trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Jeg orker ikke å gå på skolen, mamma!

| 4 kommentarer

Jeg fikk en mail for en liten stund tilbake. Mailen kom fra en far som desperat trengte hjelp i forbindelse med at sønnen på 12 år ikke kom seg på skolen og slet med selvfølelsen. Jeg snakket med mor og spurte henne noen spørsmål for å finne ut om det var noe jeg kunne hjelpe dem med, eller om jeg skulle henvise dem videre til noen andre. Etter en kort prat, fant jeg ut at gutten var veldig klar og motivert for å få hjelp. Det første møtet skjedde bare noen dager senere.

Gutten som heter Truls kom sammen med sin mor og far. Han var litt nervøs før første møte, men det gikk greit da mor og far også fikk være med inn. Han fortalte at han ikke hadde kommet seg på skolen i det siste og at han hadde sovet dårlig og spist lite. Han fortalte også om noen gutter i klassen som var litt ekle mot ham innimellom, og på toppen av det så følte han seg ikke god nok. I tillegg så kom han ofte opp i krangler med søsken. Han lyste opp da han snakket om fotball, noe som han virkelig elsket å holde på med. Han har store mål og vi fant ut at for å nå disse målene så er det viktig at han både sover og spiser godt. Vi satt sammen i nesten to timer, noe som egentlig er ganske lenge med tanke på alderen hans.

I løpet av disse timene brukte jeg tid på å kartlegge, han lærte teknikker, nye strategier og verktøy tilpasset hans behov, han lyttet og ble bevisstgjort om temaer han aldri hadde hørt før. Det vi snakket om handlet mest om han, men også litt om familieliv og skolehverdag.

Vi snakket litt om når dette startet, altså hva som var triggeren som satte i gang det som opplevdes som utfordrende. Etter hvert så ga mor uttrykk for at hun trodde det startet med et dødsfall i nær familie. 

Triggeren kan være forskjellig fra barn til barn, noen vil takle det ene bedre enn det andre også videre. Det som er essensielt er at vi er utstyrt med en solid verktøykasse for å håndtere naturlige ting som skjer med oss. Naturlige ting som kan sende oss inn i en negativ spiral. Det var det som skjedde med Truls.

Truls og jeg bestemte sammen hva han skulle jobbe med hjemme. For å endre vaner, så er det viktig å gjøre oppgavene.

Samtale nummer to skjedde en uke senere. Denne gangen kom han sammen med sin mor. Han hadde allerede begynt å sove og spise bedre og hadde vært på skolen mer. Vi snakket mye om sinnemestring. Nok en gang hadde Truls fullt fokus og mange gode refleksjoner underveis. Mor bemerket at hun også lærte mye nytt. Halvannen time senere var vi enige om nye oppgaver og strategier som skulle bidra til enda flere endringer.

Noen dager senere minnet jeg om oppgavene og fikk en hyggelig melding tilbake. ”Truls har ikke vært sint en eneste gang siden sist. Han sprudler om dagen. Vi klarer å møte ham bedre også. Sovner klokken ni og eter som en hest. Vært på skolen hver dag”. Hilsen mor til Truls.

Noen uker etter siste time har han det veldig bra, både hjemme, på skolen og med venner. De har en blid og glad gutt som har blitt Truls igjen, sier mor.

Jeg blir så glad for slike tilbakemeldinger, det minner meg om at for folk flest så er det ikke så mye som skal til for å endre en negativ spiral. Det er Truls et veldig godt eksempel på nå som han har fått en tilpasset opplæring i Diameta sin verktøykasse, der det også har vært fokus på god selvfølelse.

Dessverre så er det ofte slik at folk flest venter altfor lenge med å få hjelp. Utfordringene/problemene blir større, mer omfattende, setter seg dypere og tar mye mer tid å gjøre noe med. Det er her viktigheten av å forebygging, bevisstgjøring og det å få en solid verktøykasse kommer inn og helst så tidlig som mulig.

Dette er en sann historien som jeg har fått lov til å videreformidle av familien. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

 

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar