trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Sorry, det finnes ingen quick fix for å bekjempe mobbing!

| 0 kommentarer

Mobbe problematikk er sammensatt og ansvaret ligger ikke bare hos skolen. Det er et felles ansvar som ligger hos foreldre, skole og samfunn.

Skolen er i gang og mange barn kommer dessverre dette skoleåret til å fortsette å være eller bli et mobbeoffer. Jeg tror vi kan kjøre i gang så mange anti-mobbekampanjer på skolene vi bare orker uten at det vil gjøre så store endringer i det lange løp – dessverre. Hvis vi virkelig skal bekjempe mobbing og hjelpe barn å fungere godt hver for seg og sammen, så må det jobbes MYE, MYE mer systematisk med primærforebygging og sosial kompetanse i teori og praksis på enkeltindivid nivå, ikke bare på gruppenivå.

Det er jo faktisk sånn at:

  • Det hjelper ikke å si at på denne skolen må alle respektere hverandre og ha gode holdninger, hvis barna ikke vet hva det betyr og hvordan det skal gjøres rent praktisk.

  • Det hjelper ikke å si at dere må være snille mot hverandre, når foreldrene slår eller krangler så busta fyker hjemme og barna ikke lærer hva det vil si å være snill.

  • Det hjelper ikke å si at dere skal ikke mobbe, når politikere krenker og mobber hverandre i full offentlighet og media fronter og nører oppunder dette nesten hver bidige dag.

  • Det hjelper ikke å si at alle må være venner, når foreldrene baksnakker sine venner og naboer så fort anledningen byr seg.

  • Det hjelper ikke å si at alle må heie på hverandre, være inkluderende og samarbeide, når det er helt tydelig at det voksne samfunnet er flaska opp på jantelovens grusomme holdninger.

  • Det hjelper ikke å si at dere er bra og gode nok som den dere er, når det har blitt helt vanlig å sammenligne seg med alle andre og være mest mulig lik alle andre enn seg selv.

  • Det hjelper ikke å si at alle mennesker er like mye verdt, hvis holdningene de får med seg hjemmefra til folk med forskjellig bakgrunn enn dem selv er dømmende og nedlatende.

Det er et ordtak innenfor fotball som sier. Et lag er aldri bedre enn sitt svakeste ledd. Sånn er det jo i samfunnet vårt og ikke minst i politikken også. Det hjelper ikke så mye at Erna Solberg gjør ting etisk riktig, hvis noen av de andre hverken har folkeskikk eller respekt for hverandre.

Jeg er overbevist om at det er håp, men ikke for alle dessverre – og det gjør meg trist. Er det en ting jeg vet og har erfart, så er det at hvis du skal få til endring – så må du VILLE ha endring. Du må erkjenne, gjøre en jobb og en innsats over tid og det finnes ingen quick fix. Prosessen vil alltid være forskjellig fra person til person. Den målgruppen jeg ser mest håp hos er barn, fordi de enda er så åpne, tillitsfulle og lærevillige. Skal vi virkelig gjøre et skikkelig røsk, så må vi starte allerede fra barnehagealder. Kompetansen med å bygge selvfølelse må opp hos ALLE dem som jobber med barn og ungdom (barnehage/skole).

SKOLE:

Når barn begynner på skolen, så må det jobbes med å lære barn både i teori og praksis om sosial kompetanse på ALLE nivåer. Grunnen til at dette må formidles i skolen, er fordi alle barn trenger samme kunnskap. Parallelt må foreldre få tilgang til mer kunnskap. Dette er et stort fagfelt og her må folk som kan faget gjøre jobben og det må settes av øremerkede midler. Det hjelper ikke at læreren som brenner for Norsk snakker om sosial kompetanse hvis han hverken har tid eller er over gjennomsnittet interessert i det som formidles. Da vil han ALDRI nå frem til elevene som trenger kunnskapen. Det å jobbe systematisk med sosial kompetanse bidrar til en god selvfølelse hos den enkelte og når den enkelte har god selvfølelse, så har de ikke behov for å mobbe andre.

FORELDRE:

Foreldre trenger også å styrke sin kunnskap om selvfølelse og oppdragelse. Å oppdra barn til å bli selvstendige individer som skal fungere godt og bidra i samfunnet, er et ansvar foreldre har sammen med skole og samfunn. Da er det IKKE en god ide å sy en hel haug med puter under armene på barna. Da vil de som vokser opp på et eller annet tidspunkt bli veldig overrasket over hvordan ting egentlig fungerer her i verden og skuffelsene vil stå i kø, eller de vil kanskje ikke evne å ta hensyn til andre mennesker. Det er heller ikke så lurt å bedrive fri oppdragelse, rett og slett fordi det er så mye kunnskap barn helt åpenbart trenger å tilegne seg. Ting som de ikke er ferdig utviklet til å forstå med mindre en voksen forklarer, veileder og snakker med dem om. Mye av kunnskapen skal bidra til at de fungerer godt i samfunnet og med seg selv.

Så kort oppsummert: 1) Slutt å bruke masse tid og penger på kortvarige kampanjer som skal redusere mobbing. 2) Start å jobbe langsiktig og primærforebyggende med å bygge barns selvfølelse og sosiale kompetanse fra TIDLIG alder på nasjonalt nivå og med dyktige fagfolk. 3) Øk oppdrager kompetansen hos foreldre. 4) Styrk kompetansen hos dem som jobber med barn og unge, slik at det bygges og gis næring til selvfølelse og selvtillit i barnehage og skole.

HUSK ALLTID: Når du føler deg god nok som den du er, så har du ikke behov for å mobbe andre.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: