trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Åpenhet gir muligheter!

| 0 kommentarer

Jeg får mye skryt og ros for åpenhet om det jeg har gått gjennom i denne perioden etter at jeg møtte veggen. Det er utrolig hyggelig og det varmer mitt hjerte, da det så klart er ganske skummelt å være åpen om slike ting. Det jeg svarer når folk spør hvordan det går om dagen er at det sakte men sikkert går fremover, og at motivasjonen er helt på topp. Jeg syns fortsatt det tar alt for lang tid, men har innsett at jeg rett og slett ikke får gjort noe mer enn jeg allerede gjør. Jeg syns fortsatt det er litt rart hvordan denne tilstanden påvirker kroppen, for om jeg presser meg bittelitt for langt blir jeg helt tom for energi. Jeg har klart å finne små signaler som kroppen viser meg før den blir helt tom, og det smarte da er å lade før den tømmes helt. Dette er selvsagt ikke bare lett, da situasjonen ikke alltid ligger til rette for det. En tilstand jeg blir mer og mer kjent med og glad i nå om dagen, er balanse. Hvis du selv kan kjenne på litt lite energi til tider, kan jeg tipse om noen enkle aktiviteter som skaper mer ro og balanse gjennom dagen:

  1. Gå en tur og følg med på naturen rundt deg (tilstedeværelse). Det kan også være en kort tur.

  2. Meditasjon – du kan for eksempel laste ned en meditasjons app som har en stemme du liker å lytte til, eller du kan sitte ned i stillhet og ta dype pust helt ned i magen – når en tanke kommer inn i hodet, aksepter at den er der og gi slipp (fortsett sånn). Prøv å sitte slik i minst 10 minutter.

  3. MediYoga – gå på et kurs for å lære deg øvelsene eller søk på YouTube. Fantastiske øvelser for mer ro og balanse. Her finnes det også enkeltøvelser som fint kan brukes som en liten «break» i arbeidsdagen, for å lade batteriene.

  4. Si nei til noen aktiviteter etter jobb – du må ikke være med på alt. Definitivt balanse.

Akkurat nå om dagen føler jeg meg også ekstra glad, takknemlig og heldig.

I slutten av august (2019), ble jeg kontaktet av en far som ringte for å få litt råd. Siden våre veier har krysset hverandre tidligere i samme anledning, så spurte han meg hvordan det går om dagen (siden jeg er åpen om situasjonen min). Jeg fortalte ham ærlig hvordan det var. Og, har du lest bloggen min tidligere vet du at en av grunnene til at jeg møtte veggen var alt for mye jobbing og sjonglering av for mye på egen hånd. Siden han er en erfaren forretningsmann, så tilbød han seg å ta en prat om forretningsutvikling – noe jeg så klart takket ja til – alltid ivrig etter tips og triks. En måned senere møtte jeg ham for denne praten og det skulle vise seg at han hadde tenkt mye mer i tiden som hadde gått. Møtet ble ikke helt som jeg forventet kan jeg si – men mye bedre… Det viste seg at han ønsket å bidra i videre utvikling av Diameta, fordi han har så tro på det viktige arbeidet vi gjør. Det kom som en overraskelse på meg, og siden jeg har ønsket meg en daglig leder til Diameta i noen år nå, så må jeg bare si at dette kom som bestilt. Nå, fire måneder senere, er vi endelig i mål med all formalia rundt utvidelsen av Diameta. Da blir min arbeidshverdag – når alt annet praktisk er på plass (og mens jeg fortsatt motivert jobber meg tilbake) – endelig slik  jeg ønsker. Da får jeg enda mer tid til å være operativ ute blant barn/ungdom, familier, holde kurs, foredrag, undervisning og ikke minst hjelpe folk.

Dette gleder jeg meg enormt mye til. Men, aller først gjenstår enda litt ift å planlegge og posisjonere Diameta AS sin fremtid ytterligere, før jeg er helt “der”.

Hell i uhell er jo et kjent uttrykk. Dette syns jeg passer godt til den situasjonen jeg har stått i. Og i tillegg, kanskje viser det også at åpenhet faktisk er veldig bra, på så ulike måter.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten er eier og gründer av Diameta og den frivillige organisasjonen Go´nok. Diameta og Go´nok jobber for at alle barn og unge skal føle seg trygge, glade og ha en god selvfølelse. Diameta er opptatt av å styrke og opprettholde god selvfølelse hos barn og ungdom, slik at de blir motstandsdyktige og har styrke og trygghet i seg selv når utfordringer oppstår. Dette er forebygging og dette må læres! Det må helst læres før barnet opplever en traume som setter så dype spor at det får problemer med å delta i samfunnet. Når barnet har nok motstandsdyktighet vil barnet tåle mer. Elsk barnet ditt høyt, og slutt å sy puter under armene – da lærer de seg ikke å bli selvstendige individer. For mer informasjon om Diameta klikk HER! 

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: