De fleste jeg møter i jobbsammenheng har en eller annen utfordring/problem og et ønske om å få det bedre. Det er noe i deres liv som ikke fungerer optimalt, ergo noe må endres. Noen er veldig motivert for å gjøre endringene som skal til og andre er ikke helt klare enda. Begge er helt ok. Alt til sin tid. 

I min jobb som coach, så er det helt avgjørende at de som kommer til meg er klare og motiverte for endring – det er faktisk et krav hos meg. Først da kan jeg gjøre jobben min på en god og konstruktiv måte. Jeg har stor respekt for at noen ikke er klare enda, og i de tilfellene vil jeg anbefale andre dyktige hjelpere i mitt nettverk som kan hjelpe vedkommende der de er. Det er viktig å få den hjelpen man trenger, der hvor man er i livet. 

Tre faser:

1. Det er forskjellig utgangspunkt for hvorfor folk trenger hjelp og det er faktisk ingen skam å få litt hjelp av og til. Jeg pleier å si det sånn: Når du har feid nok ting (problemer) under teppet, så begynner du å snuble i dem. Da er det på tide å ta dem frem og få litt hjelp med å sortere ut og legge tingene der de hører hjemme. Dette gjelder både barn, ungdom og voksne. 
2. Når vi kommer til selve utfordringen, så kan det noen ganger være ganske likt hos folk. Med det så mener jeg hvordan utfordringen oppleves hos den enkelte. For eksempel så er det veldig vanlig å kjenne på følelsen av å ikke være god nok. Tankespinn og følelsessvingninger er også helt vanlig. At livet føles meningsløst kan også dukke opp i slike prosesser. Dårlig søvn, stress, prestasjonspress, angst og nedstemthet er også helt normalt. Årsaken til disse utfordringene er det ikke alltid folk er klar over derimot, og det kan i mange tilfeller være fint å forstå.
3. Veien ut av dette kan være veldig forskjellig. Derfor er det viktig å være i en prosess der man jobber mot et mål, samtidig som man er åpen for å justere og forstå underveis. Motivasjon for å gjøre endring er vesentlig sammen med egeninnsats – da er det lettere å nå målet. 

Jeg opplever at de fleste som kommer til meg første gang, skulle ønske de visste hvor lite farlig det er og at spesielt voksne skulle ønske de hadde gjort det tidligere. Barn og ungdom lurer ofte på hvorfor de ikke lærer noe av dette på skolen. Det forstår jeg. Det kunne de godt ha gjort, for da kunne deres mentale verktøykasse vært større på livets reise samtidig som viktige temaer i oppveksten kunne blitt avmystifisert, snakket om og forstått. Det å tilegne seg strategier for hvordan du takler livets mange forskjellige faser av utfordringer, kan være noe av det viktigste du lærer – og det vil mest sannsynlig øke livskvaliteten til veldig mange mennesker. Helst i ung alder og heller sent enn aldri. 

Trine ♥