Hva er en venn for deg?

Jeg tror det er mange forskjellige svar på dette. Avhengig av om du er en nær eller fjern venn. Dette spørsmålet synes jeg er viktig. Hvilke forventninger har du til dine venner og motsatt? Her kan det lett oppstå misforståelser om det ikke er ganske likt fra begge sider. For å få like forventninger innebærer det å ha god kommunikasjon.

For meg er en god venn en person jeg kan snakke med om det jeg har på hjerte og en som respekterer meg for den jeg er. Det er en person jeg kan stole på, en som stiller opp og er til stede i både medgang og motgang, en som heier på meg, en som bryr seg om meg og vil meg vel, en som har omtrent samme forventninger som meg til et vennskap, en som kan være ærlig med meg, en jeg kan gjøre ting med, en jeg kan kose meg med og en jeg kan ha det gøy med.

Jeg har vært igjennom mange faser i livet mitt både i medgang og motgang. Alt er stort sett stabilt i de fasene hvor livet går sin vante gang. Det er når motgangen kommer og livet blir vanskelig det viser seg hvilke venner man kan regne med, hvem som stiller opp og hvem som er en nærmest. Jeg lurer på hva som er grunnen til at enkelte mennesker trekker seg tilbake når noen går gjennom vanskelige perioder? Er det fordi de ikke vet hva de skal si, fordi de har forskjellige forventninger til en slik situasjon, fordi de ikke bryr seg (det tror jeg ikke altså), fordi de ikke tror at personen trenger mer støtte, fordi de føler at de trenger seg på eller fordi de er usikre på situasjonen og hvordan de skal oppføre seg? Dette kan sikkert være individuelt fra person til person og situasjon til situasjon. Vær også en venn som stiller opp i vanskelige perioder der du lytter anerkjennende uten å dømme. Mange vil jo også gjerne komme med velmenende råd, men i slike faser kan det noen ganger bare være irriterende å få massevis med råd – det fører i verste fall til at vedkommende ikke føler seg god nok. Er fristelsen til å gi råd stor, spør først om du kan få lov å gi et råd – ellers lytt.

Min oppfordring til dere som har og er en venn. Snakk med vennene dine om hvordan dere ønsker å ha det i forskjellige faser i vennskapet. Dette for å unngå misforståelser og at noen blir såret. Vis omsorg og kjærlighet, da får du mest sannsynlig det samme tilbake. Still opp i både medgang og motgang. Neste gang en vanskelig periode oppstår er det kanskje din tur til å trenge litt ekstra hjelp og støtte.

Helt til slutt vil jeg si at vennskap kommer og vennskap går, det er ikke alltid vi skal eller kan ha de samme vennene livet ut. Vi forandrer oss som menneske på grunn av personlig utvikling, det vi opplever og erfarer samtidig som vi blir eldre. Føler du at vennskapet ikke gir deg det samme som før, ta en prat med den det gjelder og hør om dere skal jobbe dere igjennom det, ta en pause eller rett og slett ”slå opp”. Noen ganger kan det også være fint å finne noen nye venner som kan gi deg nye perspektiver og ny input.

«Vennskap viser oss at vi ikke er alene, verken i gleden eller sorgen…» (Ukjent)

Trine ♥