trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

15. februar 2018
av Trine
0 kommentarer

Kjære ALLE politikere!

Først og fremst, tusen takk for at dere tar på dere oppgaven. Dere skal jo faktisk styre landet vårt.

Som sikkert mange vet så jobber politikere med fordeling av ressurser i samfunnet vårt. Som politiker jobber man også med å fremme ulike prioriteringer og er med på å avgjøre hvordan sosiale og ideologiske verdier skal vektlegges. (Kilde: StudentTorget)

Dere har en viktig jobb og med den viktige jobben kommer et STORT ansvar som har store ringvirkninger for folk og samfunn. Vi som samfunn trenger at dere går foran som gode eksempler/rollemodeller/medmennesker/forbilder for at dere skal få vår tillit. Dere er Norges ledere og et land eller en bedrift er ikke bedre enn sine ledere, har jeg blitt fortalt. Dersom lederne ikke fungerer, fungerer ikke bedriften eller samfunnet så bra. Norge er på en måte deres bedrift.

Det vil si at når dere formidler hvilke verdier vi som samfunn skal ha, så skal dere i mine øyne etterleve det selv. Det er minimumskravet! Det høye antallet barn og unge som opplever mobbing blir IKKE mindre når dere åpenlyst krenker, mobber og bedriver maktmisbruk (les: ikke bare seksuell trakassering) av hverandre. Både innad og på tvers av partier. Dette er direkte rødt kort!

Ønsker vi forresten politikere som kun vil ha makt og fremme seg selv og sitt?

For å få til endring, så er det viktig å ha en viss etisk, moralsk og verdibasert standard for å kunne kalle seg politiker syns nå jeg. Fair play kalles det i og utenfor fotballbanen, og det handler om mye mer enn gule og røde kort. Nå er det jo mest i media vi følger politikerne og hvis det media sier stemmer, så er det noen politikere som trenger å endre sine holdninger, handlinger og verdier. Disse politikerne ødelegger også for politiker kollegaene sine. 

Det er viktig at politikere har respekt for hverandre, (sånn som barn på skolene får beskjed om å ha respekt for hverandre) og har fokus på hva de ønsker å få til med hver sin politikk i hvert sitt politiske parti. De som skal samarbeide må få til et samarbeid. Alt dette bør være absolutte krav for å få lov til å være politiker og et slikt verdisett bør komme fra regjeringen med Hans Majestet Kongen som rådgiver (han virker jo som en grepa kar). Kanskje finne på en egen Fair play for politikere?? Hvis regelverket rundt dårlig oppførsel blir slått hardt ned på og konsekvensene blir deretter, så blir til slutt resultatet at vi har enda flere gode politikere som samarbeider for et best mulig samfunn.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok.

 

2. februar 2018
av Trine
2 kommentar

Kjennetegn på godhjerta folk!

Jeg er så heldig å ha mange ekte godhjerta folk i mitt nettverk som er oppriktig interessert i å være gode mot andre mennesker. Jeg snakker ikke om dem som utgir seg for å være godhjerta, men som til syvende og sist har en skjult agenda, bare så det er sagt.

Jeg har en god stund tenkt og studert hva som er felles for disse folka. Min opplevelse er at de oftest har en ikke dømmende adferd, de føler seg gode nok, har en god selvfølelse, har ikke overdrevent behov for å sammenligne seg med andre og er trygge på seg selv.

Disse menneskene har heller ikke behov for å ha makt over andre enn seg selv, de er rause istedenfor å være grådige, de er fokusert på løsninger istedenfor problemer, de bidrar istedenfor å være late, de unner andre godt istedenfor å være misunnelige, de er ydmyke istedenfor å være hovmodige.

Disse godhjerta folka er de aller beste rollemodellene vi kan ha i vårt samfunn som nå preges mye av det stikk motsatte. Føler du deg god nok og har en god selvfølelse, så vil behovet for å krenke andre sakte men sikkert bli borte.

For å komme dit må folk som utøver dårlige holdninger gå i seg selv. De trenger å bli bevisst på at handlingene deres ikke bidrar til noe positivt for hverken dem selv eller andre. Dårlige handlinger har ofte negative konsekvenser og nettopp derfor må vi lære oss hvordan vi kan være gode mennesker.

Dette kommer til å ta litt tid, men nå som vi lever i en digitalisert verden så går dette mye raskere. De dårlige handlingene blir mer synlig og toleransen for dette blir lavere for hver dag som går.

Barn og unge er vår fremtid og jeg elsker å lære dem om sosial og emosjonell kompetanse slik at de blir trygge, sterke og har en solid verktøykasse i hverdagen. Grunnen til at det er så fantastisk gøy å lære dem dette, er fordi de er så åpne og hjertelig imøtekommende. De elsker å lære om seg selv, de ser verdien av det og de tar det innover seg mye raskere enn voksne. Det gir meg håp om enda flere godhjerta folk!

Trine ♥

23. januar 2018
av Trine
4 kommentar

Har det blitt like vanlig å ha depresjon og angst som forkjølelse?

Ny rapport fra folkehelseinstituttet viser at psykiske lidelser har økt med 40% de siste 5 årene blant jenter mellom 15 og 20 år. De vanligste lidelsene er depresjoner, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.

Årsakene vet de ingenting om dessverre.

Jeg skal ikke spekulere i årsaker, selv om jeg har dannet meg mine egne erfaringer i jobbsammenheng etter å ha arbeidet i mange år med nettopp denne målgruppen.

Det jeg derimot kan si er at jeg tror, håper og ønsker at langt færre av disse skulle hatt en psykisk lidelse som diagnose.

Jeg stiller meg undrende til å sykeliggjøre og sette diagnoser på noe som i noen tilfeller kanskje bare er en naturlig del av livet. Som kanskje kunne vært håndtert uten legebesøk og medisinering.

Vi har alle et ansvar for vår egen psykiske helse og foreldre har i følge loven et ansvar for barnets psykiske helse. Jeg mener også at mediene har et ansvar når de skriver om det som påvirker den psykiske helsa til folk. Ved et for stort fokus på at folk er psykisk syke, så vil det i seg selv forårsake en smitteeffekt som kan gjøre mer skade enn den er informativ. Det å speile seg i andre folk rundt seg og samfunnet er helt vanlig. Når man ser at andre sliter psykisk kan det være nok til at man selv begynner å tvile og føler man er i samme situasjon. Dette kan føre til at man blir overbevist om at man har fått en psykisk sykdom når man egentlig kanskje bare opplever normale følelser og reagerer på ting som skjer i livet.

Jeg mener det er for mye fokus på å snakke om problemene med den psykiske helsa til folk og alt for lite fokus på hvordan vi kan forebygge, hjelpe, styrke og lære barn og ungdom å finne mening og håndtere hverdagene i livet. Det å ha en god selvfølelse, ha tro på seg selv og tenke/føle at jeg er god nok som den jeg er er utrolig viktig for den psykiske helsa. Det er viktig å akseptere at det å ha en dårlig dag eller uke for den sakens skyld er greit uten at du blir sendt til legen og proppet full av antidepressiva. Det å være bevisst på at det kan finnes andre muligheter for å få hjelp er viktig. Det å ha et støtteapparat som kan bidra til løsninger, gode rutiner, endring, forståelse og støtte er viktig.

Har du mulighet, så ta ansvar for din og barnet ditt sin psykiske helse. Den er like viktig og trenger like mye fokus som den fysiske. Mental trening som det også kalles når man har fokus på den psykiske helsa, er ikke så komplisert som man tror – men du må lære deg hvordan og du må trene den på lik linje som den fysiske helsa. Det er en investering for livet å lære seg hvordan du kan støtte barnet/ungdommen sin psykiske helse.

Til slutt: Jeg kjenner til og anerkjenner at det er mennesker som av ulike årsaker trenger hjelp fra psykiatrien. Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres når den blir gjort på riktig måte for den enkelte og slik at den enkelte kan finne mening med livet sitt.

Trine ♥

8. desember 2017
av Trine
4 kommentar

Jeg blir så forbanna…

Jeg blir skikkelig forbanna når jeg hører om barn som slår eller blir slått på skolen. Både fysiske og psykiske slag setter varige og vonde spor. 🙁 De negative konsekvensene kan være redsel, dårlig klassemiljø, lite tillit til voksenpersoner, lav selvfølelse, angst etc.

Tenk deg selv; du er på jobb og har egentlig en ganske fin dag. Plutselig kommer det noen bort og slår deg, kaster deg inn i veggen, spytter på deg, krenker deg psykisk eller lignende. Hva ville sjefen gjort? Mest sannsynlig ville den som slo fått sparken. Hva ville du gjort? Kanskje anmeldt saken til politiet.

Hva skjer i skolene der dette fortsatt er tilfelle? Litt kjefting, veldig lite eller ingenting.

Det er nye regler fra 2017 når det gjelder krenkelser og mobbing på skolen. Her er hva kunnskapsdepartementet skriver:

Individuell rett og nulltoleranse

  • Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø (§ 9 A-2) opplæringsloven.

  • Elevenes egen opplevelse er avgjørende

  • Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (§ 9 A-3)

Det er faktisk LOVFESTET at skolen skal ha NULLTOLERANSE, da synes jeg det er veldig rart at jeg fortsatt hører om barn som slår og blir slått fysisk og psykisk.

Hva er så årsaken til at barn oppfører seg dårlig mot hverandre? Det er det nok ikke et enkelt svar på, men at årsak må undersøkes er jeg ganske sikker på er viktig. Direkte tiltak i hver enkelt sak er avgjørende og et mer langsiktig perspektiv med å bygge et godt psykososialt skolemiljø er både forebyggende og verdifullt for den enkelte, miljøet og samfunnet.

Min erfaring etter å ha jobbet med barn og unge i mange år er at målgruppen virkelig liker og hungrer etter mer kunnskap og læring om temaer som:

  • sosial kompetanse
  • hvordan de kan kommunisere med andre på en god måte
  • sin egen identitet
  • livsmestring
  • mental trening
  • strategier for god psykisk helse
  • hvordan være en god venn
  • hvordan styrke og opprettholde en god selvfølelse
  • hva som skal til for å konsentrere seg og lære på skolen
  • at de er unike med sine egenskaper og talenter
  • hvordan håndtere tanker og følelser
  • konflikthåndtering
  • hva som er viktig for dem
  • hvordan de kan leve et godt og verdifullt liv med god helse

Denne læringen fører til at barn og unge får en indre tro på at:

  • de er unike
  • de er trygge i seg selv
  • de er gode nok
  • de er verdifulle

Når et barn eller en ungdom har slike overbevisninger, så vil det være lettere å ha gode relasjoner til andre som gjør det enklere å leve i et fellesskap.

En viktig ting å huske på til slutt:

Jeg mener vi absolutt er nødt til å sette dette inn i et større system slik at alle får den samme læringen, med samme faglige tyngde fra den som underviser. Dette er et livsviktig fagfelt der det MÅ være dyktige folk som kan faget sitt, akkurat på samme måte som at vi har dyktige norsklærere, mattelærere osv.

Det holder dessverre ikke å si at det er opp til foreldre, for etter hva jeg har erfart så er det svært få foreldre som innehar tilstrekkelig kompetanse rundt disse temaene. En annen faktor er at barna ikke alltid hører på foreldrenes forsøk på å lære dem disse tingene. Du som forelder skal fortsette å gjøre hva du kan, evner og kommer igjennom med og en av de viktigste læringene du gjør er å være en god rollemodell. Barn følger ikke regler som ”gjør hva jeg sier, ikke hva jeg gjør”. De tar etter oppførsel, dine handlingsmønstre, holdninger, troer og overbevisninger.

Trine ♥

29. november 2017
av Trine
0 kommentarer

Har du vurdert å droppe ut av videregående skole?

Jeg har ikke tall på hvor mange ungdommer jeg har snakket med om dette temaet. Mange har helt seriøst vurdert å droppe ut av videregående skole og dessverre så er det en del som ikke forstår konsekvensen av å droppe ut.

Jeg har full forståelse for at det som kan virke som helt uutholdelig med å gå på skole, kan være grunnen til at du ønsker å bare gi opp. Kanskje er det presset, miljøet som ikke passer deg, du er lei av skole, at du tenker at du ikke er god nok osv. Det er uendelig med grunner, og du står kanskje midt oppe i dette – og det kan føles ensomt og frustrerende. Den eneste løsningen som kanskje frister er å droppe ut.

Jeg har en indre drivkraft som er å hjelpe barn og ungdom gjennom å styrke og opprettholde god selvfølelse, og også bidra til at foreldre og lærere kan gjøre det samme. Det gir meg en enorm glede å være en person som kan gjøre en forskjell for denne målgruppen, om det er i direkte kontakt, via foreldre, støtteapparatet rundt eller gjennom firmaet mitt Diameta. Dette gjør også at jeg tåler mye jobbing, motgang og endring som skal til for at jeg kan komme meg steg for steg nærmere målet mitt. Jeg ser på de små skrittene i hverdagen som seire og tar med meg læring når jeg gjør feil. Hvis jeg ikke lærer av mine feil, så gjør jeg feilene om igjen og det har selvfølgelig skjedd flere ganger. Grunnen til at jeg forteller om dette er viktigheten av å ha mål i livet ditt som motiverer og inspirerer deg.

Tenk litt på et helt konkret mål du har for fremtiden din, noe som virkelig motiverer og inspirerer deg og skriv det gjerne ned. Hva ønsker du for eksempel å jobbe med? Hva er viktig for deg? Hvem ønsker du å være? Hvorfor velger du dette målet? Hva gir det deg som er positivt? Hva gir det samfunnet som er positivt?

Utforsk hva du trenger å gjøre for å komme nærmere målet ditt. I de aller fleste tilfeller så trenger du å fullføre videregående skole. Du trenger ikke dette bare for vitnemålet sin skyld og for å komme deg inn på videre studier, men også for å modnes som menneske. Hvis noe er utfordrende på skolen og trengs å endres, så er det du som må si ifra og gjøre justeringer. Stemmen til elevene er viktig for at lærerne skal klare å tilrettelegge undervisningen. Mye av det du lærer på videregående skole skal gjøre deg i stand til å ta steget inn i voksenverden, med mer kunnskap og trygghet i deg selv. På veien mot et mål, er det alltid delmål. Kanskje er det også andre ferdigheter du trenger å tilegne deg. Det å ta med læringen når du gjør feil er en god strategi og et steg i riktig retning.

Vær bevisst på hva du forsaker og hvilke konsekvenser det har for deg å ta valget om å slutte på skolen.

Trine ♥

 

16. november 2017
av Trine
2 kommentar

Lærebøker for elever – til frustrasjon eller?

Jeg har mang en gang undret meg over en del av skolens lærebøker som er på markedet. Det er sikkert veldig mange bra bøker altså, men noen av bøkene opplever jeg er vanskelig å forstå selv for voksne. Hvordan kan man da forvente at ungdom eller barn for den sakens skyld skal forstå det som står der?

Jeg begynte spesielt å legge merke til dette da min eldste sønn begynte på ungdomsskolen. Når tekstene er så vanskelig skrevet at vi sammen må vri hjernen for å forstå det som står der, så skjønner jeg at noen ungdommer mister litt piffen, motivasjonen og kanskje også opplever det som stressende.

Hvorfor er noen lærebøker skrevet slik? Hvem i all verden er det som lager bøker til ungdom som voksne sliter med å forstå og naturlig nok veldig mange ungdommer ikke forstår? Hvem velger ut disse bøkene som faglitteratur til ungdom? Har noen forsket på hva dette gjør med ungdommers motivasjon for læring og har dette noen betydning for antall elever som dropper ut av videregående skole?

Min erfaring etter mange møter med ungdom, er at dette påvirker dem. Det har noe å si hvordan de får formidlet fagene i læreplanen. Det har noe med deres forståelse for faget, det har noe med om de klarer å gjøre leksene sine og hvordan de klarer seg når de har prøver.

Jeg lurer også på:

  • Nasjonale prøver i lesing. Jeg har selv sett på tekstene og spørsmålene og stiller meg undrende til at de forventer at barn på 5.trinn skal kunne svare på dem.
  • Hvorfor elever skal pugge så de blir grønne i ansiktet for å huske noe til en prøve som de dagen eller uken etter ikke husker et kvekk av?
  • Hvorfor de skal kunne så mye om ting som kanskje ikke engang har en verdi og som mange av dem i voksen alder aldri kommer til å ha behov for å vite?

Hvorfor er det ikke mer fokus på det elevene trenger å vite for å kunne klare seg som voksne selvstendige individer? Det er ikke alle som skal bli professor når de blir store. De fleste trenger basiskunnskaper som gjør at de kan studere det de ønsker/liker når de blir modne for det.

Jeg vet det er mange ungdom som sliter mye med stress og press Dette er etter hva jeg forstår et av områdene som soleklart har en betydning. Jeg vet selv hvor lite motivert og hvor lite jeg lærer hvis jeg sitter på et kurs eller et foredrag og ikke fatter noe av hva som blir formidlet.

Til slutt en oppfordring til UNGDOM; Tør å si ifra! Rekk opp hånden dersom du ikke skjønner hva læreren prøver å formidle. Spør læreren hva jeg skal bruke det til når jeg blir stor. Husk å ha respekt for læreren og spør fordi du lurer og på en høflig/ordentlig måte. Vær med å forme fremtidens læring, det er faktisk dere som er fremtiden. 🙂

Sjekk ut Harald Eia sin frustrasjon over KRLE boken til sin datter HER.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

9. november 2017
av Trine
1 kommentar

Lekser – et sant mareritt for noen!

Hvor mye tid bruker barnet/ungdommen din på lekser? Har du opplevd at det blir dårlig stemning kanskje til og med masing og kjefting som et resultat av leksearbeidet?

Jeg har snakket med veldig mange barn og ungdom som opplever lekser som et sant mareritt. Noen av dem sier at det veldig ofte ender opp i krangling, frustrasjon og dårlig stemning på hjemmefronten. Noen av dem sier at de gjør lekser flere timer mange dager i uka og nesten ikke har tid til å gjøre andre ting. Noen av dem sier at de sliter med å gjøre lekser fordi de ikke skjønner hva de skal gjøre.

Jeg har også snakket med veldig mange lærere. De fleste lærere jeg har snakket med er enige i at lekser skal være repetisjon av det elevene har lært på skolen. Dette for å forsterke den læringen de allerede har fått og forstått. Da skal det slik jeg forstår være enkelt å gjøre lekser, fordi de allerede kan det de har lært – hvis det i det hele tatt skal være lekser.

Jeg vet at veldig mange foreldre sitter og hjelper barna eller ungdommene sine med lekser i ukedagene. Jeg er ikke i mot å støtte dem, misforstå meg rett. Hvis dette er en hyggelig stund dere deler, så kan det være verdifullt og oppbyggende.

Jeg får såpass mange henvendelser med frustrasjon rundt dette temaet. Grunnen til at jeg har en mening om det er fordi jeg ser hva det gjør med barn og ungdom. De kan bli umotivert og lei når de ikke forstår eller har alt for mye lekser. Dette kan også gå utover selvfølelsen på sikt.

Her er fire punkter du skal være bevisst på:

  • Det blir ofte masing/krangling relatert til lekser → Hvorfor blir det slik? Snakk med lærer og finn andre løsninger. Dette er ikke oppbyggende for hverken barnet/ungdommen din, deg eller forholdet deres.
  • Du hjelper barnet/ungdommen din så leksene blir gjennomført, uten at det resulterer i forståelse → Dette viser ikke sannheten for læreren. Barnet/ungdommen trenger å få forklart emnet på nytt for å forstå. Det finnes mange måter å forstå noe. Læreren trenger å vite dette for å hjelpe til forståelse.
  • Barnet/ungdommen bruker alt for mye tid på lekser → De trenger å være sosiale med andre barn/ungdom utover skolearbeidet for å øke sin sosiale kompetanse. Det bidrar også til gode vennskap og relasjoner.
  • Barnet/ungdommen din er totalt umotivert for å gjøre lekser → Finn ut om det er for mye lekser og ha dialog med læreren. Det kan være noen som sliter med å konsentrere seg og ta til seg læring på skolen. Finn årsak og andre løsninger som fungerer bedre.

Slik jeg ser det skal lekser være repetisjon og noe barn og ungdom enkelt kan gjøre for å forsterke det de allerede har lært. De skal ikke være prisgitt en ressurssterk forelder som kan hjelpe. Det finnes mange som dessverre ikke har foreldre som kan hjelpe av ulike årsaker at det ville vært diskriminerende overfor dem.

Til barn/ungdom:

Husk å rekk opp hånden og spør om du ikke forstår. Hvis du har et spørsmål, så er det garantert flere som lurer på akkurat det samme. Det er læreren din sitt ansvar at du har forstått emnet og lært det du skal lære. Det er din oppgave å være tilstede fysisk og mentalt for å ta til deg læringen. Sliter du med konsentrasjon og læring, ta tak i det. Det finnes hjelp å få.

Til foreldre:

Hjelp heller barnet ditt til å gi beskjed til læreren hvis de ikke har forstått. La barna gjøre feil slik at læreren ser at her trenger vi å repetere eller lære bort på en annen måte. Gi beskjed til lærer om det blir for mye lekser. Det er individuelt hvor mye lekser hvert barn/ungdom tåler.

Til lærere:

Husk at det er barn eller ungdom du har med å gjøre. La dem også få tid til å være nettopp det, uten å lesse på med så mye lekser at de ikke har tid å være sosiale.

 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

1. oktober 2017
av Trine
0 kommentarer

Er vi virkelig så utilfredse at vi ikke kan la være å snakke ned andre mennesker?

Med så mange reportasjer om barn og unge som ikke har det bra, sliter psykisk, opplever krenkelser, slåssing, kniver, lærere som er redde for å gå på jobb så får vi konstatert daglig at noe må gjøres. Vil du at barnet eller ungdommen din skal leve og vokse opp i det som for endel barn og unge er et totalt kaos? Ønsker du det for naboen din sine barn eller andre for den sakens skyld? Ringvirkningene blir bare større og større når vi kun tenker at så lenge MITT barn har det bra, ja da er alt greit. Hvor har det blitt av empati, hjelpsomhet og omsorg i samfunnet vårt? Det er vel ikke forbeholdt veldedige organisasjoner å ha slike holdninger.

Vi er rett og slett nødt til å ta et mye større ansvar alle sammen!

Det gjelder spesielt dere som helt tydelig viser at dere har en negativ holdning og påvirkning på andre.

Sånn som dere som skriver så blekket spruter i kommentarfeltene og spyr ut den ene kommentaren verre enn den andre helt ukritisk og blottet for all sosial kompetanse. Også kalt nett-troll.

Det gjelder også dere som sitter og kritiserer folk dere ikke kjenner for eksempel på TV eller andre steder, helt uten å tenke over hvordan det påvirker spesielt barn og unge rundt deg. Kanskje det i verste fall får barnet ditt til å krenke andre, og den verst tenkelige konsekvensen av mobbing så vi i Brennpunkt dokumentaren om Arnar og Mia. Mia tok sitt eget liv på grunn av all mobbingen. 🙁

Det gjelder dere som blogger med et overdrevent fokus på utseendet, kropp og operasjoner og så vidt jeg ser ikke selv forstår hvordan dette påvirker tusener på tusener med barn og unge til å få et helt forskrudd bilde på hva som er et normalt utseende. Dette kan skape så mye stress og press og også bidra til at den psykiske helsa til barn og unge er MYE verre enn den hadde trengt å være. Tenk over det før du skriver om hva du skal operere eller fikse på neste gang. Ikke bruk ditt eget behov for å få bekreftelser og egenterapi til å påvirke andre i en retning som får veldig mange unge jenter og kanskje også gutter i en viss alder til å få dårlig selvfølelse. Det er rett og slett dårlig karma. I kjølvannet av dette har vi også mediene som livnærer seg på å få enda flere klikk ved å bruke noen av disse bloggerne som agn.

Det gjelder også alle dere som dømmer andre barn eller voksne enten for utseende, adferd eller sosial status før dere har rukket å bli kjent med vedkommende. Det er bare trist at foreldre nekter barna sine å være sammen med et barn som er annerledes eller har en diagnose. Det at folk er forskjellig er jo det som gjør oss spesielle og samfunnet hadde blitt utrolig kjedelig dersom alle var like.

Jeg oppfordrer ALLE til å ta ansvar, tenk over hvordan du påvirker andre. Hva slags inntrykk vil du at folk skal sitte igjen med etter å ha møtt deg? Hva vil du etterlate deg av fotavtrykk? Ønsker du å bidra til at folk får det verre eller bedre? Det samfunnet vi lever i nå krever enda mer av oss da informasjonsstrømmen går raskere for hver dag. Din adferd og dine handlinger HAR faktisk konsekvenser. TA ANSVAR og tenk deg om før du gjør noe som påvirker andre negativt. Start med deg selv og tenk heller over hva du kan gjøre for å påvirke folk positivt. 🙂

Trine ♥

 

4. september 2017
av Trine
0 kommentarer

Har du gjennomføringsevne?

Hvor mange kjenner seg igjen? Du har så sinnsykt mye du skal eller må gjøre fordi du har satt deg store mål, men du får ikke gjort en dritt!!!

Dette fenomenet kalles visst prokrastinering. Hvis du googler ordet, så kommer følgende beskrivelse på wikipedia: Prokrastinering eller utsettelsesatferd betegner å utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen gjøres selv om personen vet at dette er uheldig.

Jeg hadde en periode før jeg ble alene med barna mine, hvor jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen. Jeg hadde bestemt meg for å satse som gründer og for meg så handlet det mest om at jeg var redd for å vise meg frem og det jeg kunne tilby verden. I tillegg så hadde jeg den tryggheten som gjorde at jeg ikke ”trengte” det akkurat da. Det var lett å utsette til i morgen. I morgen ble til dagen etter, også går dagene. Det var jo ikke sånn at jeg ikke fikk gjort noen ting, men det gikk mye saktere enn det hadde trengt. Ingen god følelse egentlig, for innerst inne visste jeg jo at jeg egentlig bare ville kjøre på. Jeg er en person som liker å få ting gjort og i tillegg hadde jeg en viktig jobb å gjøre. For meg ble det fort en helt annen verden da min eks samboer og jeg flyttet fra hverandre og jeg skulle bo alene med to barn. Tankene på at shiiiit, dette kommer jeg ikke til å klare, ingen liker meg, det er ikke så viktig det jeg driver med osv. kom stadig på besøk i den perioden og jeg var redd for å mislykkes. Forskjellen nå var at jeg MÅTTE gjøre noe, ellers ville jeg ikke klare å forsørge meg selv og barna mine. Jeg tror ikke det er sånn at alle må komme dit at de er på randen av konkurs eller skal skilles for å få ræva i gir. Egentlig så tror jeg det handler mye om å bestemme seg for at nå GJØR jeg det jeg har planlagt. En god plan er alfa og omega. Noe som har vært avgjørende viktig for meg er fokus, mål og en stor dose tålmodighet. Hva er det som skal til for å ta meg videre mot målet, har derfor vært et mantra.

Jeg tror at de fleste mennesker i kraft av seg selv kan bli mye bedre på gjennomføringsevne. Rydd unna det som stopper deg av frykter, troer og negative/ødeleggende overbevisninger. Lag deg noen klare mål og delmål, ty til handling (ingen har fått til noe ved å bare sitte og dagdrømme), og hold fokus gjennom å spørre deg selv om det jeg gjør NÅ tar meg nærmere målet. Feiler du, så har du lært enda mer – men merk mine ord; du vil mest sannsynlig gjøre de samme feilene inntil du tar med deg læringen og gjør en endring. Det hjelper også på resultatet at du er villig til å gjøre en god arbeidsinnsats. Dess mer innsats med riktig fokus mot målet, jo raskere vil du få resultater. Man kan kjøpe seg hjelpere i øst og vest og det kan gi deg en kickstart og er i noen sammenhenger helt nødvendig, men til syvende og sist er det DU som må gjøre jobben. Om det er å komme i bedre form, starte en business, bli toppidrettsutøver, få deg en jobb eller noe helt annet.

Just DO IT!

Trine ♥

15. august 2017
av Trine
0 kommentarer

Skolestart!

”Jeg gleder meg til å begynne i fjerde klasse og savner vennene mine og læreren min” – sier Samuel min yngste sønn til meg når det nærmer seg slutten på ferien. Det gleder meg og mitt mammahjerte å høre at han trives på skolen, har mange gode venner å leke med, har en fantastisk lærer og opplever et godt klassemiljø.

Det er nok mange som føler det likt som min sønn, og godt er det! 🙂

MEN, det er nok også endel som av ulike årsaker gruer seg til skolestart! Eksempler kan være å grue seg til å møte klassekamerater som mobber, grue seg til å ikke forstå det læreren prøver å lære bort, grue seg til å ikke ha venner, grue seg til å være alene i friminuttet, grue seg til å stå opp fordi de ikke har det så bra hjemme, grue seg til å ikke mestre det andre barn mestrer, grue seg til å få kjeft, grue seg til å føle seg annerledes enn andre og ikke passe inn eller grue seg til å ikke føle seg god nok. Jeg blir jo helt nedstemt bare av å skrive om det…

Barn og ungdom er på skolen 5 dager i uka og i småskolen er noen er der fra halv åtte til halv fem alle dagene. Det er lenge å bruke på noe som ikke føles bra. Det kan i verste fall føre til depresjoner, angst, somatiske plager, psykiske lidelser, dårlig selvfølelse etc.

Et godt klassemiljø er viktig for sosial kompetanse, trivsel, vekst og læring i skolen. Den jobben skal de som jobber på skolen og i ledelsen skape for elevene. Politikerne skal legge til rette for at de kan gjøre den jobben til det beste for barna. Det er også foreldrenes oppgave å sørge for at barnet/ungdommen kommer uthvilt på skolen, med næringsrik mat i kroppen, med et positivt syn på læring, god oppdragelse og uten så store bekymringer at det påvirker dagen. Det er derfor viktig med et samarbeid mellom skole og hjem. Lærere og foreldre er de personene elevene ser mest i oppveksten og er derfor de viktigste rollemodellene for barn og unge slik jeg ser det. Alt læreren og foreldrene gjør har en betydning og påvirkning på barn og ungdom.

Vil du at barnet ditt skal trives på skolen og glede seg til å begynne på skolen igjen etter ferien? Selvfølgelig vil du det. Det gjør også alle de andre foreldrene i klassen og på skolen til barnet ditt. Det vil si at hvis du som forelder er en god rollemodell for barnet ditt ved å være ikke dømmende ovenfor andre barn og foreldre, så kan det i seg selv bidra til mindre mobbing og flere vennskap. Husk at dårlige holdninger har lett for å spre seg og det handler ikke bare om at ditt barn skal ha det bra, men at alle barn er like viktige og verdifulle. Alle barn har rett til å være seg selv. Alle barn har like mye rett til å lære. Alle barn har like mye rett til å trives på skolen. Alle barn er gode nok! Hvis alle bidrar, så vil flere glede seg til skolestart. 🙂

Læreren er som nevnt en av barnas viktigste rollemodeller og ikke minst den personen som skal lære barna våre det meste som har med det faglige å gjøre. MEN, andre ting som er vel så viktig for at læreren skal få formidlet fag. Lærerens evne til klassestyring, å se den enkelte elev sine behov, veilede og å inneha en viss oppdragende adferd i form av gode rutiner, regler, grenser, konsekvenser. Dette har også en påvirkning på barnet og dens evne til å ta i mot både sosial og faglig læring.

Jeg ønsker alle barn og unge et læringsrikt og spennende nytt skoleår med vennskap, fine minner og gode rollemodeller rundt seg.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok.

 

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: