trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

16. desember 2015
av Trine
0 kommentarer

Jeg er glad i deg…

Hvor ofte sier du det til de rundt deg?

Min sønn på syv år er et av de menneskene jeg vet som er flinkest til å uttrykke hva han føler for de rundt seg. Det gjør at jeg også blir enda flinkere til å si hva jeg føler for de rundt meg. Han kan si ”mamma – jeg elsker deg” eller «mamma – jeg er såååå glad i deg at hjertet mitt nesten eksploderer” eller «mamma – når jeg ser på deg så får jeg glitter i øynene”. Jeg kjenner at hver gang, selv om han sier det ofte, så gjør det noe med mine følelser. Jeg føler meg elsket og det å føle seg elsket er i hverfall en av de beste følelsene jeg vet om.

Jeg vet at mange barn ønsker seg mer omsorg, mer gode ord for den de er og ikke nødvendigvis for hva de kan eller hvor fine klær de har på. Mange barn ønsker og trenger å føle at de er gode nok som den de er. Du som forelder kan også bidra til at barnet ditt føler seg mer elsket bare ved å si: ”Jeg er glad i deg”.  Det er kun fem små ord, som ikke tar lang tid å si og som betyr så uendelig mye. Jeg vil oppfordre deg til å begynne å si flere gode ord til menneskene rundt deg som handler om hvem de er. Dette gjelder både barn og voksne.

Her er noen forslag:

Jeg liker deg

Jeg er stolt av deg

Du er en fin person

Jeg liker humoren din

Du er en god venn

Jeg synes du er omsorgsfull og snill

Du er morsom å være sammen med

Det er alltid fint å være sammen med deg

Du er bare helt herlig

Du er unik akkurat som du er

Du er god nok akkurat som du er

Du har en bra måte å være på

Du er verdifull

Du er smart

Du er snill mot vennene dine

Du har mange gode meninger

Du er klok

Du er alltid blid og glad

Du er fin

Jeg har et ønske om at flere vil se personen bak alt det ytre og ikke nødvendigvis bare det de har på seg eller hvor flinke de er til alt. Det er når vi snakker til personligheten at vi styrker selvfølelsen. God selvfølelse er viktig for å ha det bra.

Definisjon selvfølelse: Det du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er. Har du god selvfølelse så vil du akseptere deg selv som den du er, føle deg verdifull og god nok.

Definisjon selvtillit: Den enkeltes tro på sin evne til å prestere.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten

14. oktober 2015
av Trine
0 kommentarer

Forslag til håndtering av mobbesaker i skolen!

Påstand: Barn som mobber har det ikke godt inni seg. Forskere sier at barn som mobber kan få store problemer senere i livet.

Ta vare på den som blir mobbet og hjelp barnet med hvordan det skal håndtere mobbingen og det som har skjedd. Lav selvfølelse er en av konsekvensene ved å bli mobbet, så det å styrke selvfølelse er viktig og en vesentlig del av oppfølgingen til barnet. Barn som blir mobbet skal ikke under noen omstendigheter straffes for at de blir mobbet ved å måtte bytte skole, sitte utenfor rektors kontor, være inne i friminuttet eller lignende. Dette er brannslukking.

Forslag til håndtering av mobbesaker i skolen: Når noen blir ertet eller plaget over tid defineres det som mobbing. Hjelp den som mobber! Så fort mobbing blir avdekket, skal det settes inn ressurser på den som mobber og han eller hennes familie. En person fra den instansen som er riktig skal ta kontakt med familie og dra på hjemmebesøk. Det kan for eksempel være skole, barnevern eller BUP. Dette er såpass viktig forebyggende arbeide at det gjerne kan opprettes egne stillinger til denne type jobb. På hjemmebesøket skal det kartlegges årsak til mobbing. En av årsakene kan være at barnet har lav selvfølelse, forsøker å hevde seg selv eller vil ha oppmerksomhet. En annen årsak kan være at det er familiære forhold som ligger til grunn for at barnet ikke har det godt. Det kan være utallige andre grunner til at barn mobber, og det er derfor viktig å finne årsak. På den måten vil barnet få best mulig hjelp. Aktuelle tiltak skal settes i verk både ovenfor barnet og i familien.

Barn skal vokse opp til å bli selvstendige individer og det er derfor viktig å lære dem at deres handlinger har konsekvenser. Sånn er det når vi er voksne også. Dersom en arbeidstaker mobber en annen arbeidstaker kan han eller hun få oppsigelse. Dersom noen truer slik at det fremkaller frykt hos andre mennesker kan føre til politianmeldelse. Det er derfor veldig viktig at man håndterer mobbesaker på en proff og lik måte i hele samfunnet vårt. Alle barn skal vite hva som skjer dersom de mobber andre. I dag er det helt tilfeldig hva som skjer og hvilke rutiner hver enkelt skole forholder seg til og hvilke tiltak de setter i gang.

Jeg oppfordrer deg som leser til å dele videre, vi må få bedre rutiner for å følge opp mobbing og ikke minst for å få slutt på mobbing. Min påstand er at det ikke er så mange hverken foreldre eller barn som vil ha hjemmebesøk fordi barnet deres eller de selv har mobbet andre. Jeg tenker dette er en fin måte å forebygge, samt avdekke forhold hos barn som ikke har det godt.

Trine ♥

childs buillying little kid

25. august 2015
av Trine
2 kommentar

Drømmen min….

Trinesblogg har vært nedprioritert en god stund. Jeg (Trine Øfsti Bråten) har jobbet, jobbet, jobbet og jobbet for å få drømmen min til å gå i oppfyllelse. Drømmen er å gjøre det jeg brenner for. Nemlig å hjelpe barn og ungdom til en god selvfølelse slik at de har det bra med seg selv.

Jeg har det siste ¾ året lært opp folk med et like brennende engasjement som meg til å holde Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Jeg har nå 43 kursholdere og flere skal det bli. Jeg har 23 nye som kommer i høst og enda et kull som kommer etter nyttår. Disse fantastiske menneskene som nå er kursholdere ser det samme som jeg ser. Et enormt behov for forebygging. Vi må ut å styrke de viktigste skapningene som finnes, nemlig barna og ungdommene våre. Bedre mental helse/psykisk helse vil også gagne samfunnet på sikt, så si velkommen til forebygging.

En av de aller vanligste tilbakemeldinger jeg får fra både foreldre og kursholdere er: ”Jeg skulle ønske det fantes et slikt kurs da jeg var barn”. Det har jeg tenkt på selv mange ganger også.

  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg natt etter natt var redd for at jeg ikke skulle få nok søvn, og da selvsagt ble liggende våken i timevis
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg hadde så innmari lyst til å bli kjent med en jeg ikke kjente, men lot være fordi jeg var redd for å bli avvist
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg skulle lese til en prøve og tankene bare vandret bort, og jeg ikke fikk med meg en dritt av det jeg leste
  • Tenk hvis jeg hadde hatt de riktige verktøyene da jeg egentlig hadde lyst til å tro på meg selv, men tenkte at alle andre var mye bedre

Jeg kunne sikkert skrevet mange slike til, men poenget er at nesten alle mennesker (om ikke alle) har et eller annet de trenger hjelp til, det er helt normalt og det er en av grunnene til at jeg har utviklet disse kursene.

Det har vært en helt fantastisk reise det siste ¾ året. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker og reisen har akkurat startet.

Jeg er overveldet over alle de positive tilbakemeldinger jeg får fra folk og de er nesten utelukkende positive vil jeg si. TUSEN TAKK!!! Noen grinebitere og skeptikere er det jo der ute, men jeg lurer egentlig på: Hvem kan si noe negativt om det å bygge barn fremfor å reparere voksne?

Bli med å ønske forebygging velkommen du også, og følg oss gjerne på Facebook HER eller HER. 🙂

Trine ♥

3. august 2015
av Trine
0 kommentarer

Snart skolestart for barn og ungdom – gleder eller gruer de seg?

En deilig og lang sommerferie er snart forbi for barn, ungdom og voksne. Late, opplevelsesrike, spennende, koselige, deilige dager der man stort sett kan gjøre som man vil er snart slutt. I sommerferien kan man sove lenge, leke med venner, være med familie, legge seg sent, spise masse is, nyte skolefri, leksefri, ha frihet til å gjøre det man vil, være trygg med foreldre og være god nok som den man er. Det er nesten som en drømmeverden for mange barn og unge. 🙂

Noen begynner allerede NÅ å grue seg til skolestart, akkurat som du som forelder gruer deg til å starte på jobb igjen. Vi voksne har ofte ubevisste strategier for å håndtere overgangen, eller så er det nok av råd liggende på nett om hvordan komme tilbake på jobb, hva skal du gjøre og hvordan skal du håndtere det. Alt dette er lett tilgjengelig for oss voksne.

Barn og ungdom derimot kan i noen tilfeller grue seg uten å snakke med noen. Det er ikke alltid det er så lett å snakke med noen heller da de voksne ofte kan si: «tenk hvor deilig det blir å komme tilbake til hverdagen å møte venner», eller: «slapp av det kommer til å gå fint», eller: «herregud, slutt å klag – det har jo vært en fin ferie».

Spør om barnet/ungdommen din gleder seg til å begynne på skolen igjen. Se hvilken reaksjon du får og er det et bekymringsfritt svar/reaksjon, så er nok det et tegn på at barnet virkelig ser frem til å starte igjen.

Ser du tegn til bekymring og gruing, så ta barnet på alvor. Anerkjenn følelsen barnet/ungdommen har. Spør hva de tenker eller føler. Si at du skjønner godt at det gruer seg (hvis det er den riktige følelsen) og at det er helt greit å grue seg til skolestart. Det er mange andre barn og ungdom som gruer seg også, og hvis du selv gjorde det da du var liten så kan du jo si det. Da slipper hun eller han å tro at de er den eneste i verden som gruer seg til å starte på skolen igjen. Dette gjør også noe med barnet/ungdommen i forhold til å bli sett og tatt på alvor.

Du kan også spørre barnet/ungdommen om de har lyst til å snakke litt om det. Prøv å få de til å se de positive sidene ved å gå på skolen. Spør: Hva er positivt for deg ved å gå på skolen? Hva er gøy med å gå på skolen? Er det noe spesielt du gleder seg til ved å gå på skolen? Det er på skolen de skal lære masse for å kunne bli det de vil senere i livet og for å kunne bli selvstendige individer. Snakk med barnet/ungdommen på det nivået de er, slik at det blir lett å forstå. Prøv å få de til å se hvorfor det er viktig å gå på skole og hvilke fordeler det har istedenfor å bruke masse tid på å bekymre og grue seg.

Trine ♥

??????????????????

Akkurat som voksne så trenger barn og ungdom også verktøy for å håndtere hverdagslige utfordringer og/eller oppgaver de står ovenfor om det er på skolen eller i fritiden. Det er viktig å ha god selvfølelse for å ha det godt med seg selv. DIAMETA har kurs for barn og ungdom mange steder i landet med fokus på å bygge god selvfølelse. Ta en titt HER om dette er noe for barnet eller ungdommen din.

DIAMETA søker også etter nye kursholdere, dette kan du lese mer om HER.

Trine Øfsti Bråten som driver trinesblogg.no er eier og gründer av DIAMETA og Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Se gjerne intervju med meg om kursene for god selvfølelse HER.

2. juni 2015
av Trine
0 kommentarer

Virker dagens tilnærming til mobbing mot sin hensikt?

Hvordan kan det ha seg at en gutt på 9 år blir mobbet i to år uten at det blir en slutt på det? Jeg leser om gutten fra Romerike som har blitt mobbet siden 2013, nå er han sykemeldt fra skolen på grunn av mobbingen. Jeg kjenner jeg blir veldig irritert og lei meg på vegne av gutten og hans foreldre.

De sier det er gjennomført en rekke tiltak i saken, jeg skulle veldig gjerne likt å vite hvilke tiltak dette dreier seg om. I en av artiklene står det at gutten har en ordning der han sitter utenfor rektors kontor fram til det kommer ansatte på jobb om morgenen, er dette et av tiltakene? Siden det er gutten som blir mobbet som må sitte der, så kan jeg bare tenke med hva dette gjør med hans selvfølelse. Virker dette da mot sin hensikt? Dette kan i verste fall føre til at han tror det er hans egen skyld at han blir mobbet. Han blir sparket og slått og til slutt sykemeldt, det er han som igjen må bort fra situasjonene på skolen. At han har uttrykt lettelse er ikke rart, men er det riktig at det er han som skal fjernes?

Jeg stiller spørsmål til hvordan mobbesaker blir håndtert og ikke minst hvor lang tid det tar før det blir iverksatt tiltak. Er det prosedyrer på dette? Er disse prosedyrene riktige? Er det personavhengig/skoleavhengig/ressursavhengig om en mobbesak blir løst? Er det riktig at det er gutten som mobbes som skal ha to assistenter på seg hele skoledagen? Hva med de som mobber? Hvilke tiltak blir gjort der? Vet lærerne hvordan de skal håndtere konflikter i skolen?

Jeg kjenner jeg også blir trist og lei meg på vegne av de som mobber. Dette er også barn, og veldig ofte er det barn som ikke har det så godt. Se for deg et barn som er blid, glad og leker med venner i friminuttet. Er det sannsynlig at dette barnet plutselig går bort og mobber et annet barn og begynner å sparke og slå? Eller en situasjon der det oppstår en konflikt. Barnet er vanligvis blid og glad og omgås lett andre barn. Vil den første reaksjonen til dette barnet (om det får en negativ kommentar) være å slå ned og sparke et annet barn? Nei, jeg tror ikke det. Barn som generelt har det bra, vil veldig sjelden være en mobber. Dette må få mer fokus. I denne saken vet jeg ikke hva som har blitt gjort for mobberne, men i og med resultatene uteblir, så kan det i hvert fall ikke være gjort nok. Her bør hele familien til den som mobbes få hjelp, slik at foreldrene også vet hvordan de skal forholde seg på hjemmebane. Barn må også lære at handlinger gir konsekvenser. Hvis vi som voksne mennesker går på gaten og slår ned og sparker en annen, så ringer noen politiet: – er det den som blir slått ned som blir buret inne eller den som slår? Barn må også forstå at det er konsekvenser for deres handlinger. Er det ikke da naturlig at de som mobber skal sitte utenfor rektors kontor eller følges av assistenter, eller rett og slett bli tatt vekk fra klassen inntil de finner en løsning slik at hverdagen blir bra?

En ting er sikkert de trenger hjelp, flere ressurser og nye prosedyrer.

Jeg holder en knapp på forebygging og fokus på hvordan vi vil ha det. Jeg har bygget opp konseptet Barne- og Ungdomskurs for god selvfølelse. Nå har vi kurs i store deler av Norge. Vi vil være med å gjøre en forskjell i barns liv ved å gi de verktøy for mestring, glede, trygghet og positivitet. Vi vil bygge selvfølelse som er så essensielt viktig for at et barn skal ha det godt. Glade og lykkelige barn gir et godt klassemiljø som igjen gir et godt skolemiljø. 

Trine ♥

Lonely woman

 

9. april 2015
av Trine
1 kommentar

Syr du puter under armene på barna dine?

Hvis du kan velge, vil du at barna dine som voksne skal ringe deg hver gang de lurer på noe, være usikker på om de tar riktige valg, lure på hvorfor de ikke fikk erfare og ordne opp for seg selv, ha problemer med å takle endringer, tenke at de har gått glipp av viktig læring eller føle at de ikke klarer noe.

Eller vil du at barna dine som voksne skal stole på seg selv, ha med seg erfaring og verdifull læring, være selvstendige, tenke at de klarer seg fint på egen hånd, være verdifulle akkurat sånn som de er og føle godt om seg selv?

Det som er meningen når vi får barn slik jeg ser det er at vi skal oppdra barn til å bli selvstendige individer.

Da bør du:

  • La være å sy puter under armene på barna dine
  • Slutte å koste veien for barna dine
  • La helikopteret stå på bakken istedenfor å fly det inn hver gang
  • Kanskje viktigst av alt – barna bør ikke få velge alt selv

Noen ganger må barna være med på noe som de tilsynelatende ikke vet om de liker engang. Noen ganger kan de ikke sitte inne å spille dataspill hele dagen. Noen ganger må de ta konsekvensene når de har gjort noe galt. Noen ganger må de ordne opp på egen hånd. Noen ganger må de vente til bursdagen sin for å få det de ønsker seg. Noen ganger kan de ikke grine seg til å få det som de vil. Noen ganger må du som forelder sette ned foten.

Barn skal ikke bestemme hele tiden, de har ikke forutsetning for å ta voksne valg og de klarer mest sannsynlig ikke å se det store bilde på hva som er bra på sikt for seg selv. Det skal du lære barna dine. Barn kan bestemme ting som er på deres nivå for å lære seg å ta valg, men det er stor forskjell på det at barn styrer en hel familie og får viljen sin hele tiden.

Du sitter kanskje og tenker at det blir en konflikt mellom å bli selvstendige individer og det at barn ikke skal få bestemme eller velge alt selv. Det er bra at barn kommer med innspill, utfordrer oss voksne og lærer seg å argumentere for hva de mener. Noen ganger har barn rett og det er klart vi skal lytte til det. Når det gjelder at de ikke skal bestemme hele tiden, så mener jeg at barn trenger veiledning og oppdragelse. Dersom de hele tiden får viljen sin, så kan dette gå utover deres sosiale omgang med andre barn og voksne. Kanskje de etter hvert sliter med å takle nederlag, endringer og utfordringer i livet.

Poenget mitt med å skrive om dette er å bevisstgjøre foreldre, fordi jeg er opptatt av at barn har det godt. Vær en tydelig forelder, med grenser, solide rutiner, god kommunikasjon og oppdra barna dine til å bli selvstendige individer som klarer å hjelpe seg selv. Da vil barna dine vokse opp til å bli voksne mennesker som har det godt og er trygge i seg selv.

Les her for forskjellige foreldretyper: Curlingforeldre, helikopterforeldre eller speilforeldre.

Trine ♥

Trine

Trine Øfsti Bråten, sertifisert DNCF coach og mental trener. Gründer av Barne- og ungdomskurs for god selvfølelse og minikurs for foreldre og eier av Diameta.

 

17. mars 2015
av Trine
1 kommentar

Selvfølelse på en skala fra en til ti….

Når vi skal finne ut hvordan det står til med selvfølelsen til et barn/ungdom eller en voksen så kan vi spørre følgende spørsmål. På en skala fra en til ti hvor ti er best hvilket tall på skalaen har du i forhold til din selvfølelse? Det er ikke alle som vet hva selvfølelse er, så la meg forklare det først.

Selvfølelse handler om hva du føler om deg selv og hvor verdifull du synes at du er.

Dersom du skal spørre barnet (les: barn og ungdom) dette spørsmålet, (og i noen tilfeller vil barnet svare 10 fordi barnet tror at det er riktig svar) da kan du som forelder spørre litt mer utdypende. ”Hvilke gode følelser har du om deg selv”? ”Hva er det som er verdifullt med deg”? ”Hva er det som er bra med deg”? Spør alltid ”hva mer” på disse spørsmålene slik at du får en bekreftelse på at barnet føler gode ting om seg selv. Dersom barnet har vanskelig for å svare på dette, kan det være at tallet egentlig skal være litt lavere. Be da barnet tenke seg om en gang til og forklar igjen hva det betyr å ha ti på skalaen.

Dersom barnet svarer for eksempel fem, spør så barnet ”hva er det som skal til for at du kommer lengre opp på skalaen og at du får bedre følelser om deg selv”? ”Hva mer”? Hva er det du trenger for å føle deg mer verdifull? Hva mer? Her kan du med litt tålmodighet komme frem til det som kan være en eller flere utfordring for barnet. Kanskje føler barnet at det ikke har nok venner, kanskje føler ikke barnet at hun eller han får til noe, kanskje synes barnet at hun eller han er altfor mye sint, kanskje føler barnet at hun eller han ikke klarer å snakke med andre, kanskje føler barnet at det trenger mer oppmerksomhet, kanskje føler barnet at det tenker for mye negative tanker etc. Det kan være mange mange grunner til at et barn ikke har god selvfølelse.

Felles for alle, selv de som egentlig har god selvfølelse – er at selvfølelse er ferskvare. Det er noe som fort kan få seg en knekk, og derfor er det viktig å ha gode verktøy for å opprettholde en god selvfølelse. Det er også slik at alle barn, ungdom og voksne mennesker egentlig vil ha god selvfølelse som fører til at de kan ha det bra i livet sitt.

«Se og respekter barnet for den det er, ikke for den du tror eller vil at det skal være» – Trine Øfsti Bråten

Det er ikke alltid voksne mennesker, foreldre eller lærere rundt et barn eller ungdom vet hva selvfølelse er eller har god selvfølelse selv. Hvordan skal det da være mulig å bygge god selvfølelse hos et barn eller en ungdom dersom de rundt barnet har dårlig selvfølelse selv og ikke vet hva de skal gjøre?

Vi trenger forebyggende kurs og aktiviteter slik som Barnekurs for god selvfølelse og Ungdomskurs for god selvfølelse, fordi det er et supplement og en hjelp for barna/ungdommene og foreldrene til barna/ungdommene. Dette er noe vi som holder på med dette ser og får bekreftelse på hver gang vi holder kurs. Barna synes det er kjempegøy, lærerikt, de vil på flere kurs fordi de blir sett, de vil at vennene skal lære dette, de får verktøy og da føler de seg viktige i sitt eget liv. Det er bedre å bygge barn eller å reparere voksne er det et ordtak som sier, og det er jeg helt enig i.

Trine ♥


Ungdomskurs_851x315 (1)

1. februar 2015
av Trine
0 kommentarer

VG helg reportasje om Barnekurs for god selvfølelse

Barnekurs for god selvfølelse hadde besøk av VG i November. Reportasjen sto i VG Helg den 10.januar. Akkurat samme dag som Diameta startet opplæring av nye kursholdere som skal holde dette kurset rundt omkring i Norge. Et bra sammentreff syntes jeg 🙂

Her er teksten som sto om Barnekurs for god selvfølelse.

Åtte par barneføtter tramper i utakt. Foran dem, på gulvet i det lille undervisningsrommet på Eterfabrikken på Bogerud i Oslo, står Trine Øfsti Bråten. – Femti. Femtien. Femtito. Hvor mange klarer vi?, spør hun entusiastisk. Bråten er coach i den alternative psykoterapiformen nevrolingvistisk programmering (NLP), og har nettopp forklart hvordan koordinasjonsøvelsen barna er i gang med, kryssgang, kobler venstre og høyre hjernehalvdelen sammen. Da skjerpes konsentrasjonen.

Bråten, som også er miljøarbeider, arrangerer det hun kaller Barnekurs for god selvfølelse. På det seks timer lange helgekurset VG Helg besøker noen uker før nyttår, lærer barna i alderen åtte til 13 å sette seg mål, motivere seg til skole, tenke positivt og mestre sinne. Med lukkede øyne blir barna bedt om å beskrive farge og form på en vanskelig følelse de har hatt. Er den rund eller firkantet? Hvor i kroppen er den plassert? Deretter skal barna se for seg at de flytter følelsen ut av kroppen og kvitter seg med den.

Totalt har Bråten hatt over 300 barn på kurs, og presiserer at hensikten ikke er å coache barn.  – Dette er overføring av verktøy som barna kan bruke for å håndtere hverdagslige utfordringer. Det er på ingen måte terapi. Barn med traumer eller psykiske problemer henvises direkte tilpsykolog. – Jeg vil at barna skal gå ut herfra med en trygghet en visshet om at de har ressursene til å hjelpe seg selv. De skal sitte igjen med følelser av glede, mestring, trygghet og positivitet, sier Bråten.

Kamilla Glomsrud Hill har fulgt sønnen Storm (8) på kurs. Hun er en av to foreldre som følger undervisningen fra bakerste rad. – Jeg ble nysgjerrig på hva kurset kan gi gutten min. Han trenger også å få bedre selvfølelse. Han kan ofte si: ”Jeg er ikke god på det og det”, forklarer hun. – Det viktigste jeg håper han kan ta med seg fra denne helgen, er å vite at han er bra nok, akkurat sånn som han er. Det er nok å bare være Storm.

Cathrine Lie Strand fra Sandvika har fulgt datteren sin, Marthe (9) på kurs denne helgen. Selv sitter hun i et rom ved siden av for å ta unna litt jobb. Som mange andre har jeg brukt lang tid på å finne ut at jeg er god nok akkurat som jeg er. Hvis Marthe kan lære seg det litt før jeg gjorde, så er det helt topp. Hvis hun tidlig kan oppleve å ha flere muligheter, så tror jeg hun blir modigere og tøffere.

PÅ BOGERUD har Trine Øfsti Bråten stilt barna et stort spørsmål. Hva er viktig for deg? På tavlen har hun tegnet en stor sirkel. Både venner, familie, skole, trening og leking har fått sinplass i sirkelen, sammen med barnas innspill om hva som er viktig for at de skal ha det bra på de ulike arenaer. – Denne øvelsen er kjempefin å gjøre hjemme. Da viser dere foreldrene deres hva som er viktig for dere. Bråten tror kursene hennes ikke bare er viktig for det enkelte barnet, men at det vil gagne samfunnet på sikt. – Kanskje kan vi få færre ungdom som dropper ut av videregående skole, færre folk på attføring og flere folk jobb.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk telefonen fra journalist Torhild Ribe i VG, det var jo litt skummelt, men mest av alt veldig gøy. Nå skal vi gjøre alt i vår makt for å lære bort verktøy til barn for å styrke selvfølelsen. Vi søker enda flere kursholdere da vi har mange barn som venter på kurs. SE HER! Jeg mener alle barn kan nyte godt av å gå på kurs, ikke bare de med utfordringer. Ringvirkningene vil bli mye større dersom alle går på kurs, det vil nok til og med ha en positiv effekt på foreldrene. 🙂 Jeg mener ikke at barn skal lære foreldre, men tilbakemeldingene jeg får fra foreldre er: ”det er ofte lettere at barnet mitt hører og lærer fra andre enn meg”. Jeg er også opptatt av at foreldre skal ha verktøy for å hjelpe barna sine og derfor tilbyr vi også Minikurs for foreldre en forlengelse av Barnekurs for god selvfølelse. Foreldrene er viktige rollemodeller i et barns liv.

Etter mye pågang fra foreldre med barn under aldersgruppen 9 – 13 år, så vil vi endre aldersfordelingen på kurset. Den nye aldersfordelingen vil bli 7 – 9 og 10 – 13 år.

Trine ♥

 

31. desember 2014
av Trine
0 kommentarer

Godt nytt år og takk for det gamle…

Året 2014 har vært et spennende år. Det startet med at jeg og min samboer flyttet fra hverandre, og vi bodde hos min far og hans kone Aase en måned fra januar til februar. Dette var en slitsom periode husker jeg, men med masse læring. Jeg og barna trivdes fra første stund i vår nye leilighet og sånn er det fortsatt. 🙂 Min eks samboer og jeg har et kjempefint samarbeide og et godt forhold. Akkurat slik jeg ønsker at det skal være. 🙂

Jeg har hatt noen fokusområder i løpet av dette året som har vært viktigere enn andre. Jeg har to barn som er veldig viktig for meg. Jeg bruker mye tid på å være sammen med guttene mine, og følge opp de aktivitetene som er viktig for dem. Dette er høyt oppe på min prioriteringsliste. Dette medfølger også en del sosial omgang med veldig mange hyggelige mennesker. 🙂 Et annet område er jobb. På en side var det skummelt å flytte helt for seg selv som selvstendig næringsdrivende, uten å ha noen andre å dele utgifter med. Det krevde at fokusområde jobb ble høyaktuelt. Jeg har gjort veldig mye med dette området i år. Jeg har rett og slett jobba ræva av meg for å være helt ærlig. Når jeg ser tilbake på det nå, så er jeg ganske stolt av hva jeg har fått til. Spesielt barnekurs for god selvfølelse og minikurs for foreldre er noe av det jeg er mest stolt av. 🙂

Jeg har brukt noe tid på venner, familie og reising, men ikke så mye som jeg kunne ønske meg. På disse områdene føler jeg meg nesten litt asosial, da tiden ikke alltid strekker til. De minnene jeg har er derimot veldig bra. 🙂

Jeg oppsummerer året 2014 som et skikkelig spennende og utviklende år for min del.

Dette gleder jeg meg til i 2015:

Det starter med kursholderopplæring 10 – 11 januar og det gleder jeg meg helt sinnsykt mye til. Jeg skal lære opp tjuetre nye kursholdere til å holde barnekurs for god selvfølelse i hele Norge. Jeg kan nesten ikke tro det selv!!!!! De skal også lære minikurs for foreldre etterhvert. Jeg skal ha mange eksisterende og nye spennende klienter. Jeg skal videreutvikle kursene mine. Jeg skal ha kursholderopplæring for to nye kull i løpet av året som kommer. Jeg skal på allerede bookede reiser med venninner, kollegaer og barna mine. Jeg skal kose meg mer enn jeg gjorde i 2014 og trene mer.

Jeg ser frem til et år med mye action, kos, jobbing, barn, venner, familie, trening, reising, opplevelser, læring, nye relasjoner og glede.

Jeg ønsker ALLE et riktig godt nytt år og benytter samtidig anledningen til å takke dere som har vært en del av det gamle på en eller annen måte. Jeg er veldig takknemlig for hver og en som berører livet mitt, om det så bare er at du tilfeldigvis kom innom bloggen min eller sendte meg en god tanke. Fortsett med det, da det hjelper meg videre i min hverdag til å holde fokus og være en positiv bidragsyter for andre mennesker.

PS: Har du noen nyttårsforsetter som kan virke utfordrende, så husk at det er bare du som kan stoppe deg selv fra å nå målene dine. 

Trine ♥

Diameta01low

14. desember 2014
av Trine
2 kommentar

Er det for mye stress for ungdom i tentamenstiden?

Jeg snakker mye med ungdom i jobben min som mental trener og coach. Disse ungdommene har en ting til felles med jevne mellomrom, og det er tentamenstiden. Mange uker i strekk hvert halvår er det svært hektisk og hvilke konsekvenser har det for den enkelte?

Resultatet er at endel føler seg slitne og stresset. En av ungdommene som har vært hos meg sa: ”jeg føler meg som en grå person som ikke har tid til å le og ha det gøy lenger.” ”Jeg føler meg helt skole – skole på to bein,” sa ungdommen. Denne ungdommen våkner opp på morgenen og er sliten før skolen starter. Det siste som skjer på kvelden er noen ganger å gråte seg i søvn på grunn av alt som skjer. ”Det er et totalt stress.” ”Jeg trenger å ha det litt gøy for å få ned stresset,” sa ungdommen.

Grunnen til stresset enkelte opplever er det som skjer på skolen under tentamenstiden. Det går en stund, men over tid blir det rett og slett for mye. For å holde tempoet oppe har noen skoler tentamener, lekser, prøver utenom tentamen, fremføringer og innleveringer. Dette til sammen kan bli for mye for en ungdom på en og samme tid. De trenger å ha et liv utenom skolen. Dette må til tider vike fordi de rett og slett ikke har tid til å gå på trening eller være med venner på grunn av alt presset fra skolen. Er det slik vi vil at ungdommene skal ha det? Vil vi at stressnivået skal være på 10 (på en skala fra 1 til 10) flere uker i strekk? For noen er stresset en realitet resten av skoleåret også. Dette er ikke bra for de det gjelder. For mye stress er ikke bra for helse og livskvalitet.

Hva kan vi gjøre med det? På kort sikt tror jeg lærerne må få beskjed fra høyere hold at de i tentamensperioden ikke trenger å gi ungdommene lekser, innleveringer eller ha fremføringer. Ungdommene trenger denne tiden for å lese til tentamen og fokusere på de andre prøvene de må ha for at lærerne skal kunne sette karakterer. En annen ungdom jeg snakket med hadde via elevrådet snakket med rektor om dette. Rektor hadde tatt grep og bedt lærerne gi mindre lekser for at ungdommene skulle få tid til å øve til tentamen eller andre viktige prøver. De hadde også fått innført en elektronisk prøveplan som gjorde det mer oversiktlig for eleven. Et godt initiativ fra ungdommen selv og flott med en rektor som faktisk lyttet og gjorde noe med det denne ungdommen hadde på hjertet.

Jeg vet ikke hvor mange andre det er som opplever det slik, men jeg vil tippe at det er ganske mange. Hvis det er tilfelle, så bør dette taes tak i. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte på sikt. Så, ”hei, rektorer rundt omkring på norske ungdoms- og videregående skoler. Jeg utfordrer dere til å ta elevene på alvor, og se, høre og forstå hvordan de har det. Ta ungdommene på alvor!”

Trine ♥

DSC_2008bw

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: