trinesblogg

..når jeg har noe på hjertet!

16. november 2017
av Trine
0 kommentarer

Lærebøker for elever – til frustrasjon eller?

Jeg har mang en gang undret meg over en del av skolens lærebøker som er på markedet. Det er sikkert veldig mange bra bøker altså, men noen av bøkene opplever jeg er vanskelig å forstå selv for voksne. Hvordan kan man da forvente at ungdom eller barn for den sakens skyld skal forstå det som står der?

Jeg begynte spesielt å legge merke til dette da min eldste sønn begynte på ungdomsskolen. Når tekstene er så vanskelig skrevet at vi sammen må vri hjernen for å forstå det som står der, så skjønner jeg at noen ungdommer mister litt piffen, motivasjonen og kanskje også opplever det som stressende.

Hvorfor er noen lærebøker skrevet slik? Hvem i all verden er det som lager bøker til ungdom som voksne sliter med å forstå og naturlig nok veldig mange ungdommer ikke forstår? Hvem velger ut disse bøkene som faglitteratur til ungdom? Har noen forsket på hva dette gjør med ungdommers motivasjon for læring og har dette noen betydning for antall elever som dropper ut av videregående skole?

Min erfaring etter mange møter med ungdom, er at dette påvirker dem. Det har noe å si hvordan de får formidlet fagene i læreplanen. Det har noe med deres forståelse for faget, det har noe med om de klarer å gjøre leksene sine og hvordan de klarer seg når de har prøver.

Jeg lurer også på:

  • Nasjonale prøver i lesing. Jeg har selv sett på tekstene og spørsmålene og stiller meg undrende til at de forventer at barn på 5.trinn skal kunne svare på dem.
  • Hvorfor elever skal pugge så de blir grønne i ansiktet for å huske noe til en prøve som de dagen eller uken etter ikke husker et kvekk av?
  • Hvorfor de skal kunne så mye om ting som kanskje ikke engang har en verdi og som mange av dem i voksen alder aldri kommer til å ha behov for å vite?

Hvorfor er det ikke mer fokus på det elevene trenger å vite for å kunne klare seg som voksne selvstendige individer? Det er ikke alle som skal bli professor når de blir store. De fleste trenger basiskunnskaper som gjør at de kan studere det de ønsker/liker når de blir modne for det.

Jeg vet det er mange ungdom som sliter mye med stress og press Dette er etter hva jeg forstår et av områdene som soleklart har en betydning. Jeg vet selv hvor lite motivert og hvor lite jeg lærer hvis jeg sitter på et kurs eller et foredrag og ikke fatter noe av hva som blir formidlet.

Til slutt en oppfordring til UNGDOM; Tør å si ifra! Rekk opp hånden dersom du ikke skjønner hva læreren prøver å formidle. Spør læreren hva jeg skal bruke det til når jeg blir stor. Husk å ha respekt for læreren og spør fordi du lurer og på en høflig/ordentlig måte. Vær med å forme fremtidens læring, det er faktisk dere som er fremtiden. 🙂

Sjekk ut Harald Eia sin frustrasjon over KRLE boken til sin datter HER.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

9. november 2017
av Trine
1 kommentar

Lekser – et sant mareritt for noen!

Hvor mye tid bruker barnet/ungdommen din på lekser? Har du opplevd at det blir dårlig stemning kanskje til og med masing og kjefting som et resultat av leksearbeidet?

Jeg har snakket med veldig mange barn og ungdom som opplever lekser som et sant mareritt. Noen av dem sier at det veldig ofte ender opp i krangling, frustrasjon og dårlig stemning på hjemmefronten. Noen av dem sier at de gjør lekser flere timer mange dager i uka og nesten ikke har tid til å gjøre andre ting. Noen av dem sier at de sliter med å gjøre lekser fordi de ikke skjønner hva de skal gjøre.

Jeg har også snakket med veldig mange lærere. De fleste lærere jeg har snakket med er enige i at lekser skal være repetisjon av det elevene har lært på skolen. Dette for å forsterke den læringen de allerede har fått og forstått. Da skal det slik jeg forstår være enkelt å gjøre lekser, fordi de allerede kan det de har lært – hvis det i det hele tatt skal være lekser.

Jeg vet at veldig mange foreldre sitter og hjelper barna eller ungdommene sine med lekser i ukedagene. Jeg er ikke i mot å støtte dem, misforstå meg rett. Hvis dette er en hyggelig stund dere deler, så kan det være verdifullt og oppbyggende.

Jeg får såpass mange henvendelser med frustrasjon rundt dette temaet. Grunnen til at jeg har en mening om det er fordi jeg ser hva det gjør med barn og ungdom. De kan bli umotivert og lei når de ikke forstår eller har alt for mye lekser. Dette kan også gå utover selvfølelsen på sikt.

Her er fire punkter du skal være bevisst på:

  • Det blir ofte masing/krangling relatert til lekser → Hvorfor blir det slik? Snakk med lærer og finn andre løsninger. Dette er ikke oppbyggende for hverken barnet/ungdommen din, deg eller forholdet deres.
  • Du hjelper barnet/ungdommen din så leksene blir gjennomført, uten at det resulterer i forståelse → Dette viser ikke sannheten for læreren. Barnet/ungdommen trenger å få forklart emnet på nytt for å forstå. Det finnes mange måter å forstå noe. Læreren trenger å vite dette for å hjelpe til forståelse.
  • Barnet/ungdommen bruker alt for mye tid på lekser → De trenger å være sosiale med andre barn/ungdom utover skolearbeidet for å øke sin sosiale kompetanse. Det bidrar også til gode vennskap og relasjoner.
  • Barnet/ungdommen din er totalt umotivert for å gjøre lekser → Finn ut om det er for mye lekser og ha dialog med læreren. Det kan være noen som sliter med å konsentrere seg og ta til seg læring på skolen. Finn årsak og andre løsninger som fungerer bedre.

Slik jeg ser det skal lekser være repetisjon og noe barn og ungdom enkelt kan gjøre for å forsterke det de allerede har lært. De skal ikke være prisgitt en ressurssterk forelder som kan hjelpe. Det finnes mange som dessverre ikke har foreldre som kan hjelpe av ulike årsaker at det ville vært diskriminerende overfor dem.

Til barn/ungdom:

Husk å rekk opp hånden og spør om du ikke forstår. Hvis du har et spørsmål, så er det garantert flere som lurer på akkurat det samme. Det er læreren din sitt ansvar at du har forstått emnet og lært det du skal lære. Det er din oppgave å være tilstede fysisk og mentalt for å ta til deg læringen. Sliter du med konsentrasjon og læring, ta tak i det. Det finnes hjelp å få.

Til foreldre:

Hjelp heller barnet ditt til å gi beskjed til læreren hvis de ikke har forstått. La barna gjøre feil slik at læreren ser at her trenger vi å repetere eller lære bort på en annen måte. Gi beskjed til lærer om det blir for mye lekser. Det er individuelt hvor mye lekser hvert barn/ungdom tåler.

Til lærere:

Husk at det er barn eller ungdom du har med å gjøre. La dem også få tid til å være nettopp det, uten å lesse på med så mye lekser at de ikke har tid å være sosiale.

 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

1. oktober 2017
av Trine
0 kommentarer

Er vi virkelig så utilfredse at vi ikke kan la være å snakke ned andre mennesker?

Med så mange reportasjer om barn og unge som ikke har det bra, sliter psykisk, opplever krenkelser, slåssing, kniver, lærere som er redde for å gå på jobb så får vi konstatert daglig at noe må gjøres. Vil du at barnet eller ungdommen din skal leve og vokse opp i det som for endel barn og unge er et totalt kaos? Ønsker du det for naboen din sine barn eller andre for den sakens skyld? Ringvirkningene blir bare større og større når vi kun tenker at så lenge MITT barn har det bra, ja da er alt greit. Hvor har det blitt av empati, hjelpsomhet og omsorg i samfunnet vårt? Det er vel ikke forbeholdt veldedige organisasjoner å ha slike holdninger.

Vi er rett og slett nødt til å ta et mye større ansvar alle sammen!

Det gjelder spesielt dere som helt tydelig viser at dere har en negativ holdning og påvirkning på andre.

Sånn som dere som skriver så blekket spruter i kommentarfeltene og spyr ut den ene kommentaren verre enn den andre helt ukritisk og blottet for all sosial kompetanse. Også kalt nett-troll.

Det gjelder også dere som sitter og kritiserer folk dere ikke kjenner for eksempel på TV eller andre steder, helt uten å tenke over hvordan det påvirker spesielt barn og unge rundt deg. Kanskje det i verste fall får barnet ditt til å krenke andre, og den verst tenkelige konsekvensen av mobbing så vi i Brennpunkt dokumentaren om Arnar og Mia. Mia tok sitt eget liv på grunn av all mobbingen. 🙁

Det gjelder dere som blogger med et overdrevent fokus på utseendet, kropp og operasjoner og så vidt jeg ser ikke selv forstår hvordan dette påvirker tusener på tusener med barn og unge til å få et helt forskrudd bilde på hva som er et normalt utseende. Dette kan skape så mye stress og press og også bidra til at den psykiske helsa til barn og unge er MYE verre enn den hadde trengt å være. Tenk over det før du skriver om hva du skal operere eller fikse på neste gang. Ikke bruk ditt eget behov for å få bekreftelser og egenterapi til å påvirke andre i en retning som får veldig mange unge jenter og kanskje også gutter i en viss alder til å få dårlig selvfølelse. Det er rett og slett dårlig karma. I kjølvannet av dette har vi også mediene som livnærer seg på å få enda flere klikk ved å bruke noen av disse bloggerne som agn.

Det gjelder også alle dere som dømmer andre barn eller voksne enten for utseende, adferd eller sosial status før dere har rukket å bli kjent med vedkommende. Det er bare trist at foreldre nekter barna sine å være sammen med et barn som er annerledes eller har en diagnose. Det at folk er forskjellig er jo det som gjør oss spesielle og samfunnet hadde blitt utrolig kjedelig dersom alle var like.

Jeg oppfordrer ALLE til å ta ansvar, tenk over hvordan du påvirker andre. Hva slags inntrykk vil du at folk skal sitte igjen med etter å ha møtt deg? Hva vil du etterlate deg av fotavtrykk? Ønsker du å bidra til at folk får det verre eller bedre? Det samfunnet vi lever i nå krever enda mer av oss da informasjonsstrømmen går raskere for hver dag. Din adferd og dine handlinger HAR faktisk konsekvenser. TA ANSVAR og tenk deg om før du gjør noe som påvirker andre negativt. Start med deg selv og tenk heller over hva du kan gjøre for å påvirke folk positivt. 🙂

Trine ♥

 

4. september 2017
av Trine
0 kommentarer

Har du gjennomføringsevne?

Hvor mange kjenner seg igjen? Du har så sinnsykt mye du skal eller må gjøre fordi du har satt deg store mål, men du får ikke gjort en dritt!!!

Dette fenomenet kalles visst prokrastinering. Hvis du googler ordet, så kommer følgende beskrivelse på wikipedia: Prokrastinering eller utsettelsesatferd betegner å utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen gjøres selv om personen vet at dette er uheldig.

Jeg hadde en periode før jeg ble alene med barna mine, hvor jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen. Jeg hadde bestemt meg for å satse som gründer og for meg så handlet det mest om at jeg var redd for å vise meg frem og det jeg kunne tilby verden. I tillegg så hadde jeg den tryggheten som gjorde at jeg ikke ”trengte” det akkurat da. Det var lett å utsette til i morgen. I morgen ble til dagen etter, også går dagene. Det var jo ikke sånn at jeg ikke fikk gjort noen ting, men det gikk mye saktere enn det hadde trengt. Ingen god følelse egentlig, for innerst inne visste jeg jo at jeg egentlig bare ville kjøre på. Jeg er en person som liker å få ting gjort og i tillegg hadde jeg en viktig jobb å gjøre. For meg ble det fort en helt annen verden da min eks samboer og jeg flyttet fra hverandre og jeg skulle bo alene med to barn. Tankene på at shiiiit, dette kommer jeg ikke til å klare, ingen liker meg, det er ikke så viktig det jeg driver med osv. kom stadig på besøk i den perioden og jeg var redd for å mislykkes. Forskjellen nå var at jeg MÅTTE gjøre noe, ellers ville jeg ikke klare å forsørge meg selv og barna mine. Jeg tror ikke det er sånn at alle må komme dit at de er på randen av konkurs eller skal skilles for å få ræva i gir. Egentlig så tror jeg det handler mye om å bestemme seg for at nå GJØR jeg det jeg har planlagt. En god plan er alfa og omega. Noe som har vært avgjørende viktig for meg er fokus, mål og en stor dose tålmodighet. Hva er det som skal til for å ta meg videre mot målet, har derfor vært et mantra.

Jeg tror at de fleste mennesker i kraft av seg selv kan bli mye bedre på gjennomføringsevne. Rydd unna det som stopper deg av frykter, troer og negative/ødeleggende overbevisninger. Lag deg noen klare mål og delmål, ty til handling (ingen har fått til noe ved å bare sitte og dagdrømme), og hold fokus gjennom å spørre deg selv om det jeg gjør NÅ tar meg nærmere målet. Feiler du, så har du lært enda mer – men merk mine ord; du vil mest sannsynlig gjøre de samme feilene inntil du tar med deg læringen og gjør en endring. Det hjelper også på resultatet at du er villig til å gjøre en god arbeidsinnsats. Dess mer innsats med riktig fokus mot målet, jo raskere vil du få resultater. Man kan kjøpe seg hjelpere i øst og vest og det kan gi deg en kickstart og er i noen sammenhenger helt nødvendig, men til syvende og sist er det DU som må gjøre jobben. Om det er å komme i bedre form, starte en business, bli toppidrettsutøver, få deg en jobb eller noe helt annet.

Just DO IT!

Trine ♥

15. august 2017
av Trine
0 kommentarer

Skolestart!

”Jeg gleder meg til å begynne i fjerde klasse og savner vennene mine og læreren min” – sier Samuel min yngste sønn til meg når det nærmer seg slutten på ferien. Det gleder meg og mitt mammahjerte å høre at han trives på skolen, har mange gode venner å leke med, har en fantastisk lærer og opplever et godt klassemiljø.

Det er nok mange som føler det likt som min sønn, og godt er det! 🙂

MEN, det er nok også endel som av ulike årsaker gruer seg til skolestart! Eksempler kan være å grue seg til å møte klassekamerater som mobber, grue seg til å ikke forstå det læreren prøver å lære bort, grue seg til å ikke ha venner, grue seg til å være alene i friminuttet, grue seg til å stå opp fordi de ikke har det så bra hjemme, grue seg til å ikke mestre det andre barn mestrer, grue seg til å få kjeft, grue seg til å føle seg annerledes enn andre og ikke passe inn eller grue seg til å ikke føle seg god nok. Jeg blir jo helt nedstemt bare av å skrive om det…

Barn og ungdom er på skolen 5 dager i uka og i småskolen er noen er der fra halv åtte til halv fem alle dagene. Det er lenge å bruke på noe som ikke føles bra. Det kan i verste fall føre til depresjoner, angst, somatiske plager, psykiske lidelser, dårlig selvfølelse etc.

Et godt klassemiljø er viktig for sosial kompetanse, trivsel, vekst og læring i skolen. Den jobben skal de som jobber på skolen og i ledelsen skape for elevene. Politikerne skal legge til rette for at de kan gjøre den jobben til det beste for barna. Det er også foreldrenes oppgave å sørge for at barnet/ungdommen kommer uthvilt på skolen, med næringsrik mat i kroppen, med et positivt syn på læring, god oppdragelse og uten så store bekymringer at det påvirker dagen. Det er derfor viktig med et samarbeid mellom skole og hjem. Lærere og foreldre er de personene elevene ser mest i oppveksten og er derfor de viktigste rollemodellene for barn og unge slik jeg ser det. Alt læreren og foreldrene gjør har en betydning og påvirkning på barn og ungdom.

Vil du at barnet ditt skal trives på skolen og glede seg til å begynne på skolen igjen etter ferien? Selvfølgelig vil du det. Det gjør også alle de andre foreldrene i klassen og på skolen til barnet ditt. Det vil si at hvis du som forelder er en god rollemodell for barnet ditt ved å være ikke dømmende ovenfor andre barn og foreldre, så kan det i seg selv bidra til mindre mobbing og flere vennskap. Husk at dårlige holdninger har lett for å spre seg og det handler ikke bare om at ditt barn skal ha det bra, men at alle barn er like viktige og verdifulle. Alle barn har rett til å være seg selv. Alle barn har like mye rett til å lære. Alle barn har like mye rett til å trives på skolen. Alle barn er gode nok! Hvis alle bidrar, så vil flere glede seg til skolestart. 🙂

Læreren er som nevnt en av barnas viktigste rollemodeller og ikke minst den personen som skal lære barna våre det meste som har med det faglige å gjøre. MEN, andre ting som er vel så viktig for at læreren skal få formidlet fag. Lærerens evne til klassestyring, å se den enkelte elev sine behov, veilede og å inneha en viss oppdragende adferd i form av gode rutiner, regler, grenser, konsekvenser. Dette har også en påvirkning på barnet og dens evne til å ta i mot både sosial og faglig læring.

Jeg ønsker alle barn og unge et læringsrikt og spennende nytt skoleår med vennskap, fine minner og gode rollemodeller rundt seg.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten, eier og gründer av Diameta og Go´nok.

 

8. juni 2017
av Trine
0 kommentarer

Tett på terroren i London

Jeg var nylig i London fra 3-6. juni. London badet i sol på lørdag og livet var godt å leve. Dagen var spekket med sightseeing, shopping, god mat og toppet med Champions League finale på en ekte Londonpub på kvelden. En av mine favoritthobbyer er å reise – det gir meg en frihetsfølelse og utrolig mange gode minner. Bare det å tusle rundt og se, oppleve og suge inn atmosfæren gir meg utrolig mye. Lørdag var fantastisk!

Søndag ble stemningen en helt annen. Det var terrorangrep i London. Jeg kunne ikke tro det med en gang og ble ganske sjokkert må jeg innrømme. Jeg var rask til å svare alle som sendte bekymret meldinger både på SMS og FB. Dagen før gikk jeg forbi 10 Downing Street og plutselig så jeg Theresa May på nyhetene tale til folket om denne grufulle hendelsen. Et viktig utdrag fra talen i mine øyne: ” It will only be defeated when we turn people’s minds away from this violence and make them understand that our values – pluralistic British values – are superior to anything offered by the preachers and supporters of hate”.

Det å være så tett på terror gjør noe med hvordan jeg tenker og føler. Det var bare 700 meter fra hotellet til Borough Market og derfor måtte hotellet ta i mot folk til frokost som var blitt evakuert fra sine hoteller i området der det skjedde. Stemningen var både rar og trist på en gang. Det var lite mennesker ute denne søndagsmorgenen, noe som kanskje ikke var så rart. Etter hvert som dagen gikk, kom det flere og flere mennesker ut, men stemningen var helt annerledes enn på lørdag. Politiet var mye mer synlig i gatene og det virket som om folk kikket seg litt ekstra over skuldrene og var på vakt. For å være helt ærlig så virket folk redde…! Men livet går jo videre, også etter slike angrep til tross for at tankene går tilbake til ofrene og deres familier. Dette ble en annerledes tur. Det ble mer sightseeing, tusling og opplevelser men med terroren tett på.

Media oppfordrer til å leve som vanlig, og det er jo for så vidt viktig. Jeg vet at folk har blitt mer bevisste når de velger reisemål på grunn av terrorfaren og det er helt forståelig. Det er trist at det har blitt sånn og det er trist hvis det fortsetter sånn.

Jeg håper at de som er ledere i vår verden vil gjøre noe for å endre på dagens situasjon. Jeg har tro på det Theresa May sa i sin tale. Snu folks tanker vekk fra vold og få dem til å forstå at det pluralistiske verdigrunnlaget i samfunnet er overlegent dem som taler og støtter hat.

For meg er det ingen tvil om at vi trenger mye mer forebygging på flere plan og fra tidlig alder. Vi trenger mer bevisstgjøring og (ut)dannelse om å leve sammen og skape gode relasjoner i flerkulturelle samfunn. Dette kan alle bidra med ved å bry oss mer om hverandre og gi hverandre positiv oppmerksomhet istedenfor sårende kommentarer og hatefulle handlinger. Vær bevisst ditt samfunnsansvar du også, det er MYE viktigere i dagens samfunn enn du tror. Det er ikke uten grunn at de store talerne verden over ofte snakker om å komme sammen for fred. JA, dette er store ord, men blir ordene så store at folk ikke klarer å ha fokus på det i hverdagen – ikke vet jeg, men noe må gjøres.

Trine ♥

En annen hobby jeg har er å ta bilder, her er noen fra London-turen. Følg meg på Instagram for flere bilder trine_gonok:

Notting Hill

Kensington gardens

Big Ben

Notting Hill door

Westminster Abbey

Mayfair café

19. mai 2017
av Trine
11 kommentar

SKJERP DERE og skaff dere en bedre selvfølelse!

 

Jeg var på et foredrag for noen uker siden. Der var temaet; tre viktige elementer for å lykkes i en bedrift. Det var visstnok Harvard Business School som hadde forsket på hva firmaer med STOR suksess gjør i forhold til andre.

Her er de tre elementene slik jeg forstod dem:

  1. Gjør hverandre gode og hjelp hverandre til å lykkes. Dette skaper en sterk kultur i firmaet.
  2. Fortell gode historier som igjen forteller hva firmaet står for.
  3. Identitet og ideologi – hvilken posisjon skal firmaet ha i markedet.

Summen av dette skaper suksessfulle bedrifter! 

Jeg har tenkt litt på dette i ettertid og det som forundrer meg veldig er at det er svært få mennesker som lever etter dette på privaten. Hva med å gjøre om disse tre elementene til å gjelde hver enkelt av oss – jeg tror det vil ha en enorm påvirkning på samfunnet vårt. Les de tre elementene på nytt og tenk deg samfunnet vårt.

  1. Gjør hverandre gode og hjelp hverandre til å lykkes: Jeg trenger ikke å gå langt for å få fullstendig ERROR på den fronten. Jeg leser daglig i sosiale medier det stikk motsatte. Hva er det med folk som rakker ned på andre – kritiserer hverandre over en lav sko uten å tenke på at det de selv skriver og sier også slår tilbake på dem selv. Det samme gjelder ute blant folk – stygge blikk, ekle kommentarer – hvisking og tisking. Hvor ble det av oppdragelse? Det burde faktisk vært konsekvenser for så dårlig oppførsel! Hva lærer du barn og ungdom når du holder på sånn??? Det er ikke rart det blir mye mobbing i skolene når de voksne oppfører seg som idioter!!! En annen ting som viser meg at vi ikke klarer å leve etter dette i Norge; Folk sammenligner seg med andre HELE tiden og er så misunnelige at de ikke klarer å si hyggelige ting til hverandre en gang. Jeg må bare si SKJERP DERE og skaff dere en bedre selvfølelse. Det skaper ikke en sterk kultur i samfunnet at vi ikke klarer å unne andre å ha det bra. Slutt å døm andre mennesker, du VET ikke hvordan folk egentlig har det før du blir kjent med dem. Prøv heller å gjøre hverandre gode og hjelp hverandre, så skal du se at gode ting skjer.
  2. En god historie starter med oss selv. TØR å fortelle DIN historie fordi DU er unik. TØR å være deg SELV! Det er faktisk ingen som er akkurat sånn som deg. Dette burde være det mest spennende i møte med andre mennesker. Her kan vi alle anerkjenne hverandre for den vi er selv om vi er ulike. Tenk hvis alle hadde vært helt like, det hadde jo vært gørrkjedelig. Det er mye mer spennende at vi som samfunn kan bruke alle de unike og spesielle menneskene som finnes sånn dem er skapt. Ikke sett noen i bås, men finn og se egenskapene og talentene til den enkelte. Dette starter allerede som barn og det er der de små frøene av historier blir sådd. Så heller frø som kan bli til gode mennesker som vil hverandre godt.
  3. Da kommer jeg over på det siste som handler om identitet og ideologi. Vi har alle vår egen identitet. Det kan vi enkelt se på fingeravtrykk og vi er fra naturens side ment å være forskjellige. Anerkjenn forskjellighet og la folk få lov til å ha sin egen forståelse av verden uten å dømme – når det er sagt så må vi som samfunn følge visse regler sånn at det føles trygt å bo i samfunnet vårt.

Jeg tenker vi fint kan bruke disse tre elementene ikke bare i bedrifter, men også som leveregler!

Jeg vet med meg selv at jeg fikk en helt annen gnist i meg da jeg fant min passion. Jeg vet også hvor glad og stolt jeg blir for å få anerkjennelse for det jeg gjør, selv om jeg inni meg selv vet at jeg gjør en viktig jobb. Jeg vet også at jeg kan bli lei meg hvis jeg ikke får anerkjennelse av folk jeg skulle ønske å få anerkjennelse fra. Dette er faktisk basisbehov i oss mennesker. Vi visner om vi ikke blir vannet.

Jeg har en oppfordring til dere som leser dette. Gi mer anerkjennelse til folk rundt dere, se og lytt til hverandre, gjør hverandre gode og hjelp hverandre til å lykkes.

Trine ♥

22. mars 2017
av Trine
0 kommentarer

«Ikke mobb kameraten min»!

Både barn, ungdom og voksne opplever mobbing (direkte eller indirekte) enten det er i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen eller i fritida; og sosiale medier er dessverre med på å forverre dette for mange. Jeg skal ikke skrive så mye om på hvilke arenaer mobbing befinner seg, eller hvor forferdelig det er for dem som blir utsatt for det – for det er det definitivt, men mer om noe som kan bidra til å redusere mobbing.

I min jobb har jeg møtt mange barn, ungdom og voksne som opplever å bli mobbet. Jeg har også møtt folk som utøver mobbing. Lav selvfølelse, manglende kommunikasjon og sosial kompetanse kan være fellestrekk om du er en som mobber eller en som blir mobbet.

Endel mennesker som mobber andre kan til tider slite med hvordan de på en god måte kan kommunisere med andre. Dette gjelder også dem som opplever å bli mobbetJeg prøver ikke å bagatellisere mobbing, men tror endel saker kunne vært unngått med bedre kommunikasjon og sosial kompetanse i en tidlig fase i livet.

Dårlig kommunikasjon mellom mennesker kan føre til misforståelser som gjør at folk kan oppleve en situasjon som mobbing selv om det i utgangspunktet ikke er ment som dette. Hvis situasjonene gjentar seg over tid så kan dette føre til at personen for eksempel føler seg ekskludert, ikke god nok, annerledes etc. og bli til en alvorlig sak. 

Dette kan fort tære på selvfølelsen og bli et problem for dem det gjelder.

Et viktig element i kampen mot mobbing, i tillegg til å lære gode verktøy for å ha en god selvfølelse, er derfor å styrke den sosiale kompetansen og evnen til å kommunisere med andre på en god måte. Det vil føre til at folk fungerer enda bedre i sosial omgang og fungerer godt om det er på skole eller i jobb.

En annen viktig ting som ikke kan sies nok! Vi voksne er rollemodeller for barn, så tenk deg godt om før du snakker nedsettende om andre. Det kan være naboen din, venninna di, en kollega, andres barn, en på TV, en i bilen ved siden av, svigermor eller partneren din.

Trine Øfsti Bråten står bak trinesblogg.no og organisasjonen Go´nok. Hun er også gründer og eier av Diameta, som har Norges største team av proffe fagfolk som jobber med selvfølelse. I tillegg til selvfølelse lærer vi bort viktige verktøy i forhold til kommunikasjon og sosial kompetanse på våre kurs. Vi mener at for å begrense mobbing, så må det satses mer på forebygging!! Dette er like viktig for alle – da vil barn og unge bli mer selvstendige slik at de klarer å håndtere hverdagen og utfordringer på egen hånd.

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten

 

7. mars 2017
av Trine
1 kommentar

Det er TØFT å være gründer

Jeg holdt et foredrag om å være gründer for 10. trinn på en skole i Oslo, der jeg fortalte om hvor fint det er å være gründer og få lov til å holde på med noe jeg selv har skapt – og det er jo TØFT, men det var også viktig å fortelle dem at det ER tøft.

Jeg er en gründer innenfor sosialt entreprenørskap, som har startet noe for meg selv, i Norge!!!

Norge er et rikt land med mange muligheter for vi har jo tross alt olja, NAV og Innovasjon Norge.

Allikevel opplever jeg som mange andre, utfordringer med å drive for meg selv. Det er rett og slett altfor dårlige rettigheter for gründere (synes jeg). Jeg har hittil hatt et enkeltpersonforetak noe som i seg selv er en stor risiko. Jeg har hverken rett på sykepenger uten å betale en formue i forsikringer eller dagpenger om jeg skulle risikere å ikke lykkes med det jeg gjør.

Når firmaet vokser og man trenger flere mennesker, så er det altfor stor risiko å ansette noen i et enkeltpersonforetak. Derfor er man nødt til å starte et AS. Dette gjør ting veldig raskt MYE mer komplisert og det koster MYE mer å drive et AS enn et Enkeltpersonforetak. Der er det arbeidsgiveravgift, OTP, feriepenger, regnskapsfører, revisor, forsikringer, avtaler, vedtekter, stiftelsesdokumenter og gud vet ikke hva annet man skal passe på. Bare jobben med å passe på alt dette tar alt for mye tid og hvis du  skal ha noen til å gjøre jobben for deg, så koster det altfor mye penger…. Jaja…

Jeg skulle virkelig ønske at det var lettere å starte for seg selv i Norge. Nå som oljenæringen er på en nedadgående kurve, så trenger vi folk som tør å satse. Resultatet av bedre rettigheter for gründere blir forhåpentligvis at man ikke trenger å satse hus og hjem, ta opp ekstra lån, få inn investorer eller få støtte fra Innovasjon Norge (det å få støtte fra Innovasjon Norge er i seg selv et kunststykke). I Tyskland får man visst seks år skattefritak hvis man starter for seg selv fikk jeg høre her forleden, og ikke vet jeg om det er sant, men DET hadde vært noe det kjære politikere. Da hadde man kanskje ikke trengt å ta opp personlige lån og man hadde sluppet (i en startfase) å betale tilbake halve inntekten til ”systemet” som ikke bidrar til trygghet og rettigheter for enkeltpersonforetak i hvertfall. Det ER faktisk ikke rart folk ikke TØR å bli gründere i Norge.

Jeg har skapt noe som jeg vet kan gjøre en forskjell for andre menneskers liv, det kalles å være en sosial entreprenør og dette er noe jeg virkelig liker å gjøre. Jeg brenner så mye for det jeg driver med at jeg til tider blir ganske sliten, men det er prisen man må betale for å være en gründer med voksesmerter og tro på produktet sitt. Jeg er privilegert som har funnet mitt kall her i livet, det er jeg veldig takknemlig for og jeg storkoser meg i jobben min. Jeg skulle bare ønske det var bedre rettigheter og mer trygghet for gründere som tør å satse, og jeg vet jeg snakker for flere enn meg selv. Enda mer utfordrende er det å være en sosial entreprenør, da effekten av for eksempel forebygging som vi holder på med ikke viser seg samfunnsmessig før om mange år. Her bør det ses mer på hvilken verdi det skaper for enkeltmennesket, er min mening. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg enten kunne trylle eller at politikerne tar gründerne og ikke minst sosiale entreprenører mer på alvor!

Til slutt: En gründer kan ikke kunne alt selv og da er det fint å få hjelp fra andre til rådgivning, mentoring, coaching, veiledning og strategi tenking. Jeg er så takknemlig for dere som allerede har bidratt og kommer til å bidra i oppbyggingen og videreutviklingen av Diameta som nå er Norges største team med proffe fagfolk som jobber med selvfølelse (i alle aldre) og organisasjonen Go´nok. Det hadde ikke gått uten deres hjelp. Ønsker meg like god hjelp i fremtiden. 🙂

Trine ♥

Bilder Guri2

11. april 2016
av Trine
0 kommentarer

Hvorfor er det slik at alle fag teller like mye på vitnemålet?

Først og fremst – et fag som absolutt burde bli satt inn på timeplanen allerede fra første klasse, men som ikke burde måles i karakter er selvfølelse. Hvem er jeg, hva føler jeg om meg selv, mestring, motivasjon, vennskap, kommunikasjon, verdier, holdninger, empati, følelser, tanker, psykisk helse, fysisk helse, følelsesmestring, konflikthåndtering, gode verktøy i hverdagen, mestring av livet etc. Dette kaller jeg grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning for videre utvikling og læring.

Alle barn og ungdom skal lære seg basiskunnskaper på skolen og basisfag er viktige. Når det gjelder fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og diverse valgfag så er det veldig viktig å lære seg dette for dannelsen av hele mennesket, men ikke i alle sammenhenger avgjørende for om du klarer deg videre i livet. Endel av disse fagene er også basert på talent. Noen mennesker er rett og slett ikke så musikalske som andre eller har et talent innen idrett.

I følge folkehelserapporten 2014 så er det mellom 150 til 200 000 barn og unge som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Hvis vi topper dette med alle dem som stresser med karakterpress, så blir nok tallet betydelig større.

Kunnskapsløftet 2006: Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Det som er viktig for videre utvikling og læring er forskjellig fra et menneske til et annet. Det vil også evnen til å få gode karakterer i alle fag som teller p.t. for å komme seg videre i livet. Det er ikke alle som klarer å få 5 i kroppsøving. Det er veldig leit for en elev som ”må ha” 5 i kroppsøving for å komme seg inn på skolen han/hun vil gå på, og som ikke får det til. Hva gjør det med mestringsfølelsen til eleven? For noen er det mer enn nok å mestre alt som skal læres i basisfagene som matte, norsk, engelsk og samfunnsfag. Alle disse ungdommene skal finne sin vei i livet, de skal utvikle seg til selvstendige individer som skal finne sin retning innenfor arbeidslivet. Ja, vi skal lære mye på skolen for å få et godt grunnlag for et godt liv, MEN:

Hvorfor må alle fag telle like mye på vitnemålet?

Dersom en ungdom kommer på skolen uten et godt fundament eller en god selvfølelse, så kan det være en stor utfordring å konsentrere seg, lære nye ting, være en god venn eller oppføre seg bra mot andre. 

Trine ♥

Trine Øfsti Bråten

Trine Øfsti Bråten

Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: