trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Mitt svar til innlegget «kjære storebarnsforeldre»

| 6 kommentar

I lys av dagens knallbra VG-artikkel, kjære storebarnsforeldre fra journalist Guro Hoftun Gjestad, så vil jeg dele med dere hva jeg har på hjertet.

Foreldrene

Jeg er enig med henne i at det ikke er så mange som skriver om de store barna, og det er ikke så lett å gi råd til foreldre som har barn i denne målgruppen. De store barna har blitt store og har sine egne meninger. Det er jobben vi foreldre gjør FØR de store barna blir store vi må ta tak i. Den forebyggende jobben! Her er det viktig at barnet får riktig veiledning, oppfølging og opplæring. Hvem skal gjøre den jobben? For at barn skal få være barn, må vi voksne være voksne. Først og fremst så er det foreldrene, det er vi som har hovedomsorgen for barnet vårt. Det er vi som skal gi barna et godt og solid fundament for fremtiden. Etter dette er det skolene som har jobben med den faglige utviklingen til barnet, deretter kommer andre instanser inn i bildet om det er bekymringer for faglig utvikling eller den primære omsorgen til et barn. Alle de involverte i et barns liv må fungere for å få optimale resultater.

Foreldrene er viktigst for barnet og mange foreldre gjør en god jobb. Det er på den andre siden dessverre også mange foreldre som IKKE gjør en god nok jobb. Rapporter som viser ungdom som dropper ut av videregående skole, er deprimerte, gutter som sakter akterut eller sliter er IKKE lovende. Jeg mener ikke at det KUN er foreldrenes feil, men mange foreldre har en del mer å hente på hvordan de oppdrar og følger opp barna sine. Kanskje er det noen barn som trenger ekstra støtte en periode i livet. Det kan være ulike utfordringer og omstendigheter i et barns liv, og noen er mer disponert for nedstemthet eller andre type følelser som krever ekstra støtte fra oss foreldre. Vi bør lære barna å håndtere ulike følelser og gi mestringsstrategier tidlig. Du har kun barna til låns, de skal bli selvstendige individer og det er slik vi må veilede de.

Skolen

En annen viktig instans barna kommer borti er skolen. Jeg har lenge lurt på hvordan èn lærer skal klare å følge opp 27 – 30 elever. Det sier seg selv at dette ikke går. Snakket med en professor for noen uker siden og han var også enig i at dette nærmest er helt umulig. Han har vært rundt omkring i hele verden og sett hvordan andre land klarer å se den enkelte elev, men de bruker også helt andre metoder enn det norske skoler gjør. Kanskje Norge kan la seg inspirere av andre land?

Historien om gutten som droppa ut…

Se for deg en som gutt starter på ungdomsskolen. En urolig gutt med litt mangelfull oppfølging hjemmefra. Gutten har lært svært lite på skolen da skolen også har gitt han litt opp. Denne gutten er kjempeglad i å tegne og uttrykke seg visuelt, dette har han gjort minimalt i skolesammenheng. På grunn av sin manglende faglige kunnskap har han nå tre år foran seg med enda flere nedturer og så mange elever i klassen, at hans behov blir tilsidesatt – igjen. Han får gjennomgående dårlige karakterer på ungdomsskolen og blir sett på som et ”problembarn”. Når han skal søke seg på videregående skole kommer han dessverre ikke inn på den linjen han vil fordi karakterene hans er for dårlige. På videregående er ALL MOTIVASJON borte og han opplever minimalt med mestring i skolesammenheng. Gutten forsvinner inn i en verden med online dataspill, dårlig kosthold, lite mosjon og soving. Han har diskusjoner med foreldrene på hjemmebane og får lite forståelse og støttende tilbakemeldinger. Han føler seg alene! Det ender opp med altfor mye fravær og han dropper ut av skolen. Dette er en oppdiktet historie, men basert på det jeg ser foreldre, skole og samfunnet vårt kan gjøre med barna våre i værste fall. Hvis denne gutten hadde blitt sett for sine egenskaper, evner og talenter, blitt bygget opp og motivert i forhold til sine styrker på skolen og i kontakt med hjemmet, hadde historien kanskje fått en annen litt mer positiv utvikling. Dette kan dere sikkert tenke dere til selv. 🙂

Forebygging

Jeg tror jobben for disse store barna må begynne tidligere. Vi MÅ forebygge og ikke drive med brannslukking. Vi må lære barna sosial kompetanse. Da mener jeg ikke vanlig oppdragelse, men mestringsstrategier. Verktøy for å håndtere ulike følelser, situasjoner og bevissthet rundt dette. På bakgrunn av det jeg har sett i jobben min og behovet i samfunnet vårt i dag har jeg over endel år utviklet flere kurs, for barn og foreldre. Disse kursene heter «barnekurs for bedre selvfølelse – med forebyggende verktøy for mestring og glede 9 – 13 år» og «MINIKURS FOR FORELDRE«. De to er tett knyttet sammen og foreldrene settes inn i noe av det barna lærer for å følge opp hjemme. Jeg holder også et mer omfattende foreldrekurs sammen med min kollega, Nina Ruud som heter «Foreldreverktøy – et kurs for deg som vil lære hvordan du kan påvirke barnet ditt til bedre selvfølelse og tro på seg selv». Jeg har et ønske om at vi øker kompetansen hos den enkelte, barn og foreldre i første omgang, så vil vi se at flere barn vil få et bedre liv ved å gi de enkle verktøy å bruke i hverdagen.

Store barn

Har du et stort barn som sliter, så motiver han eller hun til å få hjelp fra en fagperson. Jeg vet at det ikke er så lett for foreldrene å nå frem til ungdommene som allerede sliter. La noen andre ta jobben for deg, støtt så godt du kan selv og velg de som har erfaring med målgruppen. Jeg håper mange barn vil få gleden av å delta på mine kurs for barn og jeg har tro på å gi barn verktøy og bevissthet før de blir ungdommer.

Trine ♥

Bilder Guri3

6 kommentarer

  1. Heisan, så kjekt at du måtte skrive en «svarblogg» til artikkelen – det er viktig med engasjement. Hvis jeg forstår deg riktig – oppfatter du at artikkelen beskriver barn som har utviklet problemer/problematferd grunnet, i verste fall, dårlige foreldre og lærere. Jeg leste artikkelen litt annerledes 🙂 Jeg tenker at artikkelen handler om normale og sunne barn, med normale og sunne foreldre og lærere. Det er kanskje den mest vanskelige og sårbare alderen i menneskets utvikling vi snakker om – og da er ungdommen litt «ute av normal drift» en stund. I denne perioden er det svært krevende å være foreldre og for den saks skyld også lærere for ungdommene – det er normalt! Utfordringen til foreldre med store barn – er at det store barnet krever taushet fra foreldrene – de vil ikke diskuteres eller «utleveres» til andre, dermed får ikke foreldre med store barn en arena å diskutere hva som er lurt/mindre lurt å gjøre. Det finnes et ordtak som jeg synes belyser dette dilemmaet med å ha store kontra små barn: «små barn – små problemer. Store barn – store problemer» Poenget mitt er at det er normalt å ha krevende store barn – det er bare en utrolig slitsom periode og ingen arena å diskutere dette. Jeg fikk tilsendt artikkelen av min eldste sønn – han er kommet over ungdomsalderen og ser nok både søsknenes atferd og sin tidligere atferd i et nytt lys 🙂 Det er tøft å være storebarnsforeldre – men hvem vil være uten den tiden? 🙂

    • Hei! Tusen takk for ditt engasjement til mitt engasjement. Så flott at sønnen din sendte deg artikkelen, han virker jo som en reflektert ung mann 🙂 Jeg er opptatt av forebygging det har du sikkert forstått og jeg mener det er viktig å ta på alvor tendenser vi ser i samfunnet som feks rapporortene fra NOVA. Jeg vet veldig godt at det er mange normale og sunne ungdommer, som også klarer seg svært godt. Jeg tenker at alle barn uansett utfordringer eller ei har godt av å lære seg verktøy for å bedre selvfølelse. Vi tar våre valg basert på verdigrunnlaget vårt som blir dannet fra vi er født gjennom kontakt med de rundt oss. Jeg mener det er viktig å få ungdommene til å ta de valgene som er riktige for dem i denne sårbare fasen der problemene til tider kan være store. 🙂

  2. Veldig bra Trine!

    Skolen gjør også mye. Har selv barn som går på ungdomsskole og sitter selv som leder i driftsstyret og i FAU. Hovedfokus nå til høsten, til foreldre og skolen, er psykisk helse for barna våre. Hvordan skal vi foreldre kjenne igjen symptomer på ungdom som sliter stress, krav, mobbing pluss masse, masse andre. Vi har fått helsesøster og faglig psykisk hjelp med pålaget, i tillegg til rektor og skolen. Når foreldremøtene starter nå i høst, vil vi informere om temakveldene. Headline er «Sykt perfekt!».
    På denne måten håper vi å kunne forebygge både ungdom og for ting som kan dukke opp i senere voksen alder.

    Så mange skoler gjør mye, foreldre, lærere og fagpersoner sammen! Da kan vi virkelig hjelpe!

    • Tusen takk for ditt engasjement, Hege. Så flott at dere har fokus på psykisk helse, det varmer virkelig mitt hjerte <3 Helt supert!! Stå på, det skulle vært flere foreldre som dere 🙂 Enig med deg, viktig med samarbeide mellom foreldre, lærere og fagpersoner 🙂

  3. Opplever ikke at svaret ditt inneholder noe nytt / nytenkende, ei heller noe som helst konkret. Det virker som det har til hensikt hovedsakelig å rekruttere til disse kursene dine, som jeg dermed merker at jeg har relativt liten tro på eller interesse for. Imidlertid flott med engasjement rundt temaet!
    VG-kommentaren oppfattet jeg som kanskje litt i overkant mørk, samt at jeg føler det blir feil å bagatellisere alle problemer hos småbarnsforeldre, men samtidig trefferen den spikeren midt på hodet når den peker på komplett fravær av diskusjon og oppmerksomhet rundt temaet sen tar opp. Strålende at det trekkes frem og at innlegget til og med allerede har påvirket politikere!
    Tenker det samme som Siw skriver i sin kommentar.
    For øvrig, til Hege med kommentar nr 2: de tiltakene du forteller om høres flotte ut – så bra!

    • Hei Mina! Tusen takk for ditt engasjement. Viktig med flere synspunkter, og jeg kan godt forstå at du tenker min hensikt er å rekruttere til kursene mine. Det er jo helt klart supert om det kan gjøre at enda flere finner frem til kursene, da dette er noe barna som allerede har gått på kurs virkelig synes er kjempespennende og interessant læring. Den viktigste intensjonen med å skrive denne bloggen er å sette fokus på nettopp det jeg skriver om, som jeg selv synes er ganske så konkret (øye som ser) og som dreier seg om å forebygge. Jeg mener det er utrolig viktig å utstyre barna med verktøy for å ta riktige valg i ungdomsårene. Det er også viktig å finne det enkelte barns positive egenskaper og talenter for å få frem motivasjon og mestring 🙂 Enig med deg at det er flott med engasjement rundt temaet og at det har engasjert politikere er jo helt supert!

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: