Hvis du kan velge: Vil du at barna dine som voksne skal ringe deg hver gang de lurer på noe, gå rett i kjelleren hver gang de møter en utfordring, være usikker på om de tar riktige valg, lure på hvorfor de ikke fikk veiledning til å ordne opp for seg selv, ha problemer med å takle endringer, tenke at de har gått glipp av viktig læring eller føle at de ikke klarer noe.

Eller vil du at barna dine som voksne skal stole på seg selv, ha med seg erfaringer og verdifull læring, være selvstendige, takle utfordringer, være løsningsorientert, tenke at de klarer seg fint på egen hånd, være verdifulle akkurat sånn som de er og føle godt om seg selv?

Det som er meningen når vi setter et barn til verden slik jeg ser det er at vi som foreldre skal gi dem ubetinget kjærlighet og oppdra dem til å bli selvstendige individer.

Da bør du:

• La være å sy puter under armene på barna dine
• Slutte å koste veien for barna dine
• La helikopteret stå på bakken istedenfor å fly det inn hver gang
• Kanskje viktigst av alt – barn bør ikke få viljen sin i ett og alt

Noen ganger må barna være med på noe som de tilsynelatende ikke vet om de liker engang. Noen ganger kan de ikke sitte inne å spille dataspill hele dagen. Noen ganger må de ta konsekvensene når de har gjort noe de ikke fikk lov til. Noen ganger må de ordne opp på egen hånd. Noen ganger må de vente til bursdagen sin for å få det de ønsker seg. Noen ganger kan de ikke grine seg til å få det som de vil. Noen ganger må du som forelder sette ned foten.

Barn kan ikke bestemme eller få viljen sin hele tiden, de har ikke forutsetning for å ta voksne valg og de klarer mest sannsynlig ikke å se det store bildet på hva som er bra for seg selv på sikt. Det skal du lære barna dine. Barn kan bestemme ting som er på deres nivå for å lære seg å ta valg, men det er stor forskjell på det at barn styrer en hel familie og får viljen sin hele tiden.

Du sitter kanskje og tenker at det blir en konflikt mellom å bli et selvstendig individ og det at barn ikke skal få bestemme eller velge alt selv. Det er bra at barn kommer med innspill, utfordrer oss voksne og lærer seg å argumentere for hva de mener er riktig. Noen ganger har barn rett og det er klart vi skal lytte til det. Når det gjelder at de ikke skal bestemme hele tiden, så mener jeg at barn trenger veiledning og oppdragelse for å ta gode valg. Dersom de hele tiden får viljen sin, så kan dette gå utover deres sosiale omgang med andre barn og voksne. Kanskje de etter hvert sliter med å takle nederlag, endringer og utfordringer i livet. Barn må takle å få et nei, for å bli robuste nok til å leve i et samfunn der motgang og nei er endel av hverdagen.

Poenget mitt med å skrive om dette er for å bevisstgjøre foreldre. Vær en tydelig forelder, med grenser, solide rutiner, naturlige konsekvenser, god kommunikasjon og oppdra barna dine til å bli selvstendige individer som klarer å hjelpe seg selv. Da vil barna dine forhåpentligvis vokse opp til å bli voksne mennesker som har det godt, er trygge i seg selv og klarer å ta egne og selvstendige valg i livet sitt.

Les her for forskjellige foreldretyper: Curlingforeldre, helikopterforeldre eller speilforeldre.

Trine ♥