trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Tøffe tak og verdifull læring…

| 8 kommentar

De siste to månedene har vært vanskelige, utfordrende, skremmende, lettende og lærerike.Webbilde for blogg

For cirka to måneder siden ble det et faktum at min samboer og jeg flytter hver for oss etter 9 år. Jeg har gått igjennom mange lag av følelser fra å være i en slags sjokktilstand, trist og lei meg, nedstemt, fortvilt, nøytral, lettet, glad og fornøyd. Selv om det var et bevisst valg fra begge, var det for meg skremmende når valget var tatt. Etter det har vi tatt kontakt med megler, ryddet hele huset, tatt bilder av heimen, hatt takstmann, gjort en del siste finpuss som ikke ble gjort i den STORE oppussingen, snakket med barna (dette var det vanskeligste), lagt ut på Finn.no, hatt visning, solgt huset, snakket med banken, kjøpt nye leiligheter. Puuuuuhhhhh – det har vært de mest intense månedene på leeeenge. I tillegg har jeg jobbet masse, holdt kurs, vært på kurs flere helger, vært syk, og nå til slutt hatt en etterlengtet juleferie. Den kom godt med! Vi har hatt en deilig og avslappende ferie sammen, slik vi også skal fortsette med i årene fremover. 🙂

Vi mennesker er skapt for utfordringer. Så lenge vi tar vare på oss selv, takler vi til tider ganske store utfordringer også. Det å være bevisst i en slik prosess, på å ta vare på seg selv er viktig. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ta vare på meg selv. Jeg tok kontakt med en av mine kollegaer, Nina Ruud, som kom til min unnsetning ganske tidlig i prosessen. Dette var til enormt stor hjelp for meg. Jeg tror ikke jeg ville taklet dette sånn som jeg har gjort om det ikke hadde vært for gode samtaler med henne. Det å takle endringer, er en god erfaring og en god egenskap å ha med seg i ryggsekken. Jeg har i denne prosessen lært at jeg er mye sterkere enn jeg trodde jeg var.

Når det gjelder det å flytte hver for oss, så er dette et valg vi har tatt sammen. Da med utgangspunkt i hva som er best for både barna og oss selv. Vi kunne fortsatt videre, og hatt det sånn halvveis bra – men det ville ført til unødig slitasje på vennskapet over tid. Det gjelder å finne en fornuftig balanse mellom det som er egoistisk motivert og det som er direkte selvutslettende – for oss to er delt omsorg en god løsning som gir motivasjon til samarbeid og samvær på alles premisser. I vår situasjon ser barna to voksne som klarer å samarbeide godt, og som gjør noe konstruktivt med situasjonen før det oppstår konflikter eller støy som går ut over alle. Bra for oss – bra for barna!

Noen tanker jeg har gjort meg foreløpig i denne prosessen er at:

Livet er for kort for å vente på at man kanskje skal få det bra, det er ikke sikkert den dagen kommer. Man må gå ut å gjøre noe for seg selv, for at livet skal bli så bra som det kan bli. Noen mennesker har det fint med å dele livet med en person, og så lenge de har det fint – er alt bare helt strålende. Det er når man føler inni seg en utilfredshet, har en dårlig magefølelse eller rett og slett ikke har det bra – man bør gjøre noe for å endre på dette. Valget må man ta selv, hva passer best for meg. Når det gjelder barn som er involvert, så er de bedre enn oss voksne på å takle endringer. Det gjelder å fortelle det på en fornuftig og bra måte, og sørge for et godt samarbeid i etterkant.

Nå står snart flyttingen for tur og alle er spente og gleder seg til dette. Jeg er forventningsfull og gleder meg til hva 2014 vil bringe, både i jobbsammenheng og i en splitter ny livssituasjon! Jeg ønsker alle lesere et fantastisk nytt år fylt med nye muligheter for suksess, glede og lykke. 🙂

♥ Trine

8 kommentarer

  1. Det virker som om du og dere har de beste muligheter for å fikse dette videre, Trine. Lykke til og fortsett å bruke nettverket ditt.

  2. Hei Trine!
    Jeg har nettopp lest ditt innlegg om «Tøffe tak og verdifull læring» og fikk med en gang lyst til å sende deg noe ord og tanker om det du har skrevet. Jeg har vært i en liknende situasjon som du beskriver for ca 13 år siden. Jeg kunne ikke la være å se noe av min egen historie gjennom dine ord. Du har så sannelig rett i at livet er en stadig utfordring som setter oss på mange prøver. Noe av det mest interessante du skriver synes jeg er når du skriver om å være tilpasningsdyktig, om å endre seg i takt med de utfordringer som man møter på veien.

    Jeg husker hvor sårbar jeg ble når jeg og min samboer -på samme måte som dere- bestemte oss for å leve adskylt. Vi var sammen i 14 år og har to flotte barn sammen. På ert tidlig tidspunkt klarte vi å innse at det var best å fortsette hver for oss. Men det som ble paradoksalt for mange andre, var at vi tok vare på alle de tingene som vi hadde til felles og som vi anså som verdifulle. Da kom barna på første plass.

    Siden den gangen har vi feiret bursdager sammen, jul og 17. mai. Vi beholdt vennene våre og ikke misnt vår vennskap og våre felles verdier. I dag er min tidligere samboer fortsatt én av mine beste venner. Vi kommer nok ikke til å bo sammen noen gang, men jeg er stolt over at vi har tatt vare på en hel masse som var viktig for oss. Jeg tror vi og barna våre har kommet styrket ut av det.

    Siden denne prosessen har jeg også måttet takle store og mindre utfordringer, noen mer uventet enn andre. Men jeg ser definitivt at det har vært en berikelse å innrette seg slik på livet at jeg ser muligheter hvor andre ser hindringer. Jeg ser det positive hvor andre bare ser det mørke ved det. Med andre ord, har jeg utviklet meg og vokst som person og er blitt bedre kjent med meg selv på godt og vondt.
    Jeg er jo fortsatt den samme, men evner å se helheten i mange situasjoner som jeg ikke mestret tidligere.
    Til slutt vil jeg bare si at det står stor respekt i det du har skrevet og gjort. Jeg ønsker deg virkelig alt det beste for 2014 og håper (og tror) at du og dine vil ha en fint tid framover!

    • Tusen takk for gode og kloke ord og for at du deler din historie Eduardo 🙂 Det setter jeg stor pris på. Det er mange der ute som sliter med å være venner etter et brudd og det er godt å lese at flere klarer det. Jeg tror også at dette dessverre er en del av livet, og at mange barn vil få det bedre om foreldrene klarer å samarbeide og være venner. Takk igjen for at du deler din historie 🙂 Hilsen Trine

  3. Hej Trine, din styrka ligger i att du klarar av att tänka praktiskt och logiskt även i komplicerade situationer där mycket känslor är involverade, du tar en sak i taget tills målet är nått. Jag tvivlar inte en sekund på att detta kommer att gå bra och att barnen också kommer att få det bra. Stor kram till dig min vän

  4. Takk for en interessant blogg

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: