trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

«Sorg er kjærlighetens pris…»

| 11 kommentar

Sorg er en vond følelse de aller fleste mennesker kommer borti på et eller annet tidspunkt i livet sitt, og på en eller annen måte. Selv har jeg hatt flere sorg-faser i mitt liv, med forskjellig type sorg. Den jeg husker aller best er da mamma døde.

Jeg var på firmatur i Trysil og bråvåknet halv ni av telefonen søndag den 31. oktober 2004 sånn i 08 tiden. Jeg var trøtt og sliten etter en lang natt og fikk mildt sagt sjokk da pappa sa på telefonen at mamma var død. Hun hadde dødd den natten – brått og uventet. Den følelsen kan IKKE beskrives, men det er den verste telefonen og følelsen jeg har opplevd til nå. Det var bra og godt å ha gode kolleger rundt meg som tok seg av alt, pakket i bilen, trøstet så godt de kunne og kjørte meg hjem. Det er den lengste og verste bilturen jeg har hatt noen gang. Jeg satt nærmest i koma de tre timene det tok å kjøre derfra og hjem. Da jeg endelig kom til barndomshjemmet mitt skjønte jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Heller ikke hvordan jeg hadde kommet meg dit. For meg var det helt uvirkelig, vondt, meningsløst og rart på en gang, selv om mamma var syk. Legene sa jo at hun kunne leve i minst ti år til, så dette var helt uforståelig for meg. Det tok en stund å skjønne at jeg ikke skulle få se mammaen min mer og da jeg etter en god stund forsto, så kom tårene. Jeg kunne gråte hele netter, uten at jeg hadde kontroll over det. Det var ikke noe mønster, og tårene kunne plutselig komme når jeg minst ventet dem. Også i sosiale sammenhenger. Dette var en av de tyngste periodene i livet mitt, som utrolig nok har gjort meg sterkere og formet meg til den jeg er i dag.

Det tok mellom ett til to år å komme over den verste sorgen, men jeg har fortsatt stunder der savnet er stort. Dagen hun døde er ekstra sår og vond, selv nå så mange år etterpå. Tenker på mamma gjør jeg ofte 🙂 Mamma som var så snill og god, og veldig opptatt av å hjelpe andre mennesker. Hun stilte alltid opp for familien sin og dem som trengte det. Jeg vet at hun ville likt veldig godt det arbeidet jeg gjør i dag.

For min del så er det viktig å anerkjenne mine følelser i slike stunder og være glad for at jeg har hatt en person i livet mitt som jeg har vært så glad i. Jeg liker å tenke at hun fortsatt er med meg på en eller annen måte. 🙂 

Til deg som sørger eller er rundt en person som sørger. Anerkjenn sorgen, vær forståelsesfull og la deg selv/personen få tid og rom til å sørge. En sorg kan føles veldig ensomt, så still opp når de sørgende trenger deg, og vis at du bryr deg. Det er ingen som har vondt av litt ekstra omsorg og kjærlighet i en tøff periode. Sorg er like forskjellig som mennesker er forskjellige, og noen tror den verste sorgen er like etter tapet. Sorg kommer i bølger og tar ofte mye lengre tid enn man tror. Vær klar over dette når du har noen rundt deg som sørger, eller sørger selv. En av grunnene til at det tar tid er alle fasene, dagene og øyeblikkene vi skal igjennom i løpet av et år. Da går tankene fort til den du har mistet, som du nå ikke lengre kan dele øyeblikket med.

«Sorg er kjærlighetens pris…»

(Nils Bredesen)

Trine ♥

Mamma og meg 🙂

Mamma 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

11 kommentarer

  1. Sterkt av deg å dele dette, Trine. Mammaen din var ei flott dame som alltid var inkluderende og omtenksom. Du har så rett i at sorgen går i bølger og vi blir vel aldri helt ferdig med den og det bare er den som bærer sorgen som helt ut kan forstå.

    • Tusen takk, tante Inger 🙂 Du har helt rett, mamma var omtenksom ja – og hun er jo alltid med i tankene 🙂 Takk for at du leser bloggen min 🙂

  2. Utrolig viktig å kunne sette ord på dette temaet som mange har problemer med å snakke om. ♡♡♡♡

  3. Takk for påminnelsen om at sorg faktisk er kjærlighetens pris. Jeg er i ferd med å miste min egen mor. Det er en vanskelig og tung prosess… Klem.

  4. Takk for påminnelsen. Det er godt å se at det er flere som har det slik. Vi gjemmer oss ofte med og for sorgen. Det er lettere når vi deler den. De fleste bærer på små eller store sorger så derfor er det bra at vi snakker om det

  5. Takk for at du deler Trine, dette er viktig.
    Det var som å lese om og igjen oppleve min egen opplevelse når min mamma døde for 20 år siden. Hun forlot oss på samme måte som din mamma. Det var som om jeg befant meg i en boble av smerte, men også i en boble av utholdenhet og styrke på et merkelig vis. Alt ble veldig tydelig og nært, sansene ble sterkere. Alt fra maten jeg spiste til samtalene jeg hadde. Smerten var til tider uutholdelig, men jeg fant meg mestringsstrategier for å stå i det.
    Smerten kan bare tas inn i porsjoner, heldigvis er vi utstyrt med et filter som ikke klarer ta inn alt samtidig. Derfor slippes det inn i bølger i tiden etterpå. Det er min forståelse og erfaring.
    Viktig at nærmiljøet forstår at dette tar tid. Jeg fikk kommentarer som «nå er det jo snart et år siden, nå må du vel være ferdig med det!» Vi blir ikke ferdige med sorg, vi bærer den med oss resten av livet. Den verste sorgen mildner, men blir aldri helt borte. Det handler mye om å komme til stadiet av aksept.
    Jeg opplevde også at mennesker unngikk meg fordi de ikke visste hva de skulle si og hvordan de skulle håndtere og nærme seg min sorg. Sorg er fortsatt fremmedgjort i vårt samfunn, vi er ikke opplært til å håndtere det.
    Ikke vær redd for å ta kontakt. det er ikke det du sier som betyr noe, bare at du viser at du bryr deg. En klem, en hånd på armen, et smil, et nikk, et kort, en blomst…. tilbud om å gå en tur… En dag vil vi si ja, en annen dag nei.
    Bare fortsett å være der.
    Den som sørger vil sjelden be om hjelp, hva skal du kunne hjelpe med…? Noen praktiske ting ja, men bare vis at du er der, la den som sørger få anledning til å prate, gråte og være stille sammen med deg. Hvor lang tid det enn måtte ta.
    Da vil du bli viktig.

  6. ???

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: