er grunnen til at du vil holde kurs for barn og hvilke egenskaper du vil trekke frem i denne forbindelse. Søknadsfrist: 14.november 2014

KJENNER DU NOEN SOM KANSKJE KAN VÆRE INTERESSERT, TIPS ELLER DEL GJERNE VIDERE!

Slik ser kurset ut på Kursguiden, Norges største database for kurs: Barnekurs for bedre selvfølelse – Kursguiden

Eksempel på kursbeskrivelse:

Microsoft Word - barnekurs Oslo blogg.docx

Trine ♥

21. september 2014
av Trine
2 kommentarer

Hva har vold, tortur, blod, sex, terror og ufint språk med barn å gjøre?

Jeg har snakket med mange foreldre som sier at barna deres IKKE får lov til å spille spill med anbefalt aldersgrense 18 år før de blir gamle nok. Allikevel så kommer det frem at endel av barna allerede har spilt flere spill med altfor høy aldersgrense. Jeg har også snakket med barn helt ned i 3.klasse som får lov av foreldrene sine å spille slike spill, som for eksempel Call of duty eller GTA V osv. Er dette riktig? Er det helt greit at foreldre lar barna sine få spille spill med en aldersgrense som er 10 år eldre enn barnet? Mange foreldre vil si at de selv avgjør om barnet deres er moden nok til å spille disse spillene, og at de ikke kan se at barnet tar noe skade av dette. Jeg vet at flere nettsteder blant annet www.barnevakten.no ikke anbefaler å spille slike spill. Dette er rett og slett for voksne.

Noen foreldre har klare regler på dette, de vil ikke at barna skal spille 18-årsgrense spill. Ingen diskusjon! Hva skjer når kompisene til sønnen din spiller for eksempel GTA V og du oppdager at sønnen din også har spilt dette på besøk hos kompisen. Det er ikke så lett å ha helt opplagte regler (anbefalt aldersgrense) for sine egne barn når andre foreldre bare driter i de. Selv spillbutikkene anbefaler ikke at barn spiller disse spillene. Spillbutikkene sier foreldrenes unnskyldninger for å kjøpe spillene er at han kommer bare til å grine seg til det allikevel, eller så drar han til en venn for å spille. Er dette greit da? Og jeg bare spør, hvem er det som bestemmer hjemme hos de som lar barna sine grine seg til å få et slikt spill?

En liten historie fra et møte med en 8 åring som spilte for mye spill, og som rett og slett hadde blitt litt hekta. Han klagde over at han ikke klarte å konsentrere seg på skolen. Jeg spurte han hva han tenkte på, og gutten sa han tenkte mye på spill. Hele hodet hans var fylt med spill sa han. Jeg spurte gutten om han spilte mye, og da fikk jeg vite at han spilte mesteparten av tiden etter skolen og i helgene. Jeg spurte også om han ville ha det sånn, da sa han nei. Hva vil du at det skal være i hodet ditt da, spurte jeg. Han sa han ville det skulle være tid til maling (for det likte han veldig godt), venner, fotball og andre aktiviteter sammen med spill selvfølgelig. Jeg hjalp gutten med å visualisere en endring på sine prioriteringer. Dette likte han godt og det hjalp han til å ha fokus på det han ville. Dette er kun et eksempel på hvordan denne gutten opplevde det, det trenger ikke være slik for andre.

Hvorfor er det anbefalt 18-års aldersgrense på spill? Det er fordi det ikke egner seg for barn. Hva har vold, tortur, blod, sex. terror, og ufint språk med barn å gjøre? Jeg tror det er en del foreldre som kanskje ikke vet nok om hva barna spiller, noen foreldre synes det er gøy å spille selv og lar barna spille med seg og andre bryr seg ikke. Det er du som forelder som bestemmer hvilke spill barna dine skal spille og det finnes et hav av gode spill for barn. Dersom du er en forelder som lar barnet ditt spille spill med høy aldersgrense, ta hensyn til at ikke alle kompisene til barnet ditt får lov. Sørg for å ta en telefon til foreldrene i det minste. Uansett så tror jeg det beste er å vente til de er gamle nok.

Trine ♥

DSC_1872b

7. september 2014
av Trine
0 kommentarer

Du ER så dum!

Noen mennesker kan ha en indre overbevisning om at de er dumme. En gang spurte jeg flere barn følgende spørsmål, «hva tror du er grunnen til at noen ikke har så lett for å konsentrere seg og ta til seg læring på skolen?» jeg fikk flere svar, men det var et av de som festet seg og det var ”de er sikkert dumme”.

Her om dagen var jeg på flyplassen og satt rett ovenfor en mor og en datter. Datteren gjorde noe som i morens øyne var dumt, noe hun forsterket ved å si til datteren ”du er så dum altså” og deretter himlet med øynene og lagde rare grimaser med ansiktet. Datteren som var i tenårene sa tilbake til sin mor at ”det er du også” og deretter lagde hun nesten de samme ansiktsuttrykkene som sin mor. Det var ingenting som tydet på at dette var første gangen de hadde denne type kommunikasjon med hverandre. Rett etterpå satt de der på hver sin stol og fortsatte med sitt, akkurat som om dette var en helt hverdagslig greie dem imellom. Jeg har fundert litt på denne hendelsen i ettertid. Hvor går grensen mellom: 1) «Du er så dum altså» som et uttrykk for frustrasjon over at en annen har GJORT noe som kan oppfattes som en dum handling, og 2) når det er en påstand rettet mot en annen persons mentale kapasitet. Hvordan skal den som får bemerkningen skille på dette? Kan gjentatt bruk av denne uttrykksformen få noen (spesielt barn og ungdom) til å føle seg dumme og til slutt begynne å tro på det? Kan en person med påvist høy IQ eller EQ oppføre seg dumt? Er personen da erklært dum? Kan det være bakenforliggende årsaker som får oss til å gjøre eller si «dumme» ting. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har kommet frem til at det er en stor forskjell på tanken om at man er dum og tanken på at man har gjort en dum ting. Hvis du får tilbakemeldinger og assosierer deg med at du er dum, så vil du til slutt tro på det og selvfølelsen kan bli dårligere og dårligere. Noen kan til og med på sikt få depresjoner av dette. Bytt ut ER med GJØRE og du vil heller påpeke en hendelse istedenfor at det blir personlig. Begynn allerede i dag 🙂

Vi har fått en splitter ny organisasjon i landet vårt som heter Hjertegod. Dette er en organisasjon som vil skape holdningsendringer i samfunnet vårt. Med verdier som #StoppMobbing #DuErGodNok #DetErLovåBrySeg så vil de jobbe landsomfattende med barnehager, skoler, idrettslag, organisasjoner og bedrifter. Jeg støtter og samarbeider med denne organisasjonen. Bli med du også! Følg de på Facebook, Instagram og Twitter. Søk på www.Hjertegod.no sin nettside og få oversikt over kurs i hele Norge.

Sitat fra Hjertegod på Facebook: «Nå er det på tide å våkne opp, og forstå at alt handler om HOLDNINGSENDRING! 

Det nytter ikke å fortelle barn og ungdom at sånn må det gjøres…hvis de ikke har noe eierskap til det selv. La det være en holdning i samfunnet at DU ER GOD NOK! I alle arenaer. Stopp Mobbing! Uansett hvor du er! Det er lov til å bry seg! Når du ser at noen sliter. Vi trenger alle mennesker. Vi har ingen å miste. Det kan skje ved mobbing..at faktisk vi mister noen vi er glad i. Ta ansvar DU også, og vis at HOLDNINGSENDRING nytter. Vær Hjertegod!»

Trine ♥

DSC_1585

24. august 2014
av Trine
6 kommentarer

Mitt svar til innlegget «kjære storebarnsforeldre»

I lys av dagens knallbra VG-artikkel, kjære storebarnsforeldre fra journalist Guro Hoftun Gjestad, så vil jeg dele med dere hva jeg har på hjertet.

Foreldrene

Jeg er enig med henne i at det ikke er så mange som skriver om de store barna, og det er ikke så lett å gi råd til foreldre som har barn i denne målgruppen. De store barna har blitt store og har sine egne meninger. Det er jobben vi foreldre gjør FØR de store barna blir store vi må ta tak i. Den forebyggende jobben! Her er det viktig at barnet får riktig veiledning, oppfølging og opplæring. Hvem skal gjøre den jobben? For at barn skal få være barn, må vi voksne være voksne. Først og fremst så er det foreldrene, det er vi som har hovedomsorgen for barnet vårt. Det er vi som skal gi barna et godt og solid fundament for fremtiden. Etter dette er det skolene som har jobben med den faglige utviklingen til barnet, deretter kommer andre instanser inn i bildet om det er bekymringer for faglig utvikling eller den primære omsorgen til et barn. Alle de involverte i et barns liv må fungere for å få optimale resultater.

Foreldrene er viktigst for barnet og mange foreldre gjør en god jobb. Det er på den andre siden dessverre også mange foreldre som IKKE gjør en god nok jobb. Rapporter som viser ungdom som dropper ut av videregående skole, er deprimerte, gutter som sakter akterut eller sliter er IKKE lovende. Jeg mener ikke at det KUN er foreldrenes feil, men mange foreldre har en del mer å hente på hvordan de oppdrar og følger opp barna sine. Kanskje er det noen barn som trenger ekstra støtte en periode i livet. Det kan være ulike utfordringer og omstendigheter i et barns liv, og noen er mer disponert for nedstemthet eller andre type følelser som krever ekstra støtte fra oss foreldre. Vi bør lære barna å håndtere ulike følelser og gi mestringsstrategier tidlig. Du har kun barna til låns, de skal bli selvstendige individer og det er slik vi må veilede de.

Skolen

En annen viktig instans barna kommer borti er skolen. Jeg har lenge lurt på hvordan èn lærer skal klare å følge opp 27 – 30 elever. Det sier seg selv at dette ikke går. Snakket med en professor for noen uker siden og han var også enig i at dette nærmest er helt umulig. Han har vært rundt omkring i hele verden og sett hvordan andre land klarer å se den enkelte elev, men de bruker også helt andre metoder enn det norske skoler gjør. Kanskje Norge kan la seg inspirere av andre land?

Historien om gutten som droppa ut…

Se for deg en som gutt starter på ungdomsskolen. En urolig gutt med litt mangelfull oppfølging hjemmefra. Gutten har lært svært lite på skolen da skolen også har gitt han litt opp. Denne gutten er kjempeglad i å tegne og uttrykke seg visuelt, dette har han gjort minimalt i skolesammenheng. På grunn av sin manglende faglige kunnskap har han nå tre år foran seg med enda flere nedturer og så mange elever i klassen, at hans behov blir tilsidesatt – igjen. Han får gjennomgående dårlige karakterer på ungdomsskolen og blir sett på som et ”problembarn”. Når han skal søke seg på videregående skole kommer han dessverre ikke inn på den linjen han vil fordi karakterene hans er for dårlige. På videregående er ALL MOTIVASJON borte og han opplever minimalt med mestring i skolesammenheng. Gutten forsvinner inn i en verden med online dataspill, dårlig kosthold, lite mosjon og soving. Han har diskusjoner med foreldrene på hjemmebane og får lite forståelse og støttende tilbakemeldinger. Han føler seg alene! Det ender opp med altfor mye fravær og han dropper ut av skolen. Dette er en oppdiktet historie, men basert på det jeg ser foreldre, skole og samfunnet vårt kan gjøre med barna våre i værste fall. Hvis denne gutten hadde blitt sett for sine egenskaper, evner og talenter, blitt bygget opp og motivert i forhold til sine styrker på skolen og i kontakt med hjemmet, hadde historien kanskje fått en annen litt mer positiv utvikling. Dette kan dere sikkert tenke dere til selv. 🙂

Forebygging

Jeg tror jobben for disse store barna må begynne tidligere. Vi MÅ forebygge og ikke drive med brannslukking. Vi må lære barna sosial kompetanse. Da mener jeg ikke vanlig oppdragelse, men mestringsstrategier. Verktøy for å håndtere ulike følelser, situasjoner og bevissthet rundt dette. På bakgrunn av det jeg har sett i jobben min og behovet i samfunnet vårt i dag har jeg over endel år utviklet flere kurs, for barn og foreldre. Disse kursene heter «barnekurs for bedre selvfølelse – med forebyggende verktøy for mestring og glede 9 – 13 år» og «MINIKURS FOR FORELDRE«. De to er tett knyttet sammen og foreldrene settes inn i noe av det barna lærer for å følge opp hjemme. Jeg holder også et mer omfattende foreldrekurs sammen med min kollega, Nina Ruud som heter «Foreldreverktøy – et kurs for deg som vil lære hvordan du kan påvirke barnet ditt til bedre selvfølelse og tro på seg selv». Jeg har et ønske om at vi øker kompetansen hos den enkelte, barn og foreldre i første omgang, så vil vi se at flere barn vil få et bedre liv ved å gi de enkle verktøy å bruke i hverdagen.

Store barn

Har du et stort barn som sliter, så motiver han eller hun til å få hjelp fra en fagperson. Jeg vet at det ikke er så lett for foreldrene å nå frem til ungdommene som allerede sliter. La noen andre ta jobben for deg, støtt så godt du kan selv og velg de som har erfaring med målgruppen. Jeg håper mange barn vil få gleden av å delta på mine kurs for barn og jeg har tro på å gi barn verktøy og bevissthet før de blir ungdommer.

Trine ♥

Bilder Guri3

20. august 2014
av Trine
0 kommentarer

Ni tips til foreldre ved skolestart!

Nå er skolen (snart) i gang og barn og unge skal tilbake til hverdagen. Det er mange forventninger til barn og ungdom fra skole, hjem, familie, venner, aktiviteter, treninger med mer. Skolene har også forventninger til oss som er foreldre. Her er noen tips og refleksjoner om dette.

  1. Ha gode rutiner når det gjelder søvn. Barn og ungdom trenger nok søvn for å være uthvilt slik at hjernen kan ta til seg læring. Er du uthvilt klarer du å konsentrere deg bedre og det er samtidig lettere å fungere sosialt med andre barn på en god måte. Les mer om hvor ille det egentlig er å få for lite søvn HER!
  2. Sunt kosthold og bevegelse er viktig for å ha god konsentrasjon. Spiser barnet mer næringsrik mat og reduserer mengdene med sukkerinntak, så vil også humørsvingninger reduseres, blodsukkeret jevnes ut og hormonene komme mer i balanse. Dette er bra for helsen. Fysisk aktivitet er viktig for den motoriske utviklingen som også kan bedre hjernens funksjon slik at konsentrasjonen blir god.
  3. Samarbeid med lærer om barnets utvikling på skolen. Det er ikke skolens ansvar alene at ditt barn skal ha gode muligheter for å lære. Du som forelder er ansvarlig for oppdragelsen. I denne sammenhengen vil det si at barnet skal møte godt forberedt på skolen, slik at de har den beste forutsetningen for å få mest mulig ut av skolehverdagen. Det er viktig at du som forelder samarbeider med skole/lærer og at du snakker positivt om hvorfor det er viktig å gå på skole. Trenger barnet ekstra hjelp på skolen, så lytt til veiledning fra læreren til barnet ditt da de som oftest har god kompetanse om det.
  4. Ha bevissthet rundt spilletid. Her er det mange forskjellige meninger om hva som er riktig. Noen barn bruker mesteparten av tiden sin etter skole og i helger på å spille. Dette kan være negativt for noen barn, andre vil takle det da de også har andre aktiviteter. Vi vet dessverre lite om hvilke konsekvenser dette kan få da det ikke foreligger så mye forskning om dette enda. Her må du som forelder gjøre vurdering for ditt eget barn og sette grenser i forhold til det som er riktig for den enkelte. Det finnes en mengde nettsteder som har gode råd og tips rundt dette temaet. Alle barn er forskjellige, så et tips er å følge med på hvordan barnet ditt fungerer både fysisk og mentalt i andre sammenhenger.
  5. Reguler mobilbruk/skjermtid. Det er lett å ”bare” kikke på mobilen når den ligger rett ved siden av. Her trenger vi foreldre å gå foran som gode eksempler også, fordi det er lett å bli mobilavhengig. Til og med om natten er det en del barn og ungdom som bruker mobilen uten at foreldrene har kontroll. Dette går utover søvn, konsentrasjon, humør vekst og utvikling. Prøv å få de til å forstå at det er viktig og helt nødvendig å la hjernen hvile seg innimellom. Det er mer enn nok aktivitet og ytre påvirkning i løpet av en dag for barn og ungdom. Hjernen får ikke den hvilen den trenger dersom den er ”pålogget” hele tiden. Husk også at det barn og ungdom leser på nett blir deres virkelighet. Dersom barnet kun leser artikler som handler om et spesifikt tema, så vil det være lignende artikler algoritmene til søkemotorene fanger opp som vises for barnet ditt. Det kan på en måte bli som å leve i en boble med lite eller ingen annen input. Det er lett å forstå hvorfor en del ungdom sliter med lav selvfølelse når de leser og ser hvordan man «bør» se ut i følge artikler, blogger og reklame.
  6. Vær støttende og hjelp til med lekser fra første stund. Vis interesse for barnets læring. Har deres skole lekser, så støtt og oppmuntre barnet til å gjøre lekser fra tidlig alder. Dersom du er negativ til dette blir ofte barnet ditt det også. Snakk om hvilke fordeler det gir å gjøre lekser. Motiver barnet til å tenke at dette klarer jeg, dette går fint – og øvelse gjør mester. Lekser er ment som repetisjon på noe barnet skal ha lært på skolen. Det har en verdi så lenge barnet har forstått undervisningen og lekser blir brukt på rett måte uten mas, negativ korrigering og kjefting. Hvis barnet er umotivert, så finn ut hva som er grunnen – i noen tilfeller kan det for eksempel være for mye lekser eller ikke forstått undervisning. I så tilfelle, snakk med lærer. De er ofte veldig forståelsesfulle, løsningsorienterte og vil det beste for barnet ditt. Dersom du alltid hjelper barnet ditt med lekser og læreren ser at alt er riktig, så er det ikke så lett å oppdage at barnet egentlig ikke har forstått undervisningen. Oppfordre barnet ditt til å si ifra til lærer dersom barnet ikke forstår. Les mer om lekser her!
  7. Vis interesse for barnets interesser. Snakk med barnet ditt og spør hva han/hun liker å gjøre. Hva har vært bra med dagen i dag. Barn liker å snakke om sine interesser, så involver deg i deres liv ved å snakke om ting som interesserer dem. De aller fleste liker å snakke om ting de bryr seg om. Kanskje du vil bli positivt overrasket og til og med lære noe nytt.
  8. Mas og kjeft mindre. En del barn og ungdom sier at det er en del masing, kjefting og krangling hjemme. Kjefting kan for eksempel oppstå når foreldre er lei av å mase. Her er det viktig å ha gjensidig respekt for hverandre. Det går begge veier. Gode rutiner og regler som alle kan være enige om kan begrense dette. Snakk om de forskjellige situasjonene som kan oppstå, i «fredstid». Tenk litt på hvordan du liker at folk kommuniserer med deg og vis den samme respekten overfor barnet ditt.
  9. Stress ned. Jeg må si at jeg er bekymret over antallet barn og ungdom som kommer min vei og forteller at de har såååå mye stress i livet sitt. Stress er ikke bra over tid og i store mengder. Det går utover konsentrasjon, søvn, helse og læring. Derfor vil jeg oppfordre foreldre til å stresse ned. Innfør mer ro, balanse og harmoni i hverdagen. Si nei når det blir for mye som skjer. Du klarer kun å gjøre en ting om gangen. Er du for sen til et møte, så er du for sen. Det blir hverken annerledes eller bedre ved å stresse. Lær barnet ditt enkle verktøy for å roe ned istedenfor å reagere med stress. Les bloggen min om å stresse ned HER!

Trine 

Trine Øfsti Bråten er grunnlegger, eier, coach, kurs- og foredragsholder for Diameta. Diameta har flere tjenester for å hjelpe barn, ungdom, foreldre og voksne til en god psykisk helse. Les mer om Diameta på: www.diameta.no. Trenger du hjelp med selvfølelse og livsmestring, ta kontakt!

10. august 2014
av Trine
0 kommentarer

Hva er det du er så sint for?

Mange mennesker plages av sinne, både sitt eget, i nære relasjoner, på jobb, i skolesammenheng og generelt rundt om i samfunnet vårt. Det er som regel en grunn til at folk blir sinte, i hvert fall for akkurat den personen. I tillegg kan det være utrolig slitsomt for de rundt folk som farer opp i sinne.

I og med at vi tolker situasjoner forskjellig, så vil vi også reagere forskjellig. Det er ikke dermed sagt at det bare er å buse ut i sinne hver gang noen sier noe eller gjør noe som du reagerer på. Hvis du sliter med å kontrollere sinne ditt, så er det viktig å prøve og finne ut hva som er grunnen til at du sliter med dette. Hva er det inni deg som prøver å komme ut hver gang du blir sint. Hvorfor reagerer jeg sånn? Dette er kroppens fysiologiske måte å si ifra at noe ikke stemmer, derfor reagerer den med en negativ følelse som for eksempel sinne.

En liten øvelse:

Det første du skal spørre deg selv om er: Vil jeg fortsette å ha det sånn at jeg farer opp i sinne i tide og utide eller vil jeg ha en endring til det bedre for meg selv og de rundt meg? Når du er klar for å endre deg, først da er du klar for å gjøre noe med det.

Tenk tilbake på første gang denne følelsen oppsto i livet ditt. Hvis du ikke husker så spør noen rundt deg som kanskje kan hjelpe deg. Når du har funnet ut av dette, kan du tenke etter om det var noe spesielt som skjedde rundt den tiden. Kanskje en hendelse, noe som skjedde på skolen, i familien eller lignende. Når du har funnet ut av dette, så tenk tilbake på situasjonen(e). Se om du i dag kan lære noe av hendelsen(e) som du kan ta med deg videre. Er det noe som har skjedd som må tilgis, så gjør det nå. Å tilgi er å gi opp håpet om at fortiden ville vært annerledes. Sett deg fri fra fortid, som tidligere gjorde at du har tatt med deg sinne ditt. NB: Dette er viktig! Lag deg en ny måte å reagere på i situasjoner hvor du tidligere ville brukt sinne. Visualiser denne måten endel ganger og gjør den så reell som mulig. I tillegg til dette bruk gjerne pusteteknikker når sinnet oppstår, det finnes flere å velge mellom. En fin en er trekantpust. Pust inn og tell til for eksempel tre, pust ut og tell til tre og hold pusten og tell til tre. Fortsett inntil sinne har nådd en topp og er på vei nedover igjen. Dette er forskjellig fra person til person. Ta den tiden du trenger. Hva skal du så gjøre annerledes fremover, bestem deg for dette og vær tro mot det.

Som jeg har sagt i tidligere blogger, så krever dette gjentakelser og øving. Du må ha et klart mål om hva du vil ha istedenfor sinne. Når du har dette klart og du virkelig har lyst til å endre deg, så setter du i gang. Dette klarer du og jeg heier på deg 🙂

Trine ♥

Angry boss with employee

 

3. august 2014
av Trine
1 kommentar

Vil du fortsette å bruke tid på bekymringer eller la være?

I min jobb som mental trener/coach, kursholder og foredragsholder møter jeg mange mennesker som har en ting til felles. B E K Y M R I N G E R ! Samfunnet vårt er overbelastet med bekymringer og man kan ikke lese en avis uten at det er noe å bekymre seg over. Det er altfor mye fokus på bekymringer og folk snakker mye om sine bekymringer både privat og på arbeidsplass/skole osv. Jeg har sagt det før, det du har fokus på blir det mer av!

Hva er grunnen til at vi får bekymringer? Det er et stort spørsmål å stille, men jeg skal skrive ned mine tanker om dette. Jeg sier på ingen måte at dette er noen fasit, men kun mine tanker. Jeg kommer stadig tilbake til at det vi har med oss av opplevelser, inntrykk og måten vi tolker ting på former oss som mennesker. Hvis du er oppvokst i et hjem med foreldre som er mye bekymret eller du har hatt venner som har snakket mye om sine bekymringer, så er det slik at vi kopierer våre nærmeste rollemodeller. Dette blir programmert i oss, og helt ubevisst tar vi det med oss inn i vårt voksne liv. Det kan også være at vi på et tidspunkt opplever vonde ting over tid eller får en akutt traume. Dette kan sakte men sikkert omprogrammere en tidligere bekymringsløs person til å bli mer og mer bekymret.

Bekymringer er ofte både negative tanker og vonde følelser i et evig sammensurium. Hvordan skal jeg få bukt med de negative tankene som utgjør alle bekymringene mine? Det virker helt overveldende og veldig vanskelig tenker mange. På samme måte som du fikk disse negative vanene inn i livet ditt, skal du få de ut. Det krever at du har tid. Rom ble ikke bygget på en dag og en toppidrettsutøver ble ikke verdensmester over natten. Øvelse gjør mester er det noe som heter. Du må gjøre en innsats for deg selv over tid. Noen sier at det tar mellom to til fire uker å etablere nye vaner. Lag deg noen gode strategier for hva du skal gjøre ISTEDENFOR når de negative tankene dukker opp og følg denne strategien til punkt og prikke. Det samme som du gjør når du setter i gang med et treningsopplegg for kroppen. Du tar ikke bare oppvarmingen og uttøyningen og dropper selve treningsøkten. Gjør det du har bestemt deg for, og gjennomfør! Unngå eventuelt å omgås andre mennesker med mange bekymringer, de vil bare dra deg ned. Du kan for eksempel forklare de at du helst ikke vil snakke om negative ting, da du selv prøver å lage nye strategier i forhold til dine bekymringer. Kanskje de også blir inspirert til å prøve. 🙂 Du kan til og med droppe nyheter for en periode.

Har du laget deg et mønster du selv tror det er vanskelig å komme ut av? Søk hjelp!!!! Ved å gå til en mental trener/coach så vil en fagperson hjelpe deg til å bli kvitt dine gamle mønster og installere nye. Det er mange proffe på dette innenfor DNCF (den norske coachforening). Kroppen din reagerer med et indre stress når du utsetter den for bekymringer, negative tanker og følelser. Stress kan på sikt føre til alvorlige helseproblemer. Du har to valg, og det er opp til deg. Vil du fortsette å bruke tid på bekymringer eller la være?

PS: Hvorfor bruke tid på å bekymre seg over ting du ikke får gjort noe med? Lev heller livet ditt her og nå, så får du noe ut av livet ditt annet enn bekymringer.

Trine ♥

visdomsord