trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

1. august 2018
av Trine
2 kommentar

Hvordan barn ønsker å ha det når foreldrenes samlivsbrudd er et faktum?

Dette er et område jeg har mye god kunnskap om både personlig og faglig og som jeg helt sikkert kunne skrevet bok om, hadde jeg hatt rom for det.

Uansett, denne bloggen handler om livet etter et samlivsbrudd, som er realiteten og situasjonen for mange barn. Det er viktig å snakke om den hverdagen som en del barn lever i, blir påvirket av og ikke minst har det vondt i. Å utsette barnet sitt for intense og langvarige konflikter kan sammenlignes med omsorgssvikt, har Anne Lindboe sagt. Selvsagt ønsker barn at foreldrene liker hverandre og er sammen resten av livet, men det er ikke alltid sånn dessverre.

Viktig å være bevisst på realiteten før du/dere velger å samarbeide dårlig! Dere har et eller flere barn i fellesskap for RESTEN AV LIVET. Det vil komme veldig mange situasjoner der dere må forholde dere til hverandre. Jeg kan nevne noen for å sette ting i perspektiv; hverdagslige hendelser og utfordringer, samarbeid om skole, planlegging av ferier, foreldresamtaler, skoleavslutninger, som tilskuer på idrettsbanen, bursdager, konfirmasjon, bryllup, barnebarn, dåp etc.

Barn som lever med foreldre som har gått fra hverandre sier at:

  1. de ønsker at foreldrene bor i nærheten av hverandre og samarbeider godt

  2. de ønsker seg omsorg og kjærlighet fra begge

  3. de ønsker seg foreldre som kan slå av en prat og være hyggelig mot hverandre

  4. de ønsker å ha muligheten til å snakke med den forelderen de ikke er hos

  5. de ønsker seg foreldre som kan finne på noe sammen – i sammen med barnet

  6. de ønsker seg harmoni

  7. de ønsker at foreldrene vil det beste for dem

Barn merker stemninger ofte fortere enn oss voksne og de merker hvis foreldrene ikke samarbeider godt eller har noe i mot den andre. Dette gjør noe med barnet bevisst eller ubevisst. Ikke utsett barnet ditt for det.

Dersom dere har gått fra hverandre og en eller begge sliter med å forholde seg til hverandre, så er mitt viktigste tips. Skaff deg/dere hjelp. Det er en investering i din og barnet ditt sin psykiske helse. Tanker og vonde følelser kan man jobbe med og konflikter kan løses. Det finnes mange dyktige fagfolk som kan hjelpe. De kan til og med hjelpe dere å få til et godt samarbeid om dere ikke klarer det selv. Men først: Start med en felles erkjennelse og enighet om å gi barnet en god oppvekst. Ikke bruk resten av barnet sitt og ditt liv på negative følelser mot den som har gitt deg det mest dyrebare du har i livet ditt. Konsekvensene av å leve med foreldre som ikke samarbeider kan være mye verre enn du tror og barn kan bli syke av det viser studier. Det er ditt ansvar som forelder å ta hensyn til barnet ditt.

Alt er mye lettere når du har et utgangspunkt for et samarbeid som ikke skyggelegges av negative tanker og vonde følelser til eksen. Tenk heller at dette er far/mor til mitt barn i steden for å tenke det er den personen som gjør livet mitt kjipt. Du kan selv forandre hvordan du velger å se på ting. Tenk løsning fremfor problem.

Husk alltid: 1. Hva er det beste for barnet? 2. Er denne oppførselen det beste for barnet?

Det er viktig å ha med seg de to punktene i alle samtaler og møter der dere skal følge opp og samarbeide om barnet. At begge har dette som utgangspunkt er en god start. Gå inn i foreldre oppgaven du selv har valgt, ha fokus på å være en forelder som samarbeider om å oppdra barnet til å bli et selvstendig individ. Dette vil gi barnet en indre trygghet om at dere begge er der for ham/henne og resultatet blir at barnet får en bedre oppvekst og sine ønsker oppfylt.

Helt til slutt: Ikke snakk negativt om den andre forelderen foran barnet eller til noen andre for den sakens skylt. Vær en god rollemodell.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta – totalleverandør av kurs for god selvfølelse.

29. juni 2018
av Trine
0 kommentarer

Spørsmål og refleksjoner om RAUSHET

 

Når jeg googler raus og raushet, så kommer ordene nedenfor opp som definisjon:

raushet

Synonyms:

uselviskhet ; edelmot ; rundhåndethet ; idealisme ; veldedighet ; sjenerøsitet ; offervilje ; altruisme ; nestekjærlighet ; filantropi ; gavmildhet ; oppofrelse ; uegennytte ;

raus

Synonyms:

storsinnet ; spandabel ; frikostig ; romhendt ; sjenerøs ; ødsel ; rundhåndet ; gavmild ;

Når jeg spør folk; hvordan ønsker du at andre skal være mot deg? så er mitt inntrykk at folk ønsker seg rausere venner, familie og et rausere samfunn.

Etter en rask kikk i kommentarfeltene i SoMe og nettaviser er det skremmende og trist hvor dårlig stilt det er med folks evne, innsikt og ønske om å være rause – særlig fordi alle i praksis egentlig ønsker seg et rausere samfunn.

Hvordan er det der du er i møte med mennesker – på jobb, skole eller fritid. Har folk blitt rausere?

Jeg tror det er vanskelig og utfordrende å være raus om du ikke har det godt med deg selv. Jeg tenker at en av grunnene til folks destruktive indre/ytre tale eller rett og slett skittkasting av og til medmennesker er at de selv føler seg dårlig og ikke har det bra. En annen grunn kan være VELDIG høy selvtillit og MANGEL på selvinnsikt og selvfølelse. Troll med eller uten nett er det dessverre mange av, og det må da gå an å si at nok er nok. Et forslag er å lage en ny metoo kampanje der det holder med å skrive #nokernok. Ingen diskusjon, foring av trollet, krenkelser eller lignende, bare #nokernok. Dette kan forhåpentligvis bidra til erkjennelse, så lenge det brukes konstruktivt.

Jeg tror raushet kommer innenfra og at det rett og slett er umulig å være raus med andre om man ikke er raus med seg selv. Det blir liksom så falskt, uekte og lett å gjennomskue. Dere vet – den oksygenmasken i flyet. Hjelp deg selv først, så kan du hjelpe andre. Så enkelt, men så vanskelig. En misforstått grunn til at folk ikke er rause med seg selv er å bli oppfattet som egoistisk og selvsentrert. Egoistisk og selvsentrert handler om å BARE tenke på seg selv og sitt og ikke ta hensyn til eller tenke på andre.

Første steg til å være et rausere menneske er erkjennelse, se definisjon på raushet (når du leser – tenk at dette gjelder både deg selv og andre). Lever du sånn? Hva kan du gjøre i dag for å være raus med deg selv og andre? Et lite steg i riktig retning kan være å finne noe du er takknemlig for. Skriv det gjerne ned, fyll på listen og les hver dag. Ellers er det individuelt hva vi trenger, så finn noe som er riktig for deg. For noen mennesker kan det å jobbe med seg selv på egen hånd eller med hjelp fra andre være viktig og verdifullt. Vanskelige opplevelser og minner kan føre til f.eks bitterhet, skam, skyld, offerrolle mm. som igjen svært ofte fører til lavere selvfølelse. Rydd unna og fyll på med det du trenger for å ha energi til å leve et rausere liv.

Hvilke positive konsekvenser blir det når folk er rause både med seg selv og andre? Jeg tror det vil bidra til et mer bærekraftig samfunn, der vi sammen bidrar til fellesskapet med noe som gir mening for den enkelte.

#værraus

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

26. juni 2018
av Trine
1 kommentar

En mors verste mareritt!

Gjesteblogg av Helene Nygård:

Kreft!!! Cellegift!!! 2 ord som slår ned som et lynnedslag og hverdagen som man kjenner den og har planlagt for blir totalt snudd opp ned og bak fram – og det eneste som gjelder er å holde hodet over vannet.
Å oppleve at den du elsker høyest av alt i verden står midt i en diagnose som dessverre har en utrolig livsfryktende klang er noe av det desidert verste man opplever som mamma – hva i all verden har jeg gjort galt for at ungen min skal måtte oppleve dette? Om jeg kunne tatt denne kampen for deg så hadde jeg lagt meg selv lenket til alle undersøkelsene presset inn på en liten kropp ila 48 timer på sekundet. Over et døgn med faste, narkoser og nåler og prøver, prøver, prøver. Operasjon for å legge inn ledning rett til hjertet så medisinering skal gå rett inn og endeløse timer med drypp og drypp inn i blodårene. Se gifta sakte men sikkert ta fargen vekk fra ny sommerbrun hud, og se en ellers så aktiv gutt ligge time etter time i en seng. Og så er det tanken på de ungene som ble igjen hjemme da vi måtte dra inn på Rikshospitalet i hui og hast – om det holder hardt å føle seg som en noenlunde Go’nok mamma nå??

Dagen 12.juni kommer jeg altfor godt til å huske – det begynte 11 dager før da en akutt neseblødning som ingen klarte å stoppe førte til at de oppdaget en klump i svelget – denne ble det hentet ut prøver fra for å ta biopsi, og vi ble sendt hjem på perm fra sykehuset – fortsatt med håpet om at denne skulle være enkel å bare fjerne. Så ringer de med beskjeden fra Rikshospitalet om at dette er barnekreft av typen non hodgins b celle lymfom og en helt ny verden med begreper, prognoser, behandlingsprotokoller og rutiner når medisinen som faktisk skal gjøre deg frisk kommer til å gjøre deg syk åpenbarer seg i løpet av en ti minutters samtale…. Jeg noterer så blekket spruter, organiserer oppi hodet alt fra pakking til å hente barn på skolen og komme seg veien som virker alt for lang….

Beskjeder ble gitt og de nærmeste involvert – ironien er at du selv er helt kald og rolig imens andre gråter på telefonen.
Superhelten selv tar alt med knusende ro, og det eneste du tenker er å følge opp denne roen, og inderlig gi han all din styrke.

Det første som møter oss innafor Rikshospitalets altfor store bygninger er beskjeden om at vi skal bli helt friske! Heldigvis – puste ut litt – men så begynner den lange ferden på cellegift som kommer til å bryte ned immunforsvar og friske celler i kampen for å utrydde de sure kreftcellene. Midt oppi alt så er det fantastisk med et helsevesen som viser seg fra sin aller beste side. Og hjernen går på autopilot og munnen smiler og ler og sier at dette er peace of cake for en superhelt.
Men hjertet blør og alt annet blir så fjernt og uvirkelig. Jobb? Ferieplaner? Sommeravslutninger?
Strekker ikke til på noe – går i en døs og sympati faster med ungen – prøver å sove, men ser for seg den lille gutten din som tappert prøve å holde motet oppe selv om han aner rekkevidden av det han nå må igjennom.

Aldri har jeg følt meg så utilstrekkelig overfor alt og ingenting – men det spiller heller ingen rolle; det eneste jeg skal ha fokus på er barna mine og at de skal fortsatt føle at de er mer verdt for meg enn noe annet – og at dette skal vi fighte sammen.

Retter en stor takk til venner og familie og klassekamerater, kolleger og andre – for når det virkelig gjelder; da får man også støtte fra de rundt på selvfølelsen – ikke en gang har vi følt på at noen andre mener at vi ikke strekker til. Tvert imot så ønsker alle å stille opp ekstra for han og for oss.

Og superhelten selv?? Er forberedt på å bekjempe de sure kreftcellene med både videospill inspirert av gylne sverd og en god porsjon herlig og smittende humør ❤
Jeg heier så på deg Lucas, ufattelig stolt av å være din mamma – og så håper jeg du vet at jeg nå yter mitt aller beste for deg og dine søsken.

Helene Nygård (gjesteblogger for anledningen) ♥

Lucas (superhelt) og Helene (supermom)

14. juni 2018
av Trine
0 kommentarer

Hvordan forvalter du din personlige merkevare?

Jeg tenker at det snakkes mye om og brukes enormt mye penger på merkevarebygging for bedrifter. Det er sikkert viktig det, men har du noen gang tenkt på at alle har sin egen personlige merkevare? Er du bevisst på hvordan du forvalter din?

Når du møter mennesker, så etterlater du deg noe som avgjør hva slags inntrykk folk får av deg. Jeg pleier å kalle det et slags fotavtrykk. Det er din personlige merkevare. Er du bevisst på hvordan du blir eller hvordan du vil bli oppfattet? Det kan være alt fra omsorgsfull, morsom, humoristisk, seriøs, profesjonell, faglig dyktig, ”hel ved”, til å stole på, engasjert, smart, etc. Det finnet et hav av måter å bli oppfattet på. For å være kongruent med din personlighet og dine egenskaper, så er det viktig å tenke litt over hva du ønsker å oppnå og om du oppnår det du ønsker ved å være akkurat sånn.

Når du er ekte i din personlige merkevare, og du ikke trenger å ta på deg en ”maske” hver gang du møter folk – så er det lettere å oppfatte den virkelige deg. Når du tar på deg en ”maske” som ikke er deg, så kan det være at folk etterhvert ikke tar deg seriøst fordi du ikke er ærlig. Tenk også litt over hvordan du reagerer i situasjoner der du blir utfordret. Du kan jo alltids forsvare dine handlinger med, ja men det var han/henne som gjorde så jeg reagerte sånn. Uansett så er det din personlige merkevare som til syvende og sist får seg en skramme om du har en negativ adferd tilbake. Ping pong effekten dette kan skape har lite konstruktiv verdi.

Når du er bevisst på hvordan du ønsker å bli oppfattet, så er det enklere for deg å vite hvordan du skal presentere deg i møte med mennesker både privat, i skole/jobbsammenheng og i ikke minst i sosiale medier. SoMe er viktigere enn noen gang, et søk på navnet ditt og folk får et inntrykk av deg. Når du viser den ”ekte” personlige merkevaren som er deg, da er det større sjanse for å bli tatt seriøst og at folk tror på deg.

Tenk litt over i hvilke sammenhenger du etterlater deg din personlige merkevare.

Hvordan bygger du ned merkevaren din? Hva gjør du og hvordan oppfører du deg da? Tenk litt på hvordan du opplever andre mennesker og i hvilke sammenhenger du IKKE sitter igjen med et godt inntrykk av folk. Refleksjon rundt slike tanker er en fin måte å finne ut hva du IKKE skal gjøre. Skriv gjerne ned!

Tenk så over hvordan du bygger opp din merkevare? Hva gjør du og hvordan oppfører du deg da? Tenk litt på hvordan du opplever andre mennesker og i hvilke sammenhenger du sitter igjen med et godt inntrykk av folk. Hva gjør de? Hvordan gjør de det? Hva kan du gjøre annerledes enn du gjør i dag? Øvelse gjør mester. Tren på din personlige merkevare og husk å være raus! Du kan øve deg mentalt først, for så å gjøre det i praksis. Husk at hjernen ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet, så det du jobber med mentalt kan bli virkelighet om du bruker TID, tror og trener på det.

Min største drøm er at alle barn og unge skal få hjelp til å bygge/styrke og være sin egen gode personlige merkevare/seg selv slik de er ment å være. Dette handler mye om personligheten og egenskapene hver enkelt er født med (les mer om egenskaper i denne BLOGGEN). Når vi får være oss selv, og har kunnskap om hvordan vi skal forvalte det, så er det lettere å være trygg på seg selv og andre. Hvis vi kunne brukt like mye penger på å bygge/styrke barn og ungdom som vi gjør på å bygge merkevaren til bedrifter, ja DA hadde jeg vært veldig fornøyd.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok organisasjonen. Jeg brenner for at barn og unge skal ha en trygg og god selvfølelse og føle seg gode nok som den de er.

 

10. juni 2018
av Trine
1 kommentar

Er virkelig alle god nok?

Det hender vi får spørsmål om vi (Diameta og Go´nok) helt seriøst mener at alle mennesker er god nok som den de er. Det er jo så mange som gjør så mye kjipt mot hverandre og som aldeles ikke kvalifiserer til å kalle seg god nok har vært en av tilbakemeldingene vi har fått.

Det er et godt spørsmål som er verdt å respondere på!

Vi mener og har tro på at alle mennesker har potensiale i seg til å være god nok. Uheldig og lei adferd legges fort merke til og skaper negativitet. Det kan være at de gjør dumme ting mot seg selv/andre, det kan handle om hvilke holdninger man har, hvordan man kommuniserer med andre, hvilke overbevisninger man har, om man har en dømmende adferd, snakker nedlatende om andre, ikke har respekt for andre, mobber, er misunnelig eller sjalu. Det er også lett å legge skylden for dårlige handlinger over på andre eller gå i forsvar om man ikke har det godt inni seg selv. Det finnes selvsagt også mennesker som på grunn av arv, miljø, sykdom og psykiske lidelser har en adferd og et handlingsmønster som er mindre bra og man kan av den grunn slite med relasjoner til seg selv og andre mennesker.

Når vi snakker om at alle mennesker er god nok som den man er, så tenker vi at alle mennesker med livsmestring lærdom og oppdragelse har forutsetning for å være og føle seg god nok som menneske. Da er det selvsagt noen kriterier som gjelder. Det å være god nok som den du er handler om å få være deg selv med de egenskapene og talentene du har. Det å bli sett og anerkjent for egenskaper som definerer deg som menneske gjør at det er større sjanse for at du føler deg god nok og unik akkurat som den du er. Dette er viktig for selvfølelsen og selvfølelsen er viktig for at du skal føle deg verdifull. Når du får brukt dine egenskaper sånn som er riktig for deg, så er det lettere å gjøre det som gir mening for deg. Når du gjør ting som gir mening, så er det lettere å bidra i samfunnet og fellesskapet.

Vi trenger å bli møtt og sett for den vi er fra vi er barn, med fokus på det som er unikt og som stammer fra egenskapene og personligheten vår. Da vil frøene som ligger i oss vannes for hver anerkjennelse vi får. Den man ER får lov til å vokse seg til den man er ment å være og som føles riktig for vedkommende. Da er det naturlig å føle seg god nok.

Det er svært viktig at foreldre, barn og ungdom forstår at det å anerkjenne den man er, vil etter hvert bidra til at man finner mening med livet som igjen fører til at man bidrar i samfunnet. Det er lettere å bidra når man har det godt inne i seg selv. Det er derimot ikke så lett å finne noe som gir mening hvis man ikke kjenner seg selv.

Husk dette: Egenskapene dine definerer hvem du er. Vi pleier å skille på egenskaper som handler om hvem jeg ER og hva jeg GJØR. Hvis du finner egenskapene som handler om hvem du ER (omsorgsfull feks), så er det en slags pekepinn på å finne egenskapene som handler om det du liker/er god til å GJØRE (tegne feks). Da er det også lettere å anerkjenne at jeg ikke trenger å være god på alt og mye mer lystbetont å bruke tid på det som gir næring til den jeg ER.

NB: I løpet av et liv så må alle innimellom gjøre ting de ikke alltid syns er det kuleste de har gjort, og kanskje i noen perioder må vi ta en jobb vi ikke nødvendigvis har på topplista. Men til tross for det, så er det viktig å ha i bakhodet at når vi fyller på og gir næring til de egenskapene som definerer oss som menneske, så vokser vi som menneske. Da er det lettere å leve et liv med gode verdier, gode holdninger, ha gode relasjoner til andre mennesker, respektere andre mennesker og deres valg i livet, finne en jobb man trives med som gir mening, bidra til samfunnets vekst, ha det godt og ha god livskvalitet.

HVIS ALLE FØLER SEG GOD NOK, SÅ HAR MAN IKKE BEHOV FOR Å MOBBE OG KRENKE ANDRE!

Trine og Helene (som medblogger) ♥

Trine Øfsti Bråten, eier av Diameta og grunnlegger Go´nok organisasjonen, Helene Nygård, grunnlegger av Go´nok organisasjonen. Vi jobber for at alle barn, ungdom, foreldre og støtteapparatet rundt skal få gode verktøy for å opprettholde og styrke selvfølelsen. En god selvfølelse er essensielt for å føle seg god nok som den man er. Dette bidrar til et bærekraftig samfunn!

21. mai 2018
av Trine
1 kommentar

Tentamenstiden = samme greia hvert år!

Jeg snakker mye med ungdom i jobben min som mental trener og kursholder. Disse ungdommene har en ting til felles med jevne mellomrom, og det er tentamenstiden. Mange uker i strekk hvert halvår er det svært hektisk og hvilke konsekvenser har det for den enkelte? Kan dette gå utover karakterer og mål for fremtiden?

Resultatet jeg hører er at endel føler seg slitne og stresset. En av ungdommene som har vært hos meg sa: ”Jeg føler meg som en grå person som ikke har tid til å le og ha det gøy lenger”, ”Det er et totalt stress”. Denne ungdommen våkner opp og er sliten før skolen starter. Det siste som skjer på kvelden er noen ganger å gråte seg i søvn på grunn av alt som skjer på skolen.

Konsekvensene av dette kjøret er at det rett og slett kan bli for mye for noen ungdommer, noe som bidrar til at de kan få ulike stressreaksjoner. For mye stress er ikke bra for helse og livskvalitet (se forrige blogg om stress). Jeg tror helt ærlig ikke at skolen og lærerne bevisst ønsker å bidra til at ungdom utvikler følge problematikk som konsentrasjonsvansker, angst, depresjon, søvnproblemer mm. på grunn av for mye stress.

Grunnen til stresset enkelte opplever i disse dager er det som skjer på skolen under tentamenstiden, og noen ganger i andre perioder. For å holde tempoet oppe i forhold til læreplan har flere skoler tentamen, lekser, prøver utenom tentamen, fremføringer og innleveringer SAMTIDIG. Når dette kommer på en gang, så strekker rett og slett ikke tiden til. Det som kan skje er at elevene sliter med å rekke over alle gjøremål. Det i seg selv går utover karakterene. Når skolen og lærerne legger alt dette i samme periode, så er det fint om de tenker litt over konsekvensene det har og hvordan ungdommene rent praktisk skal klare å gjennomføre det. De kan jo kanskje lage en egen sannsynlighetsberegning for elevene sine? Er det fysisk mulig å rekke alt? Jeg mener at når skolen og lærerne forventer at elevene skal klare å gjøre alt dette samtidig, så må elevene kunne forvente at karakternivået justeres tilsvarende på bakgrunn av hvor stort arbeidspress de får på en gang.

Hva kan vi gjøre med det? På kort sikt tror jeg lærerne må få beskjed fra høyere hold at de i tentamensperioden ikke trenger å gi ungdommene lekser, innleveringer eller ha fremføringer. For å få et reelt og ekte resultat av hva ungdommen har lært og at karaktergrunnlaget blir riktig, så ikke legg alle prøvene i samme uke. Dette er noe som gjentar seg hvert år og en del ungdommer blir like påvirket hver gang. På litt lengre sikt så må det gå an å planlegge litt bedre så dette ikke gjentar seg år etter år. Kanskje må man gå mer systematisk til verks og se på læreplan og hva som forventes at lærerne skal gjennomføre i løpet av skoleåret? Jeg tror lærerne i de fleste tilfeller prøver å gjøre sitt beste i forhold til hva som forventes av dem, og det er sikkert veldig mange av dem som også føler seg stresset.

Jeg vet ikke hvor mange det er som opplever det slik, men jeg har i hvert fall hørt det samme i mange år fra forskjellige ungdommer, så jeg vil tippe at det er en del. Min mening er at dette helt seriøst må tas tak i. Dette kan som sagt tidligere få alvorlige konsekvenser for ungdommer.

En bønn til rektorer og lærere rundt omkring på norske ungdoms- og videregående skoler. Ta elevenes utfordringer på alvor og se, hør og prøv å forstå hvordan de har det. Ha respekt for at ungdom er forskjellig når det gjelder hvordan de tar til seg læring og at terskelen for hva som oppleves som stress er høyere hos noen.

Til ungdom: Si ifra hva du føler (på en ordentlig måte) om det blir for mye, det er ikke alltid så lett for lærerne å vite hvor toleransegrensen for arbeidsmengde går hos den enkelte. Ha også i bakhodet at skolen og lærerne i de aller fleste tilfeller vil deg vel og ønsker å tilrettelegge for at du skal få deg en god utdanning. 

NB: Husk at hvis lærer og elev samarbeider, så vil sjansen være større for å få de resultater eleven ønsker.

Trine ♥

26. april 2018
av Trine
0 kommentarer

Stress ned!

Er det en ting som går igjen hos folk jeg møter,  så er det hvor mye stress og press de har i livet sitt. Dette gjelder dessverre like mange barn og unge som voksne. Stress går utover både selvfølelse, selvtillit, selvbilde og relasjoner til andre mennesker og ikke minst så er det direkte skadelig for kroppen. Stress er like skadelig som å røyke fem sigaretter om dagen i følge forskere fra Columbia University Medical Centre. Min erfaring er at endel mennesker ikke tar innover seg at de faktisk stresser og hvor farlig det er.

Hvordan oppstår stress? Det er forskjellig fra person til person hva som stresser oss og det er noen elementer som er viktigere enn andre, sånn som for eksempel lite/dårlig søvn. Ellers så handler det mye om hva vi bruker tiden på, hvor mye vi presser inn i kalenderen, hvordan tankene og følelsene våre reagerer på omverden, hvilket kosthold vi har og om vi gjør og er den vi helst vil være. Vi kan til og med stresse uten å være klar over det.

Vanlige symptomer på stress: Svimmelhet, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, tankespinn, magesmerter, hodepine, angst, depresjon mm.

Hvordan reagerer kroppen på stress:

Nervesystemet og blodet vårt påvirkes av stress og gjør sånn at binyrer starter produksjon av stresshormoner. Stress kan derfor måles ved å gå til legen og ved ta blodprøver av for eksempel hormonet adrenalin, noradrenalin og kortisol eller så kan også blodtrykket ditt vise indikasjoner på stress. Stress over tid har en negativ påvirkning på indre organer som hjerte, lunge og nyrer som igjen går utover immunforsvaret. Konsekvensen av dette kan derfor bli i følge professor og stressforsker Are Holen ved NTNU over 300 små og store endringer i kroppen vår.

Disse endringene kan føre til sykdommer, kroniske plager, depresjoner, dårlig livskvalitet mm.

Først og fremst tror jeg det er viktig å identifisere og anerkjenne at du har stress i livet ditt. Om du trenger det gå til legen og få det konstatert. Når det er gjort finn ut hvilke områder og hva i livet ditt som stresser deg og hva du kan gjøre for å endre på det som stresser deg?

Det finnes en mengde tiltak for å skape mer ro og balanse i kroppen i forbindelse med stress. Noen av tiltakene som det er forsket på er meditasjon, mediyoga, mental trening og mindfulness.

Selv mener jeg i tillegg at det å ha en løsningsfokusert fremfor problemorientert innstilling til hverdagen og livet er et stort fortrinn. Det gjør at du for eksempel slipper mye bekymringstanker som kan nøre oppunder stresset.

Min påstand er at det dessverre ikke finnes en enkel quick fix for å leve et liv med lite stress. Det krever en bevisst innsats over tid som bidrar til langsiktige og gode rutiner. Det å ha et levesett som gjør at du har et bevisst forhold til hvem du er og som gjør deg i stand til å leve i tråd med verdiene dine bidrar positivt. Videre så mener jeg det er viktig å ha gode verktøy som bidrar til en god sosial kompetanse, et bevisst forhold til hva du ønsker å ha god selvtillit på, en god selvfølelse, omtanke og empati for andre mennesker og å gjøre noe som gir deg mening der du får brukt dine egenskaper og talenter. Alt dette bidrar til trygghet og ro der du kan gjøre de valgene i livet ditt som er riktig for deg.

Stress er kanskje en av vår tids verste fiender og det er på høy tid at det tas mer på alvor. Hva kan du gjøre i dag som et lite skritt på veien for å stresse ned?

En artikkel publisert av oslo psykologene gir en god og større oversikt over symptomer på stress. Les mer HER!

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

8. april 2018
av Trine
3 kommentar

Har du møtt jenteklubben enda greiere???

 

Du veit den jenta som:

  • Smiler til deg når du er i rommet, men baksnakker deg når du er på vei ut
  • Later som hun vil deg vel, men vil egentlig ha hodet ditt på et sølvfat
  • Gir deg en kompliment for kjolen du har på, men egentlig tenker at jeezes få på deg noe annet
  • Plutselig ikke snakker med deg mer, fordi hun finner ut at du er neste offer bare sånn for morro skyld
  • Synes du er kjempeflink, så lenge du ikke er flinkere enn henne
  • Fremmer og heier på deg, så lenge hun kan sko seg på din suksess
  • Utestenger akkurat deg, fordi hun er redd for at du skal ta fra henne oppmerksomheten hun vil ha
  • Får deg til å føle deg dum og ikke god nok i det hele tatt

Dette er jo dessverre faktisk reelle hendelser, som har skjedd med jenter som går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Og deg…. og meg …

Altså for jenteklubben enda greiere kan du ikke være for tynn eller for tykk, du kan ikke være for pen eller for stygg, du kan ikke være for smart eller for dum, du kan ikke være for omgjengelig, for morsom, for flink eller rett og slett bare være deg selv. Som du skjønner så er det veldig vanskelig å passe inn i jenteklubben enda greiere.

Flere snakker om at vi vil løfte hverandre til å nå egne mål, men er det egentlig sånn?

Eller er vi egentlig drevet av en indre sjalusi og misunnelse som ikke lar seg fornekte idet nabojenta gjør det bedre, ser bedre ut, er kulere, smartere, yngre og hippere?

Er det janteloven som er så innbarket, eller er det noe annet som driver denne oppførselen?

Har du lyst til å være den eneste stjerna? Ok!

Så har du jobbet for å komme dit du er; men hvorfor skal du hindre andre i å oppnå den samme stjerna? Hvorfor ikke unne andre suksess? Hvorfor ikke være raus? Hva er det som er så vanskelig med det?

Jo, det som er så vanskelig med det er kanskje at jenteklubben enda greiere innerst inne har en lav selvfølelse, de sammenligner seg med andre, de føler seg ikke god nok som den de er og kanskje er det derfor de føler de må rakke ned på andre for å hevde seg selv….

Å føle seg god nok som den man er ligger i hjertet og det handler om trygghet, integritet, gode verdier, identitet, gode holdninger og raushet. Det handler om at jeg er meg, og det er jeg stolt av, med et ønske om at andre også skal få være seg selv. Alle har sine verdier, kvaliteter, talenter, egenskaper, ønsker og behov – sånn er det faktisk!!

SÅ! Husk det neste gang du føler behov for å baksnakke ”venninna” di, eller du faller for fristelsen å sammenligne deg selv med andre. Du er faktisk go´nok! Det er også alle andre. Vis litt mer raushet og inkludering for nabojenta – det er ikke sikkert at hun vil ”ta din plass” men heller være en stjerne som skinner like mye som deg.

Vær den stjerna du er, som også er den som er raus og lar andre skinne.

Helene og Trine ♥

Trine og Helene Foto: Kristian Jøraandstad

18. mars 2018
av Trine
1 kommentar

Ungdom – alkohol og sex

I møte med ungdom så kommer jeg borti mange temaer som påvirker dem. Et tema jeg opplever det snakkes lite om der ute er alkohol og sex. Dette er slik jeg opplever det litt tabubelagt og alt for lite kommunisert. Jeg lurer på om noen foreldre ”glemmer” å snakke med ungdommene sine om dette temaet. Kanskje fordi de syns det er flaut eller at de tenker at det lærer dem sikkert på skolen. Jeg er usikker på hvor omfattende skolene tar for seg dette temaet, det er sikkert varierende og litt avhengig av lærern vil jeg tro.

Det er 18 års grense på alkohol og det er fint og bra. Jeg tror at uansett hvor mange grenser vi setter, så vil ungdom klare å få tak i det de ønsker å ha med seg på fest. Konsekvensen av at de faktisk gjør det blir da IKKE å skyve dette under teppe og late som at vi ikke vet noen ting. Vi er nødt til å ta på oss ansvaret vi har som foreldre og snakke med dem. God kommunikasjon i ungdomstiden er viktigere enn noen gang.

Et ganske vanlig scenario: Det er fest med mange glade ungdommer. Livet er berusende herlig og det helles innpå store mengder alkohol. Noen gjør det for å tørre å slippe seg løs, andre for å tøffe seg og noen for å få det mer gøy, men det er ikke rom for dem som ikke drikker. Det å drikke alkohol er tydeligvis inngangsbilletten til festen. Det er både jenter og gutter til stede. Jentene har noen gutter i kikkerten og guttene har noen jenter i kikkerten. Det er flørting fra begge kanter. To ungdommer finner tonen, hormonene bruser over og følelsene flommer over av forventninger til hva som skal skje. Begge har lyst til å være litt for seg selv, kanskje fordi det er en gryende forelskelse på gang. De går på et av rommene som er ledig. Begge er beruset og har mistet evnen til å tenke klart. Begge er tiltrukket av hverandre, i hvert fall med alkohol i blodet. Begge gjør fremstøt som henviser til et ønske om nærhet. Det ene leder til det andre og plutselig er de i en situasjon der neste skritt er å ha sex. Begge virker tilsynelatende villige til å gå til det skrittet, men plutselig så ombestemmer den ene seg og sier NEI!!! Den andre er på dette tidspunktet ikke bevisst nok til å lytte til motparten, så den bare kjører på. Den som ikke ble lyttet til føler seg overkjørt og det er ingen god følelse. Dette kan føre til bitterhet, skam, skyldfølelse, oppdiktning av usannheter, sinne etc. Dagen etterpå har begge to mest sannsynlig en fylleangst som svir i hele kroppen.

Det kan godt hende det er gutter som har sagt nei i et slikt scenario før, men fakta er at vi hører om flest jenter som opplever dette. I aller verste fall blir dette scenarioet til en voldtekt der gutten får en dom og kanskje fengselsstraff  (bare for å være tydelig så er det ikke snakk om overfallsvoldtekt her, det er noe helt annet). I beste fall blir det med en kjip opplevelse som fører til fylleangst og en lærepenge. De vedvarende vonde følelsene som faktisk er ganske ødeleggende i seg selv er det ikke så mange som snakker om.

Jeg mener det er svært viktig å informere både gutter og jenter om at begge har et ansvar. Det er så viktig at gutten vet hvilken risiko han utsetter seg selv og jenta for ved å havne i et slikt scenario. Det er også viktig at jenta vet hvilken risiko hun utsetter seg selv og gutten for ved å havne i et slikt scenario. Her trengs det mer informasjon i forkant slik at ungdommene kan klare å ta vare på seg selv og sin fremtid når situasjonen oppstår. Jeg tror ikke det er så innmari mange gutter som ønsker å havne i fengsel på grunn av en slik hendelse. Jeg tror vi kan forhindre en del slike tilfeller dersom vi tør å snakke med ungdommene om dette, så de virkelig forstår konsekvensen av å bli så drita full at de ikke klarer å ta gode valg. Jeg tror heller ikke det hadde vært så mange slike tilfeller dersom vi hadde fjernet alkoholen helt, og nettopp derfor må vi lære ungdommene å kjenne sine egne grenser når det er sånn at de uansett får tak i og drikker alkohol.

Mitt ønske for deg som er ungdom i dag er at: du er trygg på deg selv og det du står for, du klarer å ta dine egne valg som er bra for deg, du føler deg god nok som den du er (ikke bare for prestasjonene dine), du tør å finne frem din unikhet, dine positive egenskaper og talenter og tror på dem, du klarer å senke skuldrene og leve her og nå, ha det gøy og le masse, du får nok søvn og et godt kosthold. Et siste tips helt til slutt – ikke vær redd for å spørre om hjelp, på skolen, hjemme og blant venner. Min erfaring er at folk liker å bli spurt og de liker å hjelpe!

Trine ♥

 

15. mars 2018
av Trine
4 kommentar

Jeg orker ikke å gå på skolen, mamma!

Jeg fikk en mail for en liten stund tilbake. Mailen kom fra en far som desperat trengte hjelp i forbindelse med at sønnen på 12 år ikke kom seg på skolen og slet med selvfølelsen. Jeg snakket med mor og spurte henne noen spørsmål for å finne ut om det var noe jeg kunne hjelpe dem med, eller om jeg skulle henvise dem videre til noen andre. Etter en kort prat, fant jeg ut at gutten var veldig klar og motivert for å få hjelp. Det første møtet skjedde bare noen dager senere.

Gutten som heter Truls kom sammen med sin mor og far. Han var litt nervøs før første møte, men det gikk greit da mor og far også fikk være med inn. Han fortalte at han ikke hadde kommet seg på skolen i det siste og at han hadde sovet dårlig og spist lite. Han fortalte også om noen gutter i klassen som var litt ekle mot ham innimellom, og på toppen av det så følte han seg ikke god nok. I tillegg så kom han ofte opp i krangler med søsken. Han lyste opp da han snakket om fotball, noe som han virkelig elsket å holde på med. Han har store mål og vi fant ut at for å nå disse målene så er det viktig at han både sover og spiser godt. Vi satt sammen i nesten to timer, noe som egentlig er ganske lenge med tanke på alderen hans.

I løpet av disse timene brukte jeg tid på å kartlegge, han lærte teknikker, nye strategier og verktøy tilpasset hans behov, han lyttet og ble bevisstgjort om temaer han aldri hadde hørt før. Det vi snakket om handlet mest om han, men også litt om familieliv og skolehverdag.

Vi snakket litt om når dette startet, altså hva som var triggeren som satte i gang det som opplevdes som utfordrende. Etter hvert så ga mor uttrykk for at hun trodde det startet med et dødsfall i nær familie. 

Triggeren kan være forskjellig fra barn til barn, noen vil takle det ene bedre enn det andre også videre. Det som er essensielt er at vi er utstyrt med en solid verktøykasse for å håndtere naturlige ting som skjer med oss. Naturlige ting som kan sende oss inn i en negativ spiral. Det var det som skjedde med Truls.

Truls og jeg bestemte sammen hva han skulle jobbe med hjemme. For å endre vaner, så er det viktig å gjøre oppgavene.

Samtale nummer to skjedde en uke senere. Denne gangen kom han sammen med sin mor. Han hadde allerede begynt å sove og spise bedre og hadde vært på skolen mer. Vi snakket mye om sinnemestring. Nok en gang hadde Truls fullt fokus og mange gode refleksjoner underveis. Mor bemerket at hun også lærte mye nytt. Halvannen time senere var vi enige om nye oppgaver og strategier som skulle bidra til enda flere endringer.

Noen dager senere minnet jeg om oppgavene og fikk en hyggelig melding tilbake. ”Truls har ikke vært sint en eneste gang siden sist. Han sprudler om dagen. Vi klarer å møte ham bedre også. Sovner klokken ni og eter som en hest. Vært på skolen hver dag”. Hilsen mor til Truls.

Noen uker etter siste time har han det veldig bra, både hjemme, på skolen og med venner. De har en blid og glad gutt som har blitt Truls igjen, sier mor.

Jeg blir så glad for slike tilbakemeldinger, det minner meg om at for folk flest så er det ikke så mye som skal til for å endre en negativ spiral. Det er Truls et veldig godt eksempel på nå som han har fått en tilpasset opplæring i Diameta sin verktøykasse, der det også har vært fokus på god selvfølelse.

Dessverre så er det ofte slik at folk flest venter altfor lenge med å få hjelp. Utfordringene/problemene blir større, mer omfattende, setter seg dypere og tar mye mer tid å gjøre noe med. Det er her viktigheten av å forebygging, bevisstgjøring og det å få en solid verktøykasse kommer inn og helst så tidlig som mulig.

Dette er en sann historien som jeg har fått lov til å videreformidle av familien. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok

 

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: