trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Problembarn

| 2 kommentar

Uff, dette ordet er et negativt ladet ord, synes jeg. Dessverre er det en del som bruker dette både i skolesammenheng og utenfor skolen. De fleste vet hvem som er ”problembarnet” eller ”bråkmakern” i klassen. Dette er veldig stigmatiserende ovenfor de det gjelder.

Hva med å bruke ”barn med utfordringer” isteden. Alle har jo utfordringer til tider, noen flere enn andre. Det er hva vi gjør med utfordringene som viser om det blir en forskjell eller ikke. Her mener jeg vi har en del å hente.

Det er ikke lett å være lærer i en klasse som har barn med utfordringer. Læreren har ofte ikke tid til å ta seg av barnet på den måten barnet burde bli tatt hånd om. Læreren har mellom 18 og 30 elever i klassen, du kan jo tenke deg selv hvor vanskelig det er å vie oppmerksomheten din til alle. Det trengs flere ressurser inn i skolene, om dagens skolesystem skal fortsette. Kunnskapsministeren oppfordrer skolene til å flytte mobbere til en annen skole. Dette er brannslukking. Det må gjøres noe lenge før det kommer så langt. Jeg hører om skoler og andre instanser som gir opp ”problembarn”, fordi de ikke har ressurser. Da blir jeg irritert!! Jeg skal ikke ta alle under en kam og det er helt sikkert mange lærere som får til mye og gjør en kjempefin jobb. 🙂 Skryt og all ære til disse!!

Det er så mange årsaker til at barn sliter i samfunnet vårt. Det kan være utfordringer med innlæring, konsentrasjon, hyperaktivitet, følelsesmessige svingninger eller at de ikke finner seg til rette sosialt. Dette kan ha utspring i arv, miljø, medisinering, psykiske problemer, dårlig kosthold (vitaminer/mineraler) og stress.

For meg så virker det som om vi bestemmer hva vi tror er årsaken til at barnet har utfordringer og setter det i bås med mange barn i samme kategori. Da er det fort gjort å forhåndsdømme og tenke at ”jaja – sjansen for at det går bra med deg er ikke så stor”. Da har vi allerede satt en merkelapp på barnet og forventningene til at de blir ”loosers» er skyhøye. Måten samfunnet stiller opp på, strekker ikke til og virker for meg veldig halvhjerta. Det vi driver med er igjen brannslukking, ikke forebygging.

Hva kan vi gjøre?!

Som jeg sa innledningsvis, så er det mange barn som befinner seg i kategorien der de sliter med konsentrasjon, innlæringsutfordringer, motivasjon osv. En øvelse som kan gjøres for å skjerpe hjernens evne til konsentrasjonen og læring er å få flyt mellom våre to hjernehalvdeler.

Litt informasjon om hjernen, før jeg presenterer øvelsene:

Vi har to hjernehalvdeler, den ene er logisk og den andre er kreativ. Hjernen har et senter som forbinder disse to (Corpus callossum). For å si det på en enkel måte skal disse to samarbeide for at vi skal handle hensiktsmessig for oss selv. Noen ganger er det blokkeringer i Corpus callosum, det får oss til å handle uhensiktsmessig. Grunnen til denne blokkeringen kan være det jeg skrev over i forhold til at barn sliter. Resultatet blir ofte at personen oppfatter seg selv annerledes enn andre, er ukonsentrert eller har en negativ selvfølelse. En del barn som har utfordringer med å lære har ikke flyt mellom disse to hjernehalvdelene.

Disse øvelsene kan være fin å starte dagen med, enten på skolen eller hjemme.

  • Kryssgang/diagonalgang: Start med å gå på stedet – legg høyre arm på venstre kne og motsatt. Fortsett med minst 50 repetisjoner. (dette tar under ett minutt)
  • Tegn et liggende åttetall i luften med begge armene foran deg – bruk store bevegelser. (cirka ett minutt)

Gjør dette sammen med barna, og du vil ha like stor nytte av det selv. 

Jeg har selv testet ut dette på barn, der jeg hos noen har sett en umiddelbar forbedring i konsentrasjonen. Jeg bruker de selv også, og opplever bedre konsentrasjon og fokus, klarere tankegang og bedre hukommelse.

Som jeg har sagt før så har jeg tro på at læren om psykisk helse som et nytt fag på skolen kan bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet vårt. En annen ting jeg har tro på er foreldrekurs, hvor foreldrene lærer hvordan de på best mulig måte kan påvirke barna positivt.

♥ Trine

 

2 kommentarer

  1. Kjempefint at du tar opp dette Trine. For å komme til bunns i dette, tror jeg at foreldrene også må få hjelp. Det er så mye skam forbundet med det å ha et «problembarn», at mange foreldre skjuler problemet for å bevare et ansikt utad. Alle sliter i mer eller mindre grad og mange familier sliter med gamle nedarvede problemer på et psykososialt plan, der barna står frem som selve symptomet. Samfunnet og det kollektive ansvaret er selvfølgelig veldig viktig, men så lenge mange plasserer problemet utenfor seg selv, så kommer man ikke helt inn til kjernen av problemet. Jeg tror at man for å hjelpe barnet, i mange tilfeller må godta at hele familien trenger hjelp. Når vi åpner opp for at barnet er en del av en større helhet og at det er ”normalt” å ha problemer i familien, blir det lettere å søke hjelp.

    • Jeg er helt enig med deg, Annette 🙂 Det er viktig at familier tør være mer åpne, samtidig som de også vil ha hjelp. Det er nok noen som ikke selv ser at de har problemer, og trenger hjelp. Da må støtteapparatet rundt tørre å si ifra. Det er nok mange aspekter ved dette temaet. Takk for at du kommenterer og kommer med viktige synspunkter. Hilsen Trine 🙂

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: