Jeg var på sommerferie et sted med badebasseng, solstoler og en masse folk. Det var også andre nordmenn der, og noen ganger kan man dessverre ikke unngå å høre og se hva folk snakker om og gjør. Denne morgenen satt jeg meg ned stille og fredelig med en god bok, det var litt vind i lufta, strålende sol og jeg hadde med meg tekoppen min. Dette skal nytes, tenkte jeg… 🙂

Det varte helt til jeg overhørte en diskusjon som utviklet seg til en krangel mellom et foreldrepar som var på ferie med datteren sin. Hun var omtrent fire år. Egentlig er det helt uvesentlig hva de kranglet om, men når krangelen dreide seg om at mor måtte ligge helt alene på en solstol for å passe på tingene deres fordi far skulle bade med datteren, så ble jeg litt forundret. Stakkars mor som må ligge på solstolen sin for å sole seg helt alene…. Hun beskyldte til og med far for å være slem og gjøre dette med vilje. Tenk å gjøre dette mot henne…. Far satt der mellom sin fireårige datter som så gjerne ville ha han med ut for å bade og mor som var illsint og veldig ”såret” på en gang. Pappaen ble til og med streng mot datteren og måtte si at han ikke kunne bade med henne. Han gjorde sitt beste for å unngå at situasjonen ble verre og var tydelig veldig flau over situasjonen. Datteren som sto og så på, sa gjentatte ganger at hun ville bade. ”Kom da pappa”, «kom da pappa» sa hun. Dette var åpenbart en vond og vanskelig situasjon for datteren som hun ville bort fra. Pappaen ble etter mye frem og tilbake med sin datter for å bade, og mor satt der og gråt og gråt og syntes veldig synd på seg selv. Da datteren var ferdig å bade gikk hun bort til sin mor og klappet henne på ryggen, som om hun syntes synd på moren og bar på skyldfølelse for at moren gråt.

Jeg satt der i min solstol, helt målløs og betenkt over disse foreldrene som akkurat hadde utsatt sitt barn for en krangel foran sitt eget barn og en masse ukjente mennesker. Kroppsspråket til datteren gikk fra sprudlende og livsglad jente på ca. fire år til en skyld og skambelagt fireåring (min tolkning). Jeg fikk helt vondt inni meg av å se denne endringen i kroppsspråket, og kan tenke meg at jenta på fire år hadde det verre enn meg. Jeg snakket med en hyggelig lærer jeg møtte litt etterpå og hun hadde også overhørt noen andre foreldre krangle foran barna sine.

Når folk gjør dette i full offentlighet, så lurer jeg på hva som skjer innenfor husets fire vegger.

Dette er et eksempel på hvordan det IKKE bør gjøres. Tenk hvilke vonde følelser du skaper og overfører til barnet ditt ved å være en slik rollemodell. Jeg lurer på om foreldre som stadig krangler foran barna sine tenker over at kanskje barna adopterer deres måte å handle på? Er det sånn de vil at barna skal løse situasjoner på skolen eller når de blir voksne?

En diskusjon mellom to voksne mennesker har nok ikke skadet noen, men krangling og drittkasting er verken bra for voksne eller barn. Tenk over det neste gang du lar følelsene ta overhånd. Ta deg noen minutter ALENE og tenk over det du skal si før du kaster deg i gang med en krangel. Skal dere på død og liv krangle, så gjør det så barna verken hører eller ser det. Det beste er jo selvfølgelig å løse utfordringer i fredstid uten krangling og uvennskap. 🙂

Trine ♥