trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Mange spør hvordan det går om dagen…

| 5 kommentarer

…så jeg skriver litt her.

Så får de som spør og de som vil lese litt om min faktiske situasjon – i tillegg til mine tanker og refleksjoner rundt hva dette betyr for meg, og hvilke tiltak jeg håper vil hjelpe meg i min situasjon. Takk til alle som bryr seg. 🙂

Det er skikkelig rart å være i den situasjonen jeg er i nå. Jeg føler meg ikke helt som meg selv, og det er en ganske merkelig følelse. Det å skulle roe helt ned, og ikke klare/orke å gjøre det jeg vanligvis gjør, føles veldig kjipt (rett og slett). Jeg er jo så vant til å bare kjøre på, fordi jeg liker jobben min og alt annet jeg har i livet mitt.

Som den nysgjerrigper jeg er, så liker jeg å forstå og sette ting i perspektiv.

Det jeg skjønner veldig godt nå er at kroppen er klok. Den gir signaler når noe ikke stemmer helt. Jeg har fått signalene en god stund, jeg har bare ikke klart å lytte – før nylig. Når jeg nå lytter, gjør endringer, roer ned, så kommer det nye signaler. For meg så føles det som om kroppen kommer over i nye faser.

Nå er jeg (i min verden) i fase to. Fase to-signaler for meg – som begrenser meg mest – er svimmelhet, dårlig hukommelse og lav konsentrasjon + fysiske signaler i kroppen; – jeg blir mye fortere sliten og tåler mindre belastning  både fysisk og mentalt.

Grunnen til dette har jeg vært inne på før. Det har vært for mye jobb over for lang tid, og jeg som mange andre vil jo helst klare å sjonglere 100 baller i lufta både på jobb og privat. Les mer om det her!

Det er visst mange flere som har vært og er i samme situasjon som meg, har jeg nå skjønt. Det er kanskje ikke så rart ettersom vi lever i et samfunn med så mange muligheter, et høyt press, samtidig som vi blir eksponert for impulser konstant. Hjernen hviler ikke lengre. Vi må ikke glemme at vi ofte setter veldig høye krav til oss selv. Jeg snakker selvsagt også for meg selv. Det er mange gode artikler på nett om utbrenthet. Jeg vil trekke frem en som er verdifull å lese om du tror du er i faresonen. LES HER!

Jeg tester for tiden ut hva som skal hjelpe meg til å føle meg som meg selv igjen:

–       Jeg gått på et kurs der jeg får en bevisstgjøring om forskjellige temaer som er relevant for situasjonen jeg er i, som også skal sette meg i stand til å hjelpe meg selv. Dette har vært verdifullt for å forstå kroppens reaksjon og at det er helt normalt å ha det sånn.

–       Yoga, meditasjon, hvile.

–       Et verktøy jeg har med meg hele tiden er pusten, og der finnes det mange forskjellige teknikker og ta av. Jeg har flere jeg bytter på og bruker.

–       Jeg passer på å bevege meg, både ved å gå turer (helst ute i naturen) og få i gang blodsirkulasjon gjennom øvelser.

–       Jeg er bevisst på hva jeg bruker tiden min på og leser, ser, gjør det som inspirerer meg og gir meg glede.

–       Jeg går til behandling hos en fantastisk terapeut (kan anbefales om ønskelig).

–       Jeg skriver.

–       Er bevisst på det jeg er takknemlig for.

–       Får nok søvn.

–       Gode samtaler med nære og kjære.

–       Er sosial (så mye jeg orker).

Dette er en start, og kanskje er det ting jeg må endre på, ta vekk eller legge til underveis.

To ting som er viktig i tillegg til disse tiltakene – å anerkjenne situasjonen og være tålmodig. Jeg har fortsatt en jobb å gjøre med dem begge.

Så vil jeg tilføye, ut fra egen erfaring, det kanskje viktigste; – enhver må finne «sin vei». Og det viktige er uansett å anerkjenne at situasjonen betyr å gjøre tiltak overfor seg selv, og skape positiv og sunn endring. Derfor føles det veldig godt…. «å være på vei».

Trine ♥

Nerja = yoga, meditasjon, bevegelse, sol, god mat, hvile og gode samtaler – snart.

5 kommentarer

Legg igjen en kommentar