De siste to månedene har vært vanskelige, utfordrende, skremmende, lettende og lærerike.

For cirka to måneder siden ble det et faktum at min samboer og jeg flytter hver for oss etter 9 år. Jeg har gått igjennom mange lag av følelser fra å være i en slags sjokktilstand, trist og lei meg, nedstemt, fortvilt, nøytral, lettet, glad og fornøyd. Selv om det var et bevisst valg fra begge, var det for meg skremmende når valget var tatt. Etter det har vi tatt kontakt med megler, ryddet hele huset, tatt bilder av heimen, hatt takstmann, gjort en del siste finpuss som ikke ble gjort i den STORE oppussingen, snakket med barna (dette var det vanskeligste), lagt ut på Finn.no, hatt visning, solgt huset, snakket med banken, kjøpt nye leiligheter. Puuuuuhhhhh – det har vært de mest intense månedene på leeeenge. I tillegg har jeg jobbet masse, holdt kurs, vært på kurs flere helger, vært syk, og nå til slutt hatt en etterlengtet juleferie. Den kom godt med! Vi har hatt en deilig og avslappende ferie sammen, slik vi også skal fortsette med i årene fremover. 🙂

Vi mennesker er skapt for utfordringer. Så lenge vi tar vare på oss selv, takler vi til tider ganske store utfordringer også. Det å være bevisst i en slik prosess, på å ta vare på seg selv er viktig. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ta vare på meg selv. Jeg tok kontakt med en av mine kollegaer, Nina Ruud, som kom til min unnsetning ganske tidlig i prosessen. Dette var til enormt stor hjelp for meg. Jeg tror ikke jeg ville taklet dette sånn som jeg har gjort om det ikke hadde vært for gode samtaler med henne. Det å takle endringer, er en god erfaring og en god egenskap å ha med seg i ryggsekken. Jeg har i denne prosessen lært at jeg er mye sterkere enn jeg trodde jeg var.

Når det gjelder det å flytte hver for oss, så er dette et valg vi har tatt sammen. Da med utgangspunkt i hva som er best for både barna og oss selv. Vi kunne fortsatt videre, og hatt det sånn halvveis bra – men det ville ført til unødig slitasje på vennskapet over tid. Det gjelder å finne en fornuftig balanse mellom det som er egoistisk motivert og det som er direkte selvutslettende – for oss to er delt omsorg en god løsning som gir motivasjon til samarbeid og samvær på alles premisser. I vår situasjon ser barna to voksne som klarer å samarbeide godt, og som gjør noe konstruktivt med situasjonen før det oppstår konflikter eller støy som går ut over alle. Bra for oss – bra for barna!

Noen tanker jeg har gjort meg foreløpig i denne prosessen er at:

Livet er for kort for å vente på at man kanskje skal få det bra, det er ikke sikkert den dagen kommer. Man må gå ut å gjøre noe for seg selv, for at livet skal bli så bra som det kan bli. Noen mennesker har det fint med å dele livet med en person, og så lenge de har det fint – er alt bare helt strålende. Det er når man føler inni seg en utilfredshet, har en dårlig magefølelse eller rett og slett ikke har det bra – man bør gjøre noe for å endre på dette. Valget må man ta selv, hva passer best for meg. Når det gjelder barn som er involvert, så er de bedre enn oss voksne på å takle endringer. Det gjelder å fortelle det på en fornuftig og bra måte, og sørge for et godt samarbeid i etterkant.

Nå står snart flyttingen for tur og alle er spente og gleder seg til dette. Jeg er forventningsfull og gleder meg til hva 2014 vil bringe, både i jobbsammenheng og i en splitter ny livssituasjon! Jeg ønsker alle lesere et fantastisk nytt år fylt med nye muligheter for suksess, glede og lykke. 🙂

♥ Trine