Dette er et område jeg har mye god og viktig  kunnskap om både personlig og faglig. Jeg kunne helt sikkert  skrevet bok om det, hadde jeg hatt tid.

Uansett, denne bloggen handler om livet etter et samlivsbrudd, som er realiteten og situasjonen for mange barn. Det er viktig å snakke om den hverdagen som en del barn lever i, blir påvirket av og ikke minst har det vondt i. «Å utsette barnet sitt for intense og langvarige konflikter kan sammenlignes med omsorgssvikt», har Anne Lindboe sagt. Selvsagt ønsker barn at foreldrene liker hverandre og er sammen resten av livet, men det er ikke alltid sånn.

Det er viktig å være bevisst på realiteten før du/dere velger å samarbeide dårlig! Dere har et eller flere barn i fellesskap for RESTEN AV LIVET. Det vil komme veldig mange situasjoner der dere må forholde dere til hverandre. Jeg kan nevne noen for å sette ting i perspektiv; hverdagslige hendelser og utfordringer, samarbeid om skole, fordeling av helligdager, planlegging av ferier, foreldresamtaler, skoleavslutninger, som tilskuer på idrettsbanen, bursdager, konfirmasjon, bryllup, barnebarn, dåp etc.

Barn som lever med foreldre som har gått fra hverandre sier at:

1. de ønsker at foreldrene bor i nærheten av hverandre og samarbeider godt

2. de ønsker seg like mye omsorg og kjærlighet fra begge

3. de ønsker seg foreldre som kan slå av en prat og være hyggelig mot hverandre (foreldrene altså)

4. de ønsker å ha muligheten til å snakke med den forelderen de ikke er hos

5. de ønsker seg foreldre som kan finne på noe sammen – sammen med barnet

6. de ønsker seg harmoni

7. de ønsker at foreldrene vil det beste for dem

Barn merker stemninger fortere enn oss voksne og de merker fort hvis foreldrene ikke samarbeider godt eller har noe i mot den andre. De kan til og med føle at det er deres skyld at dere skilles. Dette gjør noe med barnet bevisst eller ubevisst.

Ikke utsett barnet ditt for det!!

Dersom dere har gått fra hverandre og en eller begge sliter med å forholde seg til hverandre, så er mitt viktigste tips. Skaff deg/dere hjelp. Det er en investering i din og barnet ditt sin psykiske og fysiske helse. Tanker og vonde følelser kan man jobbe med og konflikter kan løses. Det finnes mange dyktige fagfolk som kan hjelpe og familiekontoret er helt gratis. De kan til og med hjelpe dere å få til et godt samarbeid om dere ikke klarer det selv. Men først: Start med en felles erkjennelse og enighet om å gi barnet en god oppvekst. Ikke bruk resten av barnet sitt og ditt liv på negative følelser mot den som har gitt deg det mest dyrebare du har og den du elsker mest i livet ditt. Konsekvensene av å leve med foreldre som ikke samarbeider kan være mye verre enn du tror og barn kan bli syke av det viser studier. Det er ditt ansvar som forelder å ta hensyn til barnet ditt.

Alt er mye lettere når du har et utgangspunkt for et samarbeid som ikke skyggelegges av negative tanker og vonde følelser til eksen. Tenk heller at dette er far/mor til mitt barn i steden for å tenke det er den personen som gjør livet mitt kjipt. Du kan selv forandre hvordan du velger å se på ting. Tenk løsninger fremfor problemer.

Husk alltid: 1. Hva er det beste for barnet mitt? 2. Er denne oppførselen det beste for barnet mitt?

Det er viktig å ha med seg de to punktene i alle samtaler og møter der dere skal følge opp og samarbeide om barnet. At begge har dette som utgangspunkt er en god start. Gå inn i foreldre oppgaven du selv har valgt, ha fokus på å være en forelder som samarbeider om å oppdra barnet til å bli et selvstendig individ. Dette vil gi barnet en indre trygghet om at dere begge er der for ham/henne og resultatet blir at barnet er gladere, får en bedre oppvekst og sine ønsker oppfylt.

Helt til slutt: Ikke snakk negativt om den andre forelderen foran barnet eller til noen andre for den sakens skylt. Vær en god rollemodell.

Trine ♥