trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

21. mai 2018
av Trine
1 kommentar

Tentamenstiden = samme greia hvert år!

Jeg snakker mye med ungdom i jobben min som mental trener og kursholder. Disse ungdommene har en ting til felles med jevne mellomrom, og det er tentamenstiden. Mange uker i strekk hvert halvår er det svært hektisk og hvilke konsekvenser har det for den enkelte? Kan dette gå utover karakterer og mål for fremtiden?

Resultatet jeg hører er at endel føler seg slitne og stresset. En av ungdommene som har vært hos meg sa: ”Jeg føler meg som en grå person som ikke har tid til å le og ha det gøy lenger”, ”Det er et totalt stress”. Denne ungdommen våkner opp og er sliten før skolen starter. Det siste som skjer på kvelden er noen ganger å gråte seg i søvn på grunn av alt som skjer på skolen.

Konsekvensene av dette kjøret er at det rett og slett kan bli for mye for noen ungdommer, noe som bidrar til at de kan få ulike stressreaksjoner. For mye stress er ikke bra for helse og livskvalitet (se forrige blogg om stress). Jeg tror helt ærlig ikke at skolen og lærerne bevisst ønsker å bidra til at ungdom utvikler følge problematikk som konsentrasjonsvansker, angst, depresjon, søvnproblemer mm. på grunn av for mye stress.

Grunnen til stresset enkelte opplever i disse dager er det som skjer på skolen under tentamenstiden, og noen ganger i andre perioder. For å holde tempoet oppe i forhold til læreplan har flere skoler tentamen, lekser, prøver utenom tentamen, fremføringer og innleveringer SAMTIDIG. Når dette kommer på en gang, så strekker rett og slett ikke tiden til. Det som kan skje er at elevene sliter med å rekke over alle gjøremål. Det i seg selv går utover karakterene. Når skolen og lærerne legger alt dette i samme periode, så er det fint om de tenker litt over konsekvensene det har og hvordan ungdommene rent praktisk skal klare å gjennomføre det. De kan jo kanskje lage en egen sannsynlighetsberegning for elevene sine? Er det fysisk mulig å rekke alt? Jeg mener at når skolen og lærerne forventer at elevene skal klare å gjøre alt dette samtidig, så må elevene kunne forvente at karakternivået justeres tilsvarende på bakgrunn av hvor stort arbeidspress de får på en gang.

Hva kan vi gjøre med det? På kort sikt tror jeg lærerne må få beskjed fra høyere hold at de i tentamensperioden ikke trenger å gi ungdommene lekser, innleveringer eller ha fremføringer. For å få et reelt og ekte resultat av hva ungdommen har lært og at karaktergrunnlaget blir riktig, så ikke legg alle prøvene i samme uke. Dette er noe som gjentar seg hvert år og en del ungdommer blir like påvirket hver gang. På litt lengre sikt så må det gå an å planlegge litt bedre så dette ikke gjentar seg år etter år. Kanskje må man gå mer systematisk til verks og se på læreplan og hva som forventes at lærerne skal gjennomføre i løpet av skoleåret? Jeg tror lærerne i de fleste tilfeller prøver å gjøre sitt beste i forhold til hva som forventes av dem, og det er sikkert veldig mange av dem som også føler seg stresset.

Jeg vet ikke hvor mange det er som opplever det slik, men jeg har i hvert fall hørt det samme i mange år fra forskjellige ungdommer, så jeg vil tippe at det er en del. Min mening er at dette helt seriøst må tas tak i. Dette kan som sagt tidligere få alvorlige konsekvenser for ungdommer.

En bønn til rektorer og lærere rundt omkring på norske ungdoms- og videregående skoler. Ta elevenes utfordringer på alvor og se, hør og prøv å forstå hvordan de har det. Ha respekt for at ungdom er forskjellig når det gjelder hvordan de tar til seg læring og at terskelen for hva som oppleves som stress er høyere hos noen.

Til ungdom: Si ifra hva du føler (på en ordentlig måte) om det blir for mye, det er ikke alltid så lett for lærerne å vite hvor toleransegrensen for arbeidsmengde går hos den enkelte. Ha også i bakhodet at skolen og lærerne i de aller fleste tilfeller vil deg vel og ønsker å tilrettelegge for at du skal få deg en god utdanning. 

NB: Husk at hvis lærer og elev samarbeider, så vil sjansen være større for å få de resultater eleven ønsker.

Trine ♥

26. april 2018
av Trine
0 kommentarer

Stress ned!

Er det en ting som går igjen hos folk jeg møter,  så er det hvor mye stress og press de har i livet sitt. Dette gjelder dessverre like mange barn og unge som voksne. Stress går utover både selvfølelse, selvtillit, selvbilde og relasjoner til andre mennesker og ikke minst så er det direkte skadelig for kroppen. Stress er like skadelig som å røyke fem sigaretter om dagen i følge forskere fra Columbia University Medical Centre. Min erfaring er at endel mennesker ikke tar innover seg at de faktisk stresser og hvor farlig det er.

Hvordan oppstår stress? Det er forskjellig fra person til person hva som stresser oss og det er noen elementer som er viktigere enn andre, sånn som for eksempel lite/dårlig søvn. Ellers så handler det mye om hva vi bruker tiden på, hvor mye vi presser inn i kalenderen, hvordan tankene og følelsene våre reagerer på omverden, hvilket kosthold vi har og om vi gjør og er den vi helst vil være. Vi kan til og med stresse uten å være klar over det.

Vanlige symptomer på stress: Svimmelhet, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, tankespinn, magesmerter, hodepine, angst, depresjon mm.

Hvordan reagerer kroppen på stress:

Nervesystemet og blodet vårt påvirkes av stress og gjør sånn at binyrer starter produksjon av stresshormoner. Stress kan derfor måles ved å gå til legen og ved ta blodprøver av for eksempel hormonet adrenalin, noradrenalin og kortisol eller så kan også blodtrykket ditt vise indikasjoner på stress. Stress over tid har en negativ påvirkning på indre organer som hjerte, lunge og nyrer som igjen går utover immunforsvaret. Konsekvensen av dette kan derfor bli i følge professor og stressforsker Are Holen ved NTNU over 300 små og store endringer i kroppen vår.

Disse endringene kan føre til sykdommer, kroniske plager, depresjoner, dårlig livskvalitet mm.

Først og fremst tror jeg det er viktig å identifisere og anerkjenne at du har stress i livet ditt. Om du trenger det gå til legen og få det konstatert. Når det er gjort finn ut hvilke områder og hva i livet ditt som stresser deg og hva du kan gjøre for å endre på det som stresser deg?

Det finnes en mengde tiltak for å skape mer ro og balanse i kroppen i forbindelse med stress. Noen av tiltakene som det er forsket på er meditasjon, mediyoga, mental trening og mindfulness.

Selv mener jeg i tillegg at det å ha en løsningsfokusert fremfor problemorientert innstilling til hverdagen og livet er et stort fortrinn. Det gjør at du for eksempel slipper mye bekymringstanker som kan nøre oppunder stresset.

Min påstand er at det dessverre ikke finnes en enkel quick fix for å leve et liv med lite stress. Det krever en bevisst innsats over tid som bidrar til langsiktige og gode rutiner. Det å ha et levesett som gjør at du har et bevisst forhold til hvem du er og som gjør deg i stand til å leve i tråd med verdiene dine bidrar positivt. Videre så mener jeg det er viktig å ha gode verktøy som bidrar til en god sosial kompetanse, et bevisst forhold til hva du ønsker å ha god selvtillit på, en god selvfølelse, omtanke og empati for andre mennesker og å gjøre noe som gir deg mening der du får brukt dine egenskaper og talenter. Alt dette bidrar til trygghet og ro der du kan gjøre de valgene i livet ditt som er riktig for deg.

Stress er kanskje en av vår tids verste fiender og det er på høy tid at det tas mer på alvor. Hva kan du gjøre i dag som et lite skritt på veien for å stresse ned?

En artikkel publisert av oslo psykologene gir en god og større oversikt over symptomer på stress. Les mer HER!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

8. april 2018
av Trine
3 kommentar

Har du møtt jenteklubben enda greiere???

 

Du veit den jenta som:

  • Smiler til deg når du er i rommet, men baksnakker deg når du er på vei ut
  • Later som hun vil deg vel, men vil egentlig ha hodet ditt på et sølvfat
  • Gir deg en kompliment for kjolen du har på, men egentlig tenker at jeezes få på deg noe annet
  • Plutselig ikke snakker med deg mer, fordi hun finner ut at du er neste offer bare sånn for morro skyld
  • Synes du er kjempeflink, så lenge du ikke er flinkere enn henne
  • Fremmer og heier på deg, så lenge hun kan sko seg på din suksess
  • Utestenger akkurat deg, fordi hun er redd for at du skal ta fra henne oppmerksomheten hun vil ha
  • Får deg til å føle deg dum og ikke god nok i det hele tatt

Dette er jo dessverre faktisk reelle hendelser, som har skjedd med jenter som går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Og deg…. og meg …

Altså for jenteklubben enda greiere kan du ikke være for tynn eller for tykk, du kan ikke være for pen eller for stygg, du kan ikke være for smart eller for dum, du kan ikke være for omgjengelig, for morsom, for flink eller rett og slett bare være deg selv. Som du skjønner så er det veldig vanskelig å passe inn i jenteklubben enda greiere.

Flere snakker om at vi vil løfte hverandre til å nå egne mål, men er det egentlig sånn?

Eller er vi egentlig drevet av en indre sjalusi og misunnelse som ikke lar seg fornekte idet nabojenta gjør det bedre, ser bedre ut, er kulere, smartere, yngre og hippere?

Er det janteloven som er så innbarket, eller er det noe annet som driver denne oppførselen?

Har du lyst til å være den eneste stjerna? Ok!

Så har du jobbet for å komme dit du er; men hvorfor skal du hindre andre i å oppnå den samme stjerna? Hvorfor ikke unne andre suksess? Hvorfor ikke være raus? Hva er det som er så vanskelig med det?

Jo, det som er så vanskelig med det er kanskje at jenteklubben enda greiere innerst inne har en lav selvfølelse, de sammenligner seg med andre, de føler seg ikke god nok som den de er og kanskje er det derfor de føler de må rakke ned på andre for å hevde seg selv….

Å føle seg god nok som den man er ligger i hjertet og det handler om trygghet, integritet, gode verdier, identitet, gode holdninger og raushet. Det handler om at jeg er meg, og det er jeg stolt av, med et ønske om at andre også skal få være seg selv. Alle har sine verdier, kvaliteter, talenter, egenskaper, ønsker og behov – sånn er det faktisk!!

SÅ! Husk det neste gang du føler behov for å baksnakke ”venninna” di, eller du faller for fristelsen å sammenligne deg selv med andre. Du er faktisk go´nok! Det er også alle andre. Vis litt mer raushet og inkludering for nabojenta – det er ikke sikkert at hun vil ”ta din plass” men heller være en stjerne som skinner like mye som deg.

Vær den stjerna du er, som også er den som er raus og lar andre skinne.

Helene og Trine ♥

Trine og Helene Foto: Kristian Jøraandstad

18. mars 2018
av Trine
1 kommentar

Ungdom – alkohol og sex

I møte med ungdom så kommer jeg borti mange temaer som påvirker dem. Et tema jeg opplever det snakkes lite om der ute er alkohol og sex. Dette er slik jeg opplever det litt tabubelagt og alt for lite kommunisert. Jeg lurer på om noen foreldre ”glemmer” å snakke med ungdommene sine om dette temaet. Kanskje fordi de syns det er flaut eller at de tenker at det lærer dem sikkert på skolen. Jeg er usikker på hvor omfattende skolene tar for seg dette temaet, det er sikkert varierende og litt avhengig av lærern vil jeg tro.

Det er 18 års grense på alkohol og det er fint og bra. Jeg tror at uansett hvor mange grenser vi setter, så vil ungdom klare å få tak i det de ønsker å ha med seg på fest. Konsekvensen av at de faktisk gjør det blir da IKKE å skyve dette under teppe og late som at vi ikke vet noen ting. Vi er nødt til å ta på oss ansvaret vi har som foreldre og snakke med dem. God kommunikasjon i ungdomstiden er viktigere enn noen gang.

Et ganske vanlig scenario: Det er fest med mange glade ungdommer. Livet er berusende herlig og det helles innpå store mengder alkohol. Noen gjør det for å tørre å slippe seg løs, andre for å tøffe seg og noen for å få det mer gøy, men det er ikke rom for dem som ikke drikker. Det å drikke alkohol er tydeligvis inngangsbilletten til festen. Det er både jenter og gutter til stede. Jentene har noen gutter i kikkerten og guttene har noen jenter i kikkerten. Det er flørting fra begge kanter. To ungdommer finner tonen, hormonene bruser over og følelsene flommer over av forventninger til hva som skal skje. Begge har lyst til å være litt for seg selv, kanskje fordi det er en gryende forelskelse på gang. De går på et av rommene som er ledig. Begge er beruset og har mistet evnen til å tenke klart. Begge er tiltrukket av hverandre, i hvert fall med alkohol i blodet. Begge gjør fremstøt som henviser til et ønske om nærhet. Det ene leder til det andre og plutselig er de i en situasjon der neste skritt er å ha sex. Begge virker tilsynelatende villige til å gå til det skrittet, men plutselig så ombestemmer den ene seg og sier NEI!!! Den andre er på dette tidspunktet ikke bevisst nok til å lytte til motparten, så den bare kjører på. Den som ikke ble lyttet til føler seg overkjørt og det er ingen god følelse. Dette kan føre til bitterhet, skam, skyldfølelse, oppdiktning av usannheter, sinne etc. Dagen etterpå har begge to mest sannsynlig en fylleangst som svir i hele kroppen.

Det kan godt hende det er gutter som har sagt nei i et slikt scenario før, men fakta er at vi hører om flest jenter som opplever dette. I aller verste fall blir dette scenarioet til en voldtekt der gutten får en dom og kanskje fengselsstraff  (bare for å være tydelig så er det ikke snakk om overfallsvoldtekt her, det er noe helt annet). I beste fall blir det med en kjip opplevelse som fører til fylleangst og en lærepenge. De vedvarende vonde følelsene som faktisk er ganske ødeleggende i seg selv er det ikke så mange som snakker om.

Jeg mener det er svært viktig å informere både gutter og jenter om at begge har et ansvar. Det er så viktig at gutten vet hvilken risiko han utsetter seg selv og jenta for ved å havne i et slikt scenario. Det er også viktig at jenta vet hvilken risiko hun utsetter seg selv og gutten for ved å havne i et slikt scenario. Her trengs det mer informasjon i forkant slik at ungdommene kan klare å ta vare på seg selv og sin fremtid når situasjonen oppstår. Jeg tror ikke det er så innmari mange gutter som ønsker å havne i fengsel på grunn av en slik hendelse. Jeg tror vi kan forhindre en del slike tilfeller dersom vi tør å snakke med ungdommene om dette, så de virkelig forstår konsekvensen av å bli så drita full at de ikke klarer å ta gode valg. Jeg tror heller ikke det hadde vært så mange slike tilfeller dersom vi hadde fjernet alkoholen helt, og nettopp derfor må vi lære ungdommene å kjenne sine egne grenser når det er sånn at de uansett får tak i og drikker alkohol.

Mitt ønske for deg som er ungdom i dag er at: du er trygg på deg selv og det du står for, du klarer å ta dine egne valg som er bra for deg, du føler deg god nok som den du er (ikke bare for prestasjonene dine), du tør å finne frem din unikhet, dine positive egenskaper og talenter og tror på dem, du klarer å senke skuldrene og leve her og nå, ha det gøy og le masse, du får nok søvn og et godt kosthold. Et siste tips helt til slutt – ikke vær redd for å spørre om hjelp, på skolen, hjemme og blant venner. Min erfaring er at folk liker å bli spurt og de liker å hjelpe!

Trine ♥

 

15. mars 2018
av Trine
4 kommentar

Jeg orker ikke å gå på skolen, mamma!

Jeg fikk en mail for en liten stund tilbake. Mailen kom fra en far som desperat trengte hjelp i forbindelse med at sønnen på 12 år ikke kom seg på skolen og slet med selvfølelsen. Jeg snakket med mor og spurte henne noen spørsmål for å finne ut om det var noe jeg kunne hjelpe dem med, eller om jeg skulle henvise dem videre til noen andre. Etter en kort prat, fant jeg ut at gutten var veldig klar og motivert for å få hjelp. Det første møtet skjedde bare noen dager senere.

Gutten som heter Truls kom sammen med sin mor og far. Han var litt nervøs før første møte, men det gikk greit da mor og far også fikk være med inn. Han fortalte at han ikke hadde kommet seg på skolen i det siste og at han hadde sovet dårlig og spist lite. Han fortalte også om noen gutter i klassen som var litt ekle mot ham innimellom, og på toppen av det så følte han seg ikke god nok. I tillegg så kom han ofte opp i krangler med søsken. Han lyste opp da han snakket om fotball, noe som han virkelig elsket å holde på med. Han har store mål og vi fant ut at for å nå disse målene så er det viktig at han både sover og spiser godt. Vi satt sammen i nesten to timer, noe som egentlig er ganske lenge med tanke på alderen hans.

I løpet av disse timene brukte jeg tid på å kartlegge, han lærte teknikker, nye strategier og verktøy tilpasset hans behov, han lyttet og ble bevisstgjort om temaer han aldri hadde hørt før. Det vi snakket om handlet mest om han, men også litt om familieliv og skolehverdag.

Vi snakket litt om når dette startet, altså hva som var triggeren som satte i gang det som opplevdes som utfordrende. Etter hvert så ga mor uttrykk for at hun trodde det startet med et dødsfall i nær familie. 

Triggeren kan være forskjellig fra barn til barn, noen vil takle det ene bedre enn det andre også videre. Det som er essensielt er at vi er utstyrt med en solid verktøykasse for å håndtere naturlige ting som skjer med oss. Naturlige ting som kan sende oss inn i en negativ spiral. Det var det som skjedde med Truls.

Truls og jeg bestemte sammen hva han skulle jobbe med hjemme. For å endre vaner, så er det viktig å gjøre oppgavene.

Samtale nummer to skjedde en uke senere. Denne gangen kom han sammen med sin mor. Han hadde allerede begynt å sove og spise bedre og hadde vært på skolen mer. Vi snakket mye om sinnemestring. Nok en gang hadde Truls fullt fokus og mange gode refleksjoner underveis. Mor bemerket at hun også lærte mye nytt. Halvannen time senere var vi enige om nye oppgaver og strategier som skulle bidra til enda flere endringer.

Noen dager senere minnet jeg om oppgavene og fikk en hyggelig melding tilbake. ”Truls har ikke vært sint en eneste gang siden sist. Han sprudler om dagen. Vi klarer å møte ham bedre også. Sovner klokken ni og eter som en hest. Vært på skolen hver dag”. Hilsen mor til Truls.

Noen uker etter siste time har han det veldig bra, både hjemme, på skolen og med venner. De har en blid og glad gutt som har blitt Truls igjen, sier mor.

Jeg blir så glad for slike tilbakemeldinger, det minner meg om at for folk flest så er det ikke så mye som skal til for å endre en negativ spiral. Det er Truls et veldig godt eksempel på nå som han har fått en tilpasset opplæring i Diameta sin verktøykasse, der det også har vært fokus på god selvfølelse.

Dessverre så er det ofte slik at folk flest venter altfor lenge med å få hjelp. Utfordringene/problemene blir større, mer omfattende, setter seg dypere og tar mye mer tid å gjøre noe med. Det er her viktigheten av å forebygging, bevisstgjøring og det å få en solid verktøykasse kommer inn og helst så tidlig som mulig.

Dette er en sann historien som jeg har fått lov til å videreformidle av familien. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

 

1. mars 2018
av Trine
1 kommentar

Krenkende barnefotball

Som fotballmamma har jeg sett på veldig mange fotballkamper i årenes løp, da min eldste sønn (bildet nederst) har spilt fotball siden han var 6 år. I løpet av disse årene har jeg vært vitne til utrolig mange forskjellige fotballtrenere med svært varierende form for coachende tilnærming.

Nå skal det sies at det finnes en del virkelig gode trenere som tar seg godt av spillerne sine, og all ære til disse. Dere gjør en STOR forskjell for barna våre, fortsett med det!

Det finnes også en del trenere som i mine øyne ikke er så veldig gode og egentlig ikke egner seg til å trene barn i det hele tatt. Det handler ikke nødvendigvis om deres fotballferdigheter. Det kan godt hende disse trenerne har gått trenerkurs, vært kretsmestere selv, fått mange pokaler i sin fotballkarriere, og fortsatt er gode i fotball. Det jeg mener er at en del av trenerne mangler ferdighetene som trengs for å bygge opp et barn til å ha troa på seg selv og sine ferdigheter. Det som gjør at barnet får lyst til å fortsette med fotball fordi hun/han føler motivasjon, mestring og glede. 

Det er viktig at barn har det gøy når de spiller fotball. Det er stort sett derfor et barn starter å spille fotball, fordi de syns det er gøy. «Å HA DET GØY ER VIKTIG»!!! sier Martin Ødegaard.

Jeg tror det hjelper svært lite å stå på sidelinja å kjefte barna huden full fordi de ikke gjør alt riktig på banen. Noen ganger så lurer også på om noen trenere tror at barna ikke klarer å tenke selv? De som løper rundt på banen er sine egne største kritikere, og vet meget godt når de ikke fikk til en finte eller skjøt utenfor målet. Har kampen gått skikkelig skeis og det eneste du får er kjeft, hva lærer du av det? Får du de resultatene du vil av å kjefte? Noen få spillere vil selvsagt trigges av å få kjeft, men flesteparten gjør nok ikke det.

Det krever mye tid og energi av barn og foreldrene til barnet etter å ha fått kjeft på treninger og kamper. Da blir det ofte mer fokus på det de frykter (som å få kjeft) istedenfor å ha det gøy. Dette går også utover både selvtillit og selvfølelse. Ved å endre strategi kan vi kanskje klare å holde barn og ungdom på fotballbanen lenger. Jeg tror også det blir flere barn som utvikler seg på fotballbanen og opprettholder motivasjonen av å få støtte, veiledning, oppmuntring og konstruktive tilbakemeldinger.

Krenkende og destruktiv adferd overfor barn må få konsekvenser for dem som utøver det. Det går i min verden under paraplyen omsorgssvikt og er ikke forenlig med noen form for barneidrett. Så til det store spørsmålet, hvem har egentlig ansvaret for denne typen oppførsel?

Trine ♥

Mathias Øfsti Bråten

15. februar 2018
av Trine
0 kommentarer

Kjære ALLE politikere!

Først og fremst, tusen takk for at dere tar på dere oppgaven. Dere skal jo faktisk styre landet vårt.

Som sikkert mange vet så jobber politikere med fordeling av ressurser i samfunnet vårt. Som politiker jobber man også med å fremme ulike prioriteringer og er med på å avgjøre hvordan sosiale og ideologiske verdier skal vektlegges. (Kilde: StudentTorget)

Dere har en viktig jobb og med den viktige jobben kommer et STORT ansvar som har store ringvirkninger for folk og samfunn. Vi som samfunn trenger at dere går foran som gode eksempler/rollemodeller/medmennesker/forbilder for at dere skal få vår tillit. Dere er Norges ledere og et land eller en bedrift er ikke bedre enn sine ledere, har jeg blitt fortalt. Dersom lederne ikke fungerer, fungerer ikke bedriften eller samfunnet så bra. Norge er på en måte deres bedrift.

Det vil si at når dere formidler hvilke verdier vi som samfunn skal ha, så skal dere i mine øyne etterleve det selv. Det er minimumskravet! Det høye antallet barn og unge som opplever mobbing blir IKKE mindre når dere åpenlyst krenker, mobber og bedriver maktmisbruk (les: ikke bare seksuell trakassering) av hverandre. Både innad og på tvers av partier. Dette er direkte rødt kort!

Ønsker vi forresten politikere som kun vil ha makt og fremme seg selv og sitt?

For å få til endring, så er det viktig å ha en viss etisk, moralsk og verdibasert standard for å kunne kalle seg politiker syns nå jeg. Fair play kalles det i og utenfor fotballbanen, og det handler om mye mer enn gule og røde kort. Nå er det jo mest i media vi følger politikerne og hvis det media sier stemmer, så er det noen politikere som trenger å endre sine holdninger, handlinger og verdier. Disse politikerne ødelegger også for politiker kollegaene sine. 

Det er viktig at politikere har respekt for hverandre, (sånn som barn på skolene får beskjed om å ha respekt for hverandre) og har fokus på hva de ønsker å få til med hver sin politikk i hvert sitt politiske parti. De som skal samarbeide må få til et samarbeid. Alt dette bør være absolutte krav for å få lov til å være politiker og et slikt verdisett bør komme fra regjeringen med Hans Majestet Kongen som rådgiver (han virker jo som en grepa kar). Kanskje finne på en egen Fair play for politikere?? Hvis regelverket rundt dårlig oppførsel blir slått hardt ned på og konsekvensene blir deretter, så blir til slutt resultatet at vi har enda flere gode politikere som samarbeider for et best mulig samfunn.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok.

 

2. februar 2018
av Trine
2 kommentar

Kjennetegn på godhjerta folk!

Jeg er så heldig å ha mange ekte godhjerta folk i mitt nettverk som er oppriktig interessert i å være gode mot andre mennesker. Jeg snakker ikke om dem som utgir seg for å være godhjerta, men som til syvende og sist har en skjult agenda, bare så det er sagt.

Jeg har en god stund tenkt og studert hva som er felles for disse folka. Min opplevelse er at de oftest har en ikke dømmende adferd, de føler seg gode nok, har en god selvfølelse, har ikke overdrevent behov for å sammenligne seg med andre og er trygge på seg selv.

Disse menneskene har heller ikke behov for å ha makt over andre enn seg selv, de er rause istedenfor å være grådige, de er fokusert på løsninger istedenfor problemer, de bidrar istedenfor å være late, de unner andre godt istedenfor å være misunnelige, de er ydmyke istedenfor å være hovmodige.

Disse godhjerta folka er de aller beste rollemodellene vi kan ha i vårt samfunn som nå preges mye av det stikk motsatte. Føler du deg god nok og har en god selvfølelse, så vil behovet for å krenke andre sakte men sikkert bli borte.

For å komme dit må folk som utøver dårlige holdninger gå i seg selv. De trenger å bli bevisst på at handlingene deres ikke bidrar til noe positivt for hverken dem selv eller andre. Dårlige handlinger har ofte negative konsekvenser og nettopp derfor må vi lære oss hvordan vi kan være gode mennesker.

Dette kommer til å ta litt tid, men nå som vi lever i en digitalisert verden så går dette mye raskere. De dårlige handlingene blir mer synlig og toleransen for dette blir lavere for hver dag som går.

Barn og unge er vår fremtid og jeg elsker å lære dem om sosial og emosjonell kompetanse slik at de blir trygge, sterke og har en solid verktøykasse i hverdagen. Grunnen til at det er så fantastisk gøy å lære dem dette, er fordi de er så åpne og hjertelig imøtekommende. De elsker å lære om seg selv, de ser verdien av det og de tar det innover seg mye raskere enn voksne. Det gir meg håp om enda flere godhjerta folk!

Trine ♥

23. januar 2018
av Trine
4 kommentar

Har det blitt like vanlig å ha depresjon og angst som forkjølelse?

Ny rapport fra folkehelseinstituttet viser at psykiske lidelser har økt med 40% de siste 5 årene blant jenter mellom 15 og 20 år. De vanligste lidelsene er depresjoner, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.

Årsakene vet de ingenting om dessverre.

Jeg skal ikke spekulere i årsaker, selv om jeg har dannet meg mine egne erfaringer i jobbsammenheng etter å ha arbeidet i mange år med nettopp denne målgruppen.

Det jeg derimot kan si er at jeg tror, håper og ønsker at langt færre av disse skulle hatt en psykisk lidelse som diagnose.

Jeg stiller meg undrende til å sykeliggjøre og sette diagnoser på noe som i noen tilfeller kanskje bare er en naturlig del av livet. Som kanskje kunne vært håndtert uten legebesøk og medisinering.

Vi har alle et ansvar for vår egen psykiske helse og foreldre har i følge loven et ansvar for barnets psykiske helse. Jeg mener også at mediene har et ansvar når de skriver om det som påvirker den psykiske helsa til folk. Ved et for stort fokus på at folk er psykisk syke, så vil det i seg selv forårsake en smitteeffekt som kan gjøre mer skade enn den er informativ. Det å speile seg i andre folk rundt seg og samfunnet er helt vanlig. Når man ser at andre sliter psykisk kan det være nok til at man selv begynner å tvile og føler man er i samme situasjon. Dette kan føre til at man blir overbevist om at man har fått en psykisk sykdom når man egentlig kanskje bare opplever normale følelser og reagerer på ting som skjer i livet.

Jeg mener det er for mye fokus på å snakke om problemene med den psykiske helsa til folk og alt for lite fokus på hvordan vi kan forebygge, hjelpe, styrke og lære barn og ungdom å finne mening og håndtere hverdagene i livet. Det å ha en god selvfølelse, ha tro på seg selv og tenke/føle at jeg er god nok som den jeg er er utrolig viktig for den psykiske helsa. Det er viktig å akseptere at det å ha en dårlig dag eller uke for den sakens skyld er greit uten at du blir sendt til legen og proppet full av antidepressiva. Det å være bevisst på at det kan finnes andre muligheter for å få hjelp er viktig. Det å ha et støtteapparat som kan bidra til løsninger, gode rutiner, endring, forståelse og støtte er viktig.

Har du mulighet, så ta ansvar for din og barnet ditt sin psykiske helse. Den er like viktig og trenger like mye fokus som den fysiske. Mental trening som det også kalles når man har fokus på den psykiske helsa, er ikke så komplisert som man tror – men du må lære deg hvordan og du må trene den på lik linje som den fysiske helsa. Det er en investering for livet å lære seg hvordan du kan støtte barnet/ungdommen sin psykiske helse.

Til slutt: Jeg kjenner til og anerkjenner at det er mennesker som av ulike årsaker trenger hjelp fra psykiatrien. Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres når den blir gjort på riktig måte for den enkelte og slik at den enkelte kan finne mening med livet sitt.

Trine ♥

8. desember 2017
av Trine
4 kommentar

Jeg blir så forbanna…

Jeg blir skikkelig forbanna når jeg hører om barn som slår eller blir slått på skolen. Både fysiske og psykiske slag setter varige og vonde spor. 🙁 De negative konsekvensene kan være redsel, dårlig klassemiljø, lite tillit til voksenpersoner, lav selvfølelse, angst etc.

Tenk deg selv; du er på jobb og har egentlig en ganske fin dag. Plutselig kommer det noen bort og slår deg, kaster deg inn i veggen, spytter på deg, krenker deg psykisk eller lignende. Hva ville sjefen gjort? Mest sannsynlig ville den som slo fått sparken. Hva ville du gjort? Kanskje anmeldt saken til politiet.

Hva skjer i skolene der dette fortsatt er tilfelle? Litt kjefting, veldig lite eller ingenting.

Det er nye regler fra 2017 når det gjelder krenkelser og mobbing på skolen. Her er hva kunnskapsdepartementet skriver:

Individuell rett og nulltoleranse

  • Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø (§ 9 A-2) opplæringsloven.

  • Elevenes egen opplevelse er avgjørende

  • Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (§ 9 A-3)

Det er faktisk LOVFESTET at skolen skal ha NULLTOLERANSE, da synes jeg det er veldig rart at jeg fortsatt hører om barn som slår og blir slått fysisk og psykisk.

Hva er så årsaken til at barn oppfører seg dårlig mot hverandre? Det er det nok ikke et enkelt svar på, men at årsak må undersøkes er jeg ganske sikker på er viktig. Direkte tiltak i hver enkelt sak er avgjørende og et mer langsiktig perspektiv med å bygge et godt psykososialt skolemiljø er både forebyggende og verdifullt for den enkelte, miljøet og samfunnet.

Min erfaring etter å ha jobbet med barn og unge i mange år er at målgruppen virkelig liker og hungrer etter mer kunnskap og læring om temaer som:

  • sosial kompetanse
  • hvordan de kan kommunisere med andre på en god måte
  • sin egen identitet
  • livsmestring
  • mental trening
  • strategier for god psykisk helse
  • hvordan være en god venn
  • hvordan styrke og opprettholde en god selvfølelse
  • hva som skal til for å konsentrere seg og lære på skolen
  • at de er unike med sine egenskaper og talenter
  • hvordan håndtere tanker og følelser
  • konflikthåndtering
  • hva som er viktig for dem
  • hvordan de kan leve et godt og verdifullt liv med god helse

Denne læringen fører til at barn og unge får en indre tro på at:

  • de er unike
  • de er trygge i seg selv
  • de er gode nok
  • de er verdifulle

Når et barn eller en ungdom har slike overbevisninger, så vil det være lettere å ha gode relasjoner til andre som gjør det enklere å leve i et fellesskap.

En viktig ting å huske på til slutt:

Jeg mener vi absolutt er nødt til å sette dette inn i et større system slik at alle får den samme læringen, med samme faglige tyngde fra den som underviser. Dette er et livsviktig fagfelt der det MÅ være dyktige folk som kan faget sitt, akkurat på samme måte som at vi har dyktige norsklærere, mattelærere osv.

Det holder dessverre ikke å si at det er opp til foreldre, for etter hva jeg har erfart så er det svært få foreldre som innehar tilstrekkelig kompetanse rundt disse temaene. En annen faktor er at barna ikke alltid hører på foreldrenes forsøk på å lære dem disse tingene. Du som forelder skal fortsette å gjøre hva du kan, evner og kommer igjennom med og en av de viktigste læringene du gjør er å være en god rollemodell. Barn følger ikke regler som ”gjør hva jeg sier, ikke hva jeg gjør”. De tar etter oppførsel, dine handlingsmønstre, holdninger, troer og overbevisninger.

Trine ♥

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: