Gjennom coaching og kurs for barn og ungdom, så kommer det ofte frem at de kan oppleve at foreldre og spesielt mødre stresser en del. Noe som også påvirker dem. Derfor har jeg noen refleksjoner rundt dette temaet, og «stressede» mødre spesielt.

Det var vel på slutten av 70-tallet at det ble mer og mer vanlig at kvinner begynte å arbeide fulltid. Det at noen kvinner «gjør karriere» er forståelig, men er det dermed sagt at alle kvinner skal, bør eller må følge den trenden? Det mener jeg bør være opp til den enkelte. Samfunnsmodellen vi alle lever i er også avgjørende for hvor mye en kvinne skal arbeide. Det får bli en annen blogg.

Mine refleksjoner handler ikke om å formane at det ene er bedre enn det andre. Et liv burde inneholde det som er riktig for den enkelte. Det som derimot er viktig å huske på er at de valgene vi tar også påvirker barna våre. 

I dagens samfunn hører vi stadig om at kvinner får stressrelaterte sykdommer, og en sannhet er at det er flest kvinner som blir utbrent. Det er nok ulike årsaker til det, og en jeg hører ofte fra mødre er at de enten villig eller ufrivillig tar på seg et for stort ansvar for å få hverdagen til å gå opp. I tillegg er det viktig å tenke på kvinnens rolle og instinkt fra naturens side som handler om å ta vare på flokken sin og kvinnens syklus som er helt annerledes enn mannens. 

Det er summen av alt dette som betyr noe og det kan være nyttig å reflektere over hva det er som gir deg stress. Kanskje kan du gjøre noen små justeringer som kan gi store og positive utslag, kanskje er det større endringer som må til. For noen vil det være riktig at flere bidrar hjemme, for andre vil det være riktig å sette grenser på jobb. For noen vil det være riktig å spørre om hjelp for andre vil det være riktig å si mer nei. 

Til syvende og sist handler dette om hvordan du vil ha det i livet ditt og ikke minst hvordan valgene dine påvirker barna dine.

Trine ♥