Hvordan reagerer du dersom noen kommer bort til deg når du er lei deg, sint, irritert eller har en annen negativ følelse og sier: ”herregud, skjerp deg da, det er vel ikke SÅ farlig vel.” De fleste vil synes dette er hensynsløst, kanskje irriterende eller ufølsomt…

Det synes barnet også, men de skjønner det ikke selv og klarer ikke å si ifra.

Barn er i forskjellige følelser hele tiden akkurat som oss voksne. Noen ganger kan følelsene ta overhånd og barnet kommer inn i en negativ følelse. Det kan være sinne, sorg, lei seg, sutrete, trass osv. Følelser det er viktig å ta hensyn til. Det er lett for oss voksne å bagatelliser dette dersom vi for eksempel er slitne, stresset, har dårlig tid eller lignende.

Det som skjer hos barnet når vi bagatelliserer eller overser følelsen er at den blir sittende fast eller lagret. Følelsen blir oversett og ikke bearbeidet. Når dette skjer gang på gang, vil det til slutt bli som et følelsesmessig sår. Dersom du gang på gang skrubber opp det samme såret, så vil det til slutt begynne å blø. Da begynner de virkelig vonde følelsene å sette seg hardt i kroppen. Dette kan på senere tidspunkt vise seg på andre måter, som for eksempel dårlig immunforsvar, vondt i kroppen, hodesmerter, dårlig adferd osv. listen er lang. Noen får ikke bearbeidet dette før de i voksen alder blir oppmerksom på at dette har begrenset de.

Hvordan skal du takle følelsene til barnet ditt? Jo – du skal ANERKJENNE følelsen de er i.

Her er noen eksempler på hva du kan si for å anerkjenne følelser hos barnet ditt:

• Dersom barnet er lei seg, så kan du si. Jeg ser at du er lei deg nå, og det er helt greit å være lei seg. Du kan få være lei deg så lenge du vil, også kan vi snakke om det etterpå.

• Dersom barnet er sint, så kan du si. Jeg ser at du er sint nå, og det er helt greit å være sint for …….. Du skal få være sint i fred hvis du vil, så kan du komme til meg når du er ferdig og vi kan snakke om det.

• Dersom barnet er sur for at han eller hun ikke fikk det som den ville: Jeg ser at du er sur, og det er greit å være sur. Jeg skjønner til og med at du er sur for at du ikke fikk lov til ……. Nå har mamma og pappa bestemt at du ikke får lov til det i dag, men du har lov å være sur.

Slik kan det gjøres med alle følelser som er litt voldsomme for barnet. Til og med glade følelser. Dersom barnet er kjempeglad og det virvler rundt og er så høylytt at det går utover resten av familien, så kan du si: Jeg ser at du er glad nå og det er fint at du er glad. Det er også fint at du kan skru ned lyden litt så vi andre kan snakke sammen.

Prøv også å anerkjenne dine egne følelser som voksen. Ofte er vi ikke bevisst hvilken følelse vi er i engang. Dette kan hjelpe deg å bli bedre kjent med deg selv. Kanskje er det noen følelser som dukker opp oftere enn andre. Hvor kommer de fra og dersom de er negative hva gjør du med de?

Lykke til 🙂

♥ Trine