trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

Krenkende barnefotball

| 1 kommentar

Som fotballmamma har jeg sett på veldig mange fotballkamper i årenes løp, da min eldste sønn (bildet nederst) har spilt fotball siden han var 6 år. I løpet av disse årene har jeg vært vitne til utrolig mange forskjellige fotballtrenere med svært varierende form for coachende tilnærming.

Nå skal det sies at det finnes en del virkelig gode trenere som tar seg godt av spillerne sine, og all ære til disse. Dere gjør en STOR forskjell for barna våre, fortsett med det!

Det finnes også en del trenere som i mine øyne ikke er så veldig gode og egentlig ikke egner seg til å trene barn i det hele tatt. Det handler ikke nødvendigvis om deres fotballferdigheter. Det kan godt hende disse trenerne har gått trenerkurs, vært kretsmestere selv, fått mange pokaler i sin fotballkarriere, og fortsatt er gode i fotball. Det jeg mener er at en del av trenerne mangler ferdighetene som trengs for å bygge opp et barn til å ha troa på seg selv og sine ferdigheter. Det som gjør at barnet får lyst til å fortsette med fotball fordi hun/han føler motivasjon, mestring og glede. 

Det er viktig at barn har det gøy når de spiller fotball. Det er stort sett derfor et barn starter å spille fotball, fordi de syns det er gøy. «Å HA DET GØY ER VIKTIG»!!! sier Martin Ødegaard.

Jeg tror det hjelper svært lite å stå på sidelinja å kjefte barna huden full fordi de ikke gjør alt riktig på banen. Noen ganger så lurer også på om noen trenere tror at barna ikke klarer å tenke selv? De som løper rundt på banen er sine egne største kritikere, og vet meget godt når de ikke fikk til en finte eller skjøt utenfor målet. Har kampen gått skikkelig skeis og det eneste du får er kjeft, hva lærer du av det? Får du de resultatene du vil av å kjefte? Noen få spillere vil selvsagt trigges av å få kjeft, men flesteparten gjør nok ikke det.

Det krever mye tid og energi av barn og foreldrene til barnet etter å ha fått kjeft på treninger og kamper. Da blir det ofte mer fokus på det de frykter (som å få kjeft) istedenfor å ha det gøy. Dette går også utover både selvtillit og selvfølelse. Ved å endre strategi kan vi kanskje klare å holde barn og ungdom på fotballbanen lenger. Jeg tror også det blir flere barn som utvikler seg på fotballbanen og opprettholder motivasjonen av å få støtte, veiledning, oppmuntring og konstruktive tilbakemeldinger.

Krenkende og destruktiv adferd overfor barn må få konsekvenser for dem som utøver det. Det går i min verden under paraplyen omsorgssvikt og er ikke forenlig med noen form for barneidrett. Så til det store spørsmålet, hvem har egentlig ansvaret for denne typen oppførsel?

Trine ♥

Mathias Øfsti Bråten

Én kommentar

  1. Veldig bra skrevet Trine – og jeg er HELT enig.
    Det er mange som er gode og veldig gode trenere og lagledere, og det er bra!

    Jeg har dømt fotball siden jeg var 12 år gammel, og selv vært lagleder/hjelpetrener i barne-/ungdomsfotballen over 10 år. Jeg har sett mange trenere, ledere og for så vidt foreldre som ikke har en bra påvirkning på både sine egne barn og andres barn.

    Jeg kjenner idretten så pass godt, at jeg vet det ikke er bare – bare å finne trenere eller ledere. Men at disse personene ser og tar vare på «mennesket» er der absolutt viktigeste.

    Bra at du skriver og setter fokus på dette!

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.


Follow Me

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: