Sorg er en vond følelse de aller fleste mennesker kommer borti på et eller annet tidspunkt i livet sitt, og på en eller annen måte. Selv har jeg hatt flere sorg-faser i mitt liv, med forskjellig type sorg. Den jeg husker aller best er da mamma døde.

Jeg var på firmatur i Trysil og bråvåknet halv ni av telefonen søndag den 31. oktober 2004. Jeg var trøtt og sliten etter å ha lagt meg sent og fikk mildt sagt sjokk da jeg hørte pappa si at mamma var død. Hun hadde dødd den natten – brått og uventet. Den følelsen kan IKKE beskrives, men det er den verste telefonen og følelsen jeg har opplevd.

Det var bra og godt å ha gode kolleger rundt meg som tok seg av alt, pakket i bilen, trøstet så godt de kunne og kjørte meg hjem. Det er den lengste bilturen jeg har hatt noen gang. Jeg satt nærmest i koma de timene det tok å kjøre derfra og hjem. Da jeg endelig kom til barndomshjemmet mitt skjønte jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Heller ikke hvordan jeg hadde kommet meg dit. For meg var det helt uvirkelig, vondt, meningsløst og rart på en gang, selv om mamma var kronisk syk. Legene hadde forsikret om at hun kunne leve i minst ti år til, så dette var helt uforståelig for meg.

Det tok en stund å forstå at jeg ikke skulle få se mamma mer og da jeg etter en god stund forsto, så kom tårene. Jeg kunne gråte hele netter, uten at jeg hadde kontroll over det. Det var ikke noe mønster, og tårene kunne plutselig komme når jeg minst ventet dem. Også i sosiale sammenhenger. Dette var en tung periodene i livet mitt, som også har gjort meg sterkere. Det tok mellom ett og to år å komme over den verste sorgen, men jeg har fortsatt stunder der savnet er stort. Dagen hun døde er litt ekstra sår og vond, selv nå så mange år etterpå. Tenker på mamma gjør jeg ofte.

Mamma var så snill og god, og veldig opptatt av å hjelpe andre mennesker. Hun stilte alltid opp for familien og dem som trengte det. På grunn av sine omsorgsevner var hun et naturlig samlingspunkt og var veldig godt likt av mange.

For min del så er det viktig å anerkjenne mine følelser i slike stunder og være glad for at jeg har hatt en person i livet mitt som jeg har vært så glad i. Jeg liker å tenke at hun fortsatt er med meg på en eller annen måte. 🙂 

Til deg som sørger eller er rundt en person som sørger. Anerkjenn sorgen, vær forståelsesfull og la deg selv/personen få tid og rom til å sørge. En sorg kan føles veldig ensomt, så still opp når de sørgende trenger deg, og vis at du bryr deg. Det er ingen som har vondt av litt ekstra omsorg og kjærlighet i en tøff periode. Sorg er like forskjellig som mennesker er forskjellige, og noen tror den verste sorgen er like etter tapet. Sorg kommer i bølger og tar ofte mye lengre tid enn man tror. Vær klar over dette når du er i sorg selv eller har noen rundt deg som sørger. En av grunnene til at det tar tid er alle fasene, dagene, årstidene, tradisjonene og øyeblikkene vi skal igjennom i løpet av et år. Da går tankene fort til den du har mistet, som du nå ikke kan dele øyeblikket med.

Til slutt, husk å fortelle dine nære at du er glad i dem – en dag er det for sent.

«Sorg er kjærlighetens pris…»

(Nils Bredesen)

Trine ♥